Personside - 86

---

Annet navn: Torfinn Bårdsson på Sira.^6,5,4
Torfinn ble født ca. 1663.^7,4
Torfinn giftet seg med Olov Gunnarsdotter på Bjørbakken.^2,8,9
Han og Olov var brukere på lnr. 112, Syltebø, Eresfjord, i 1701. Bård Torfinnsson bodde også der.^7,9

Bård Bårdsson fikk ½ våg med bygselrett på Reiten, Sira, Eresfjord, den 8. oktober 1701 av Bård Torfinnsson på Sira. Bård Torfinnsson møtte på tinget sammen med kona, Mali Persdotter, og sine sønner Knut Bårdsson (trolig Knut Bårdsson på Solhjell) og Torfinn Bårdsson, og med deres samtykke gav Bård sin syke og vanhelsede sønn jorden som forskudd på arv.^6,4

Han var arving ved skiftet etter Bård Torfinnsson på Sira den 17. september 1703: 4 daler 3 ort 12 skilling, pluss 12 daler etter fordring, utlagt i 3,6 mark odelsjord i bruket (1–3–4) o.a.¹⁰

Han bevitnet at Aslak Bårdsson solgte 2 våger på Sirareiten den 4. januar 1717 til Anna Katarina Mortensdotter Schultz.⁴

Torfinn Bårdsson på Syltebø ble stevnet av Guttorm Persson på Syltebø til tinget i Eresfjord den 23. oktober 1719. Vitner: Per Persson i Langelia o.a.¹¹

Han var kreditor ved skiftet etter Aslak Bårdsson på Reiten den 12. april 1723: 2 daler 1 ort 9 skilling.¹²

Han var kreditor ved skiftet etter Per Jonsson på Utbogge den 7. mai 1728: 1 ort 8 skilling, hvorav han fikk 22 skilling.¹³

Han var arving ved skiftet etter Olov Gunnarsdotter på Syltebø den 3. juni 1729: 47 daler 1 ort.¹⁴

Tore Aslaksson på Bjørbakken, Torfinn Bårdsson på Syltebø og Ørjar Knutsson i Langelia solgte 18 merker (med bygselrett) på bnr. 4, Nedre Myklebostad, Vistdal, den 2. desember 1736 til Lars Persson på Myklebostad. Kjøpesum: 10 daler. Jorden var arv etter selgernes avdøde nevø, Ørjar Knutsson (d.y., s.d.). Ørjar (d.e.) var farbror, mens de to andre var gift med søstre av mora. Skjøtet ble tinglyst 12. juli året etter.^1,15,8 Fellestunet brant i 1741 på Syltebø, Eresfjord. Torfinn fikk to års skattefritak for å kunne bygge opp igjen. Etter ham overtok sønnen Knut.¹⁶

Torfinn døde ca. 1742.⁴

     Navnet hans ble skrevet Torfind Syltebøen i 1723.³

---

Marit ble født ca. 1704, kanskje på Ljørvoll eller Syltebø (i så fall utenom ekteskap).^1,2

Marit døde i 1783 på Syltebø, Eresfjord.¹

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset V (s. 240) var Knut Torfinnsson på Syltebø gift med Marit Knutsdotter på Syltebø, og hun var mor til Torfinn Knutsson og Ivar Knutsson, men det er feil.¹

---

Torfinn ble født ca. 1747.^7,3 I manntallet av 1762 står Torfinn Knutsson hos Knut Torfinnsson og Ingebjørg Ivarsdotter på lnr. 112, Syltebø, Eresfjord.^6,4
Torfinn giftet seg i 1776 med Ingebjørg Bergsveinsdotter på Stubøen.^7,8,4
Han og Ingebjørg bodde på lnr. 112 i 1783. Han overtok som bruker etter faren, kanskje omkring 1780.^2,4

Han var fadder ved dåpen til Ivar Jonsson Syltebø den 13. april 1783 i Rød kyrkje, Nesset.²

Torfinn og Ingebjørg hadde Anders Knutsson og Ågot Eriksdotter o.a. i tjeneste i 1801.⁷

I folketellingen av 1801 står Torfinn og Ingebjørg som brukere på lnr. 112. Mats Toresson bodde også der. Mats var innerst. Etter Torfinns død overtok Ingebjørg.^7,4

Han var kreditor ved skiftet etter Mats Toresson Solhjell den 28. april 1806 på Syltebø, Eresfjord: 59 daler.⁹

Torfinn døde i 1812 på Syltebø.^3,8 Han ble jordfestet den 20. september 1812 på Eresfjord kyrkjegard.³ Skiftet etter ham og Ingebjørg ble sluttet den 1. september 1824. Arvinger: Tølløv Toresson på Syltebø, Olava Bårdsdotter, Sirina Fredrikka Andersdatter, Ola Torfinnsson i Hommelbukta, Erik Persson på Slenes, Lars Persson, Erik Knutsson Sira, Per Knutsson Sira, Ågot Eriksdotter på Frisvoll, Anne Knutsdotter på Hjellen, Knut Andreas Ivarssen, Søren Ivarssen, Johan Gjerding Ivarssen, Gjertrud Karina Knutsdatter på Moldeneset, Knut Ivarsson på Husby, Jon Aslaksson i Hagen, Erik Aslaksson i Hagen, Erik Olsson på Naustøra, Olov Olsdotter på Eresfjordsøra, Ola Ivarsson på Ødegård, Anders Ivarsson på Ødegård, Brit Ivarsdotter på Husby, Aslak Olsson på Inner-Mittet, Ola Olsson på Myklebostad, Gjertrud Olsdotter i Eikesdal, Ola Olsson Hagen, Auden Olsson på Nerland, Åmund Olsson på Nauste, Knut Ivarsson på Nerland, Inger Ivarsdotter, Mari Bergsveinsdotter på Stubøen, Magrete Bergsveinsdotter, Hans Larsson på Bogge, Bergsvein Larsson på Bogge, Pål Larsson på Bogge, Børre Persson, Ingeborg Persdotter, Ildri Larsdotter, Ingrid Pålsdotter på Stubøen og Ildri Pålsdotter på Indre Skorga. Torfinn og Ingebjørg hadde opprettet gjensidig testament i 1801. Aktiva: 602 daler 17 skilling. Arv: drøyt 367 daler (minus arveavgift).¹⁰

     Navnet hans ble skrevet Torfind Knudsen Syltebøen i 1812.³

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset V (s. 240) var Knut Torfinnsson på Syltebø gift med Marit Knutsdotter på Syltebø, og hun var mor til Torfinn Knutsson og Ivar Knutsson, men det er feil.⁴

---

Ivar ble født ca. 1757 på Syltebø, Eresfjord.¹ Han ble konfirmert i 1778.¹

Ivar døde i 1783, uten livsarvinger.^1,2

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset V (s. 240) var Knut Torfinnsson på Syltebø gift med Marit Knutsdotter på Syltebø, og hun var mor til Torfinn Knutsson og Ivar Knutsson, men det er feil.¹

---

Annet navn: Ingebjørg Bergsveinsdotter på Stubøen.^4,5,8
Ingebjørg ble født ca. 1748 på Stubøen, Nesset.^4,1

Hun var arving ved skiftet etter Bergsvein Sæmundsson på Stubøen den 27. september 1756.⁹

Hun var myndling av Sæmund Larsson på Trollmyra fra 1756.⁴

I manntallet av 1762 står Ingebjørg Bergsveinsdotter hos Pål Johansson og Ildri Persdotter i Nedgarden, Stubøen, Nesset.^5,10
Ingebjørg giftet seg i 1776 med Torfinn Knutsson på Syltebø.^1,2,11
Hun og Torfinn bodde på lnr. 112, Syltebø, Eresfjord, i 1783. Han overtok som bruker etter faren, kanskje omkring 1780.^12,11

Hun var fadder ved dåpen til Bård Jonsson på Syltebø den 7. august 1785 i Eresfjord kyrkje.¹³

Torfinn og Ingebjørg hadde Anders Knutsson og Ågot Eriksdotter o.a. i tjeneste i 1801.¹

I folketellingen av 1801 står Ingebjørg og Torfinn som brukere på lnr. 112. Mats Toresson bodde også der. Mats var innerst. Etter Torfinns død overtok Ingebjørg.^1,11
Ingebjørg giftet seg den 27. desember 1818 med Tølløv Toresson på Solhjell.^2,11

Ingebjørg døde den 22. november 1823 på Syltebø, Eresfjord, som leilending.² Skiftet etter henne og Torfinn ble sluttet den 1. september 1824. Arvinger: Tølløv Toresson på Syltebø, Olava Bårdsdotter, Sirina Fredrikka Andersdatter, Ola Torfinnsson i Hommelbukta, Erik Persson på Slenes, Lars Persson, Erik Knutsson Sira, Per Knutsson Sira, Ågot Eriksdotter på Frisvoll, Anne Knutsdotter på Hjellen, Knut Andreas Ivarssen, Søren Ivarssen, Johan Gjerding Ivarssen, Gjertrud Karina Knutsdatter på Moldeneset, Knut Ivarsson på Husby, Jon Aslaksson i Hagen, Erik Aslaksson i Hagen, Erik Olsson på Naustøra, Olov Olsdotter på Eresfjordsøra, Ola Ivarsson på Ødegård, Anders Ivarsson på Ødegård, Brit Ivarsdotter på Husby, Aslak Olsson på Inner-Mittet, Ola Olsson på Myklebostad, Gjertrud Olsdotter i Eikesdal, Ola Olsson Hagen, Auden Olsson på Nerland, Åmund Olsson på Nauste, Knut Ivarsson på Nerland, Inger Ivarsdotter, Mari Bergsveinsdotter på Stubøen, Magrete Bergsveinsdotter, Hans Larsson på Bogge, Bergsvein Larsson på Bogge, Pål Larsson på Bogge, Børre Persson, Ingeborg Persdotter, Ildri Larsdotter, Ingrid Pålsdotter på Stubøen og Ildri Pålsdotter på Indre Skorga. Torfinn og Ingebjørg hadde opprettet gjensidig testament i 1801. Aktiva: 602 daler 17 skilling. Arv: drøyt 367 daler (minus arveavgift).¹⁴

     Navnet hennes ble skrevet Ingeborg Bersvendsdatter Syltebøen i 1824.³

---

Aslak ble født i 1763 på Øverås, Eresfjord.³

Han var fadder ved dåpen til Ivar Jonsson Syltebø den 13. april 1783 i Rød kyrkje, Nesset.¹

Han ble trolig kalt korporal Åse i 1790.⁴

Corp: Aase kjøpte ved skifteauksjonen etter Knut Olsson Helland den 25. mai 1790: langhøvel (1 ort).⁵

Aslak fikk barn med Gunnhild Olsdotter på Grønfeta i 1793.^3,6 Aslak Bårdsson Åse var sersjant i 1794.²
Aslak giftet seg i 1795 med en uregistrert person.⁷
Han bodde på Sira, Eresfjord.³

Aslak Bårdsson Åse gav bygselseddel på Gauprøra, Vistdal, til Jon Olsson på Gauprøra den 28. oktober 1812.⁸

Aslak Bårdsson Åse gav bygselseddel på 1 pund 16 merker på bnr. 1, Hoem, Eresfjord, til Ivar Jonsson Syltebø den 24. oktober 1821. Åse handlet som forstander for Eresfjord kyrkje.⁹

Aslak døde den 25. desember 1841 på Sira.⁷

---

Bård ble født ca. 1623 på Nedre Myklebostad, Vistdal.^7,8
Bård giftet seg med en uregistrert person.⁹
Annet navn: Bård Torfinnsson på Myklebostad, nevnt 1663.^10,7 Han eide ½ våg på Myklebostad, Vistdal, i 1663.¹⁰ Bård tjente på bnr. 1, Nedre Myklebostad, Vistdal, i 1665. Han hadde vært soldat.⁷
Han var bruker på Reiten, Sira, Eresfjord, fra 1666. Skyld: 2 våger.^11,12,13,4 Han var lagrettemann i Eresfjord iallfall 1678, 1688 og 1689.^3,14,15

Han var verge ved skiftet etter Per Torfinnsson på Ødegård den 27. september 1686.¹⁶

Bård Torfinnsson kjøpte 2 våger med bygselrett på Sirareiten den 14. januar 1693. Skjøtet ble tinglyst 21. januar.¹⁷
Bård giftet seg ca. 1694 med Mali Persdotter på Nauste.^18,1,19,4 Mali Persdotter og Bård Torfinnsson på Sira ble stevnet av Tomas Larsson til tinget i Eresfjord den 4. juli 1695. Hun skyldte 3½ daler i korn etter sin forrige mann, Knut på Nauste. Hennes nye mann, Bård, mente at ettersom Mali ikke hadde innløst noe i dødsboet, burde de være fri, men hun ble dømt til å betale.^19,20
Han og Mali var brukere på Sirareiten i 1701. Aslak Bårdsson og Ola Knutsson bodde også der. Etter Bårds død overtok sønnen Aslak.^8,21 Bård Torfinnsson på Sira gav ½ våg med bygselrett på Sirareiten den 8. oktober 1701 til Bård Bårdsson. Bård Torfinnsson møtte på tinget sammen med kona, Mali Persdotter, og sine sønner Knut Bårdsson (trolig Knut Bårdsson på Solhjell) og Torfinn Bårdsson, og med deres samtykke gav Bård sin syke og vanhelsede sønn jorden som forskudd på arv.^1,21

Bård døde ca. 1703 på Sira, Eresfjord.^18,4 Det ble holdt skifte etter ham den 17. september 1703. Kreditorer: Ola Knutsson og Tomas Larsson o.a. Arvinger: Mali Persdotter, Knut Bårdsson, Torfinn Bårdsson, Aslak Bårdsson, Bård Bårdsson og Ola Bårdsson. I boet var ½ våg odelsjord med bygselrett i bruket, dyr, 24 tønner havre, halvparten i et fjørnfar med seil, flamsk åkle, gammel kåpe, rødt boisskjørt, o.a. Aktiva: 127 daler 1 ort 16 skilling. Passiva: 78–2–16. Arv: 48–3–0.²²

---

Knut giftet seg før 1680 med Mali Persdotter på Øverås. Hun var gift ved skiftet etter faren.^1,4,5
Han og Mali var brukere på Nauste, Eresfjord, i 1687. Bruket var på 1 våg 20 merker (1/3 av gården). Enka (Mali) hadde overtatt i 1693.^2,6,3

Mali Persdotter og Bård Torfinnsson på Sira ble stevnet av Tomas Larsson til tinget i Eresfjord den 4. juli 1695. Hun skyldte 3½ daler i korn etter sin forrige mann, Knut på Nauste. Hennes nye mann, Bård, mente at ettersom Mali ikke hadde innløst noe i dødsboet, burde de være fri, men hun ble dømt til å betale.^1,7

     Knut på Nauste og Knut Persson kan ha vært samme person.

---

Annet navn: Guri Tølløvsdotter på Horne.³
Guri ble født ca. 1752 på Horne, Eresfjord.²
Guri giftet seg i 1781 med Didrik Olsson på Nauste.^3,1

Hun var fadder ved dåpen til Ivar Jonsson Syltebø den 13. april 1783 i Rød kyrkje, Nesset.¹

Didrik og Guri hadde Ingeborg Olsdotter i tjeneste i 1801.⁴

Guri døde den 14. mai 1822.³

---

Didrik ble født ca. 1751 på Nauste, Eresfjord.⁴ Han var selveier på Vestre Holen, Nauste, Eresfjord, fra 1772 til 1812. Han overtok etter stemora og hennes nye mann. Didriks sønn Tollev tok over i 1812.³

Han var fadder ved dåpen til Marit Jonsdotter den 11. juni 1780 i Eresfjord kyrkje.⁵

Didrik giftet seg i 1781 med Guri Tølløvsdotter på Horne.^3,1

Han var kreditor ved skiftet etter Jon Nilsson på Nerland den 14. februar 1788: 2 ort 8 skilling.⁶

Han var verge for Olov Aslaksdotter på Nauste i 1790.⁷

Didrik og Guri hadde Ingeborg Olsdotter i tjeneste i 1801.⁸

Didrik Olsson på Nauste var vurderingsmann i Eresfjord tinglag iallfall 1806 og 1808.^9,2

Han var verge for Synnøv Lassesdotter på Naustøra i 1808.²

Han var kreditor ved skiftet etter Ivar Knutsson på Naustøra den 1. februar 1809: 4 daler i grunnleie for 1806 og 07.²

Didrik døde i 1815.³

     Navnet hans ble skrevet Didrich Olsen Nøste i 1790.⁷

---

Hun bodde på Bogge, Eresfjord, i 1677.¹ På høsttinget 1677 ble Marit Persdotter på Bogge bøtelagt 1 daler for stevnefall. Hun hadde slått Marit Olsdotter på Bogge og ikke møtt i retten da saken kom opp.¹

---

Annet navn: Ola Jonsson på Bogge.⁴
Ola ble født ca. 1642 på Innbogge, Eresfjord.⁴
Han var bruker på Ernes, Eresfjord, fra 1669. Han drev fremdeles gården i 1701. Etter ham overtok sønnen Kristen.^1,5 Han var vurderingsmann i i Eresfjord tinglag i 1683.³

Han var verge ved skiftet etter Ivar Jonsson på Bogge den 14. april 1690.⁶

---

Ola ble født ca. 1648 på Innbogge, Eresfjord.¹

Ola døde etter 1664.¹

---

Lars ble født ca. 1746 på Nauste, Eresfjord.^5,4
Lars giftet seg i 1765 med Inger Knutsdotter på Ødegård.^3,6,7
Lars og Inger var brukere på Haugen, Nauste, Eresfjord. Han tok over etter faren.⁷
Lars giftet seg i 1776 med Marit Olsdotter på Rød.^5,7

Han var fadder ved dåpen til Marit Jonsdotter den 11. juni 1780 i Eresfjord kyrkje.⁸

Lars Eriksson på Nauste var vurderingsmann i Eresfjord mellom 1788 og 1806.^9,1,2
Han og Marit var brukere på Haugen i 1801. Etter at Lars var død, overtok sønnen Erik.^5,7,10

Lars døde i 1809 på Nauste.⁴

     Navnet hans ble skrevet Lars Erichsen Nøste i 1789.¹

---

Annet navn: Inger Knutsdotter på Ødegård.⁵
Inger ble født ca. 1743 på Litle Bergsethjellen, Vistdal.⁴
Inger giftet seg i 1765 med Lars Eriksson på Nauste.^2,3,5
Hun og Lars var brukere på Haugen, Nauste, Eresfjord. Han tok over etter faren.⁵

Hun var arving ved skiftet etter Knut Torfinnsson på Ødegård den 7. mai 1766: 3 daler 2 ort 8 skilling.⁶

Hun var arving ved skiftet etter Ola Kristensson på Stranda den 12. desember 1767: 1 ort 7 skilling.¹

Hun var fadder ved dåpen til Ingeborg Olsdotter på Naustøra den 7. januar 1770 i Eresfjord kyrkje.³

Inger døde i 1774 på Nauste, Eresfjord.⁵

---

Knut ble født ca. 1702 på Litle Bergsethjellen, Vistdal.⁵
Knut giftet seg med Kari Knutsdotter.⁵
Knut Torfinnsson kjøpte 1 våg (med bygselrett) i Herut, Litle Bergsethjellen, Vistdal, i 1722. Selgerne var hans foreldre. Skjøtet ble tinglyst 11. juli. Gården ble også kalt Ødegård.⁵

Han var arving ved skiftet etter Torfinn Persson og Anne Olsdotter på Ødegård den 3. juni 1729: 8 daler 2 ort 13 skilling pluss 6 daler i resterende hjemmefølge.⁶

Knut Torfinnsson på Ødegård var lagrettemann i 1729 og 1763.⁷
Knut giftet seg med Ingebjørg Olsdotter på Bergset.⁷ Knut Torfinnsson på Ødegård ble i 1732 bøtelagt 6 daler for ærekrenkende skjellsord mot Per på Hjellen (trolig Per Persson).⁷

Ola Gunnarsson på Bergset og Knut Torfinnsson på Ødegård gav bygselseddel på 1 våg 1 pund 14 merker på bnr. 3, Litle Bergsethjellen, Vistdal, til Lasse Olsson på Moen den 6. juni 1734.^3,8

Knut trolovet seg med Brit Justsdotter på Straume den 16. februar 1738 i Eid i Romsdal, om aftenen.⁹
Knut giftet seg den 17. februar 1738 i Eid kirke i Romsdal med Brit Justsdotter på Straume.^9,10,7

Han var verge for Per Ivarsson og Marit Ivarsdotter på Ødegård i 1738.¹¹

Knut Torfinnsson eide en del i Vistdal kyrkje.⁷

Erik Andersson på Oppdal ble stevnet av Erik Pedersson Lekanger til tinget i Eresfjord den 23. januar 1739. Erik Andersson kom med motsøksmål for ulovlig utkastelse og stevnet blant andre Knut Torfinnsson på Ødegård, Per Persson på Myklebostad og Per Persson på Hjellen som vitner. Erik sa at kirkeeierne hadde gitt ham kår, men det benektet de. Det falt lagtingsdom 17. august, og Erik Andersson fikk frist til sommertinget 1740 om han ville anke. I juli hadde han igjen stevnet prosten, som ikke møtte.^{12,13,14,15,16}

Han var verge for Torfinn Eriksson på Ødegård fra 1746.¹⁷

Lasse Olsson på Ødegård ble stevnet i 1747. Naboen Knut Torfinnsson på Ødegård satt i julen året før ved høysetet i stuen sin. Ved bordet satt også Per Olsson på Bergsethjellen, Erik på Bergset og Lasse. Sistnevntes stesønn Knut Eriksson kom inn, satte seg på en benk ved ovnen og sa til Knut Torfinnsson: «Morbror, har du fått penger av Lasse for gården?» Morbroren svarte «Jammen har jeg det.» Knut Eriksson spurte videre om ikke deres penger var like gode som Lasses. Da for Lasse opp og gikk løs på stesønnen. (Lasses kone, Knut Torfinnssons søster, hadde nylig dødd, og det var ikke igjen rede penger ved skiftet etter henne.) Saken ble utsatt grunnet mangel på vitner, men etter et par utsettelser ble han bøtelagt på høsttinget i 1749.
Gards- og ættesoge for Nesset forteller videre: Svogeren, Knut Torfinnson, var Lasse stadig i strid med utover i 1750-åra. Lasse tok seg til rette både med reiskapen og rettane til Knut. Det enda ofte med tap av både hår og blod for Knut. Lasse brakte fysisk vold og skjellsord. Reknes Hospital og statskassa tente gode pengar på Lasse.
En junisøndag i 1755 ble Knut overrumplet av Lasse, som slo ham i hodet og drog ham etter håret til han blødde fra hodet. Lasse ble dømt for dette.^18,7

Anders Aslaksson kjøpte 1 våg 1 pund 6 merker med 12 merker overbygsel på bnr. 3, Nedre Myklebostad, Vistdal, den 19. oktober 1747 av Tore Eriksson. Tore hadde vært bruker. Kjøpesum: 54 daler. Vitner: Bård Aslaksson på Bergset og Knut Torfinnsson på Ødegård. Skjøtet ble tinglyst 19. oktober året etter.¹⁹

Knud Torfindsøn var kreditor ved skiftet etter Tore Åmundsson på Haustenga den 21. mai 1749: 2 daler.²⁰

Han bevitnet at Erik Bjørnsson Brekka solgte 1 pund 12 merker (hele gården, med bygselrett) i Brekka, Meland, Vistdal, den 25. oktober 1749 til Anders Eriksson i Brekka o.a.²¹

Knut Torfinnsson på Ødegård og Bård Aslaksson på Haugen o.a. (på vegne av Vistdal kyrkje) gav bygselseddel på 1 pund 12 merker på bnr. 5, Nerland, Vistdal, til Jon Nilsson den 29. juni 1752.^22,23

Knud Ødegaarden var kreditor ved skiftet etter Mari Styrkårsdotter på Lange den 9. april 1753: 3 ort.²⁴

Han var forlover for Anders Eriksson i Brekka og Sigrid Justsdotter på Straume, som ble trolovet den 28. juni 1755 i Eid.¹

Knut Torfinnsson på Ødegård ble stevnet av Lasse Olsson på Ødegård til tinget i Eresfjord den 23. oktober 1755. Lasse ville at Knut skulle «giøre Rigtighed til ham» med tanke på skiftebrevet etter Torfinn Persson på Ødegård, hvor siden avdøde Ola Torfinnsson hadde arvet en andel i gården. Knud Torhuus (Knut Eriksson på Turhus eller feilskrift for førstnevnte Knut) møtte og fremviste skjøte av 3. juli 1722, «hvorudi [Knut Torfinnsson] var tilskiødet 1 Vog i Ødegaarden». Lasse bad da om utsettelse til sommertinget.²⁵

Han var forlover for Anders Eriksson i Brekka og Synnøv Olsdotter i Lia, som ble trolovet den 30. september 1759 i Vistdal kyrkje.²⁶

Knut Torfinnsson solgte 1 våg i Herut den 6. juli 1761 til Torfinn Knutsson. Kjøpesum: 80 daler. Knut stod fremdeles som bruker året etter. Da Torfinn døde, gikk bruket tilbake til ham.^27,28
Knut Torfinnsson solgte 1 våg med bygselrett i Herut den 6. juli 1764 til Just Knutsson. (Gården ble også kalt Ødegård.) Kjøpesum: 80 daler. Knut signerte skjøtet i Eidsvåg, hvor det ble tinglyst samme dag.^28,2,29

Knut døde i 1765 på Litle Bergsethjellen.⁷ Det ble holdt skifteregistrering etter ham den 7. mai 1766. Kreditorer: Tore Eriksson på Myklebostad o.a. Arvinger: Brit Justsdotter, Just Knutsson, Knut Knutsson, Brit Knutsdotter på Setra, Anne Knutsdotter på Oppdal, Ingebjørg Knutsdotter på Ødegård, Inger Knutsdotter på Nauste og Ingebjørg Knutsdotter. Aktiva: 171 daler 1 ort 14 skilling. Passiva: 106–3–6. Arv: 64–2–8. De ugifte barna fikk også 30 daler hver i forlodds hjemmefølge.³⁰

     Navnet hans ble skrevet Knud øgaard i 1738.¹¹

     Navnet hans ble skrevet Knud Torfindsen Ødegaarden i 1752.²²

     Ola Kristensson på Stranda var (nest)søskenbarn av Gjertrud Åmundsdotter i Langelia, Ørjar Åmundsson i Langelia, Anne Olsdotter, Ingebjørg Torfinnsdotter på Ødegård, Knut Torfinnsson på Ødegård og Per Torfinnsson i Meringdal.³¹

---

Annet navn: Marit Olsdotter på Rød.^2,4
Marit ble født i 1751 på Rød, Nesset.^2,1
Marit giftet seg i 1776 med Lars Eriksson på Nauste.^1,4
Hun og Lars var brukere på Haugen, Nauste, Eresfjord, i 1801. Etter at Lars var død, overtok sønnen Erik.^1,4,5

Marit døde den 11. mars 1825 på Nauste, Eresfjord.⁴

---

Ivar ble født ca. 1731 på Klokkset, Nesset.⁵ Ivar og Synnøv Hansdotter tjente på Nesset prestegard i 1762.⁶
Annet navn: Ivar Hansson i Spelvika, nevnt 1764.^7,5
Ivar giftet seg den 1. januar 1764 i Eresfjord kyrkje med Olov Aslaksdotter på Nauste.^7,2
Han og Olov bodde på Nauste, Eresfjord, i 1780. De slo seg ned på en husmannsplass der i 1770-årene.^2,1,5

Ivar døde i 1790 på Nauste, som husmann.^5,3 Det ble holdt skifte etter ham den 14. august 1790. Kreditorer: Mari Olsdotter Nauste o.a. Arvinger: Olov Aslaksdotter på Nauste, Hans Henriksson, Ola Henriksson, Gunnhild Henriksdotter på Helle, Mali Henriksdotter, Ivar Jonsson, Hans Jonsson, Inger Jonsdotter, Lars Hansson på Øverås og Synnøv Hansdotter.⁸

---

Olov ble født ca. 1716.⁴
Olov giftet seg med Ola Didriksson på Nauste.³
Olov giftet seg den 1. januar 1764 i Eresfjord kyrkje med Ivar Hansson i Spelvika.^2,1
Hun og Ivar bodde på Nauste, Eresfjord, i 1780. De slo seg ned på en husmannsplass der i 1770-årene.^1,5,6

Hun var fadder ved dåpen til Marit Jonsdotter den 11. juni 1780 i Eresfjord kyrkje.¹

Hun var arving ved skiftet etter Ivar Hansson på Nauste den 14. august 1790.⁷

Hun var myndling av Didrik Olsson på Nauste i 1790.⁸

Olov døde i 1798.⁴

---

Ola ble født ca. 1703 på Helle, Vistdal.⁵

Han var arving ved skiftet etter Ragnhild Olsdotter på Helle den 21. januar 1709: 3 daler 2 ort 19 skilling.⁷

Han var myndling av Ola Ørjarsson på Lange i 1709.⁴

Han var kreditor ved skiftet etter Marit Åmundsdotter på Helle den 8. april 1719: 1 daler 1 ort.⁸

Annet navn: Ola Didriksson på Helle, nevnt 1734.^9,4,10,11 Ola Didriksson på Helle solgte ½ våg (hele gården, med bygselrett) i Brekka, Meland, Vistdal, den 30. desember 1734 til Erik Bjørnsson Brekka o.a. Kjøpesum: 25 daler. Skjøtet ble tinglyst 27. januar.⁹
Ola giftet seg med Marit Olsdotter.¹¹
Ola Didriksson på Helle kjøpte 2 våger 1 pund 16 merker på Nauste, Eresfjord, i 1739.¹¹

Han var verge for Knut Olsson på Ljøsta i 1742.²

Han bevitnet at Bjørn Knutsson i Eikesdal solgte 1 våg 1 pund 12 merker (med bygselrett) på Skaget, Ljøsta, Nesset, den 16. oktober 1744 til Johans Jørnsson på Ljøsta.¹

Han var arving ved skiftet etter Ørjar Knutsson og Mildrid Didriksdotter på Lange den 9. april 1753: 3 daler 3 ort 9 skilling, pluss 1–1–0 etter fordring.¹²

Ola giftet seg med Olov Aslaksdotter på Nauste.¹³

Han var forlover for Jon Tostensson på Øverås og Brit Toresdotter på Setra, som ble trolovet den 31. juli 1757 i Eresfjord kyrkje.³

Ola døde i 1762 på Nauste.¹¹

---

Annet navn: Tore Gunnarsson på Bjørbakken.^5,4,1
Tore ble født ca. 1749.^4,1

Han var arving ved skiftet etter Ildri Persdotter på Bjørbakken den 7. november 1749: 24 daler.⁵

Han var arving ved skiftet etter Gunnar Toresson på Bjørbakken den 26. juni 1755: 9 daler 3 ort 1 skilling.⁶

Han var myndling av Aslak Persson på Syltebø i 1755.⁴

Tore Gunnarsson på Bjørbakken eide halve på Liasetra, Eresfjord, fra 1758 til 1773.⁷

Han var myndling av Tølløv Jonsson på Horne i 1763. Tølløv fordret 7 daler 2 ort på egne og myndlingen Tore Gunnarssons vegne ved skiftet etter Ola Toresson på Bjørbakken.⁸

Han var bruker på bnr. 3, Husby, Eresfjord, fra 1774 til 1803.¹
Tore giftet seg i 1775 med Marit Olsdotter på Nauste.¹
Tore giftet seg i 1786 med Brit Bårdsdotter på Bergset.¹

Han var kreditor ved skiftet etter Mats Toresson Solhjell den 28. april 1806 på Syltebø, Eresfjord: 3 daler.⁹

Tore døde i 1816 på Husby, Eresfjord.¹

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset VIII (s. 364) var Ingebjørg Aslaksdotter på Bjørbakken mor til Tore Gunnarsson på Husby, men det er feil. Ingebjørg var heller ikke fra Nerås, og hun døde ikke i 1763.^1,5

---

Marit ble født ca. 1747 på Nauste, Eresfjord.¹
Annet navn: Marit Olsdotter på Nauste, nevnt 1766.^1,2

Hun var fadder ved dåpen til Marta den 28. september 1766 i Eresfjord kyrkje.²

Marit giftet seg i 1775 med Tore Gunnarsson på Husby.³

Marit døde i 1785 på Husby, Eresfjord.³

---

Marit giftet seg med Ola Didriksson på Helle.¹

Marith Olsdatter var arving ved skiftet etter Endre Toresson og Marit Olsdotter på Steinsvoll den 20. juni 1742: 1 daler 2 ort 21 skilling.⁵

Marith Olsdatter var arving ved skiftet etter Ola Knutsson på Ljøsta den 28. juni 1742: 9 daler 1 skilling. Marit fikk også 1 daler 1 ort i tjenestelønn, 1 ort i innestående arv og 3 daler 1 ort hun hadde lånt faren.⁶

Marit døde ca. 1754 på Nauste, Eresfjord.⁷ Det ble holdt skifte etter henne den 28. juni 1755.⁷

---

Annet navn: Brit Bårdsdotter på Bergset.²
Brit ble født ca. 1749 på Bergset, Vistdal.²
Brit giftet seg i 1786 med Tore Gunnarsson på Husby.²

Brit døde den 3. juli 1835 på Husby, Eresfjord.²

---

Jon ble født ca. 1595.^2,1
Han var bruker på Haugen, Bergset, Vistdal, fra ca. 1639. I 1659 skattet han av 2 våger 2 pund, som var samlet skyld for Bergsethaugen og bnr. 2, hvor Johans Åmundsson (s.d.) var bruker.^3,4
Han ble også kalt Jon Ivarsson på Bergset, nevnt 1659.⁴
I manntallet av 1666 står han som bruker på Bergsethaugen. Anders Jonsson var også der. Skyld: 1 våg 1 pund. Jon drev til ca. 1668.^2,3

     Han var trolig ane av Jon Olsson Skadd.

---

Han var bruker på Haugen, Bergset, Vistdal, i 1603. Han eide 1½ våg i 1624 og drev bruket resten av livet.^5,2

Ola døde ca. 1638 på Bergset, Vistdal.⁵

     Navnet hans ble skrevet Olle Erichsen Schadde i 1624.²

     Han var trolig ane av Gunnar Olsson Skadd.⁵

---

Inger ble født ca. 1662 på Gjermundnes, Vestnes.^3,1
Inger giftet seg med Evart Hansson Meier.^2,4

Inger døde trolig ca. 1721.⁵

---

Gunnar ble født ca. 1633.³
Gunnar var bruker på Haugen, Bergset, Vistdal, fra ca. 1669 til mellom 1697 og 1701.³

     Han var trolig etterkommer av Ola Eriksson Skadd.³

---

Ola ble født ca. 1665.¹
Han var bruker på Haugen, Bergset, Vistdal, i 1701.²
Ola giftet seg med Ingebjørg Nilsdotter.^3,1
Annet navn: Ola Gunnarsson på Bergset, nevnt fra 1708 til 1739.^4,5,6,7

Han var kreditor ved skiftet etter Brit Andersdotter på Nerland den 24. april 1708: 1 daler.⁸

Han var kreditor ved skiftet etter Rasmus Sæmundsson på Nerland den 24. april 1708: 12 skilling.^9,10

Trond Ivarsson, Ola Gunnarsson, Åmund Toresson, Jon Knutsson og Ingebrigt Eriksson på Bergset ble stevnet den 15. juli 1709. De var meldt for å ha pløyd og sådd Bergsethjellen uten jordeierens tillatelse. Saken ble utsatt.^{11,1,12,13,14} Ola Gunnarsson og Trond Ivarsson stevnet i 1720 naboene Åmund og Ingebrigt Toressøner for høytørking på et gjerde i utmarken de hadde sammen.^1,11,12,15

Ola Gunnarsson på Bergset og Knut Torfinnsson på Ødegård gav bygselseddel på 1 våg 1 pund 14 merker på bnr. 3, Litle Bergsethjellen, Vistdal, til Lasse Olsson på Moen den 6. juni 1734.^16,7

Han var verge for Brit Gunnarsdotter i 1737.⁵

Knut Ivarsson Ødegård fikk barn med Brit Gunnarsdotter ca. 1737. De ble stevnet til tinget 12. juli det året. Knut og Brit var beslektet i tredje ledd, som var skjerpende. Faren til Knut sa at han ennå ikke var over 19 år gammel, og bad om at retten «i henseeende til hans eenfoldighed og ungdom straffen paa det mildeste vilde moderere» (andre kilder tyder på at han var eldre). Brits formynder, Ola Gunnarsson på Bergset, bad om det samme, ettersom «dette eenfoldige unge menniske» ikke hadde visst hvor streng straffen var for slikt. De fikk likevel lovens straff med bot, offentlig skriftemål og 2 års straffarbeid – han på nærmeste festning, hun ved fiskevær på Smøla.
Allmuen vitnet på at Ivar Olsson var en fattig mann med syk og sengeliggende kone og bare sønnen Knut til å hjelpe seg, og at ungdommene ikke eide annet enn klærne de hadde på seg. På tinget 8. august 1738 la fogden frem regning på 58 daler 6 skilling for oppholdet i arresten hos lensmannen på Trollmyra.^5,17,18,19

Annet navn: Ola Gunnarsson på Haugen, nevnt 1742.^20,21

Han var kreditor ved skiftet etter Ingebrigt Eriksson og Helge Olsdotter på Bergset den 28. juni 1742: 4 daler 2 ort 12 skilling, men grunnet fallitt fikk han bare 1–3–10.²²

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Knutsson og Eli Olsdotter på Bergset den 29. juni 1742: 2 daler 2 ort 4 skilling, men boet var fallitt.²⁰

Ola og Ingebjørg var kårfolk på Bergsethaugen fra 1746.²

Ola døde ca. 1748 på Bergset, Vistdal.² Det ble holdt skifte etter ham den 20. mai 1749.²

     Navnet hans ble skrevet Olle Gundersøn Berset i 1708.⁴

I Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 524) står om Ola Gunnarsson på Bergset at ved skoskatten i 1711 «var han ført opp med ‘quinden Kari’», men i kilden står «Karj» på linjen under «Qvinden» og var altså ikke hans kone (og følgelig ikke barnas mor).^2,23,3

---

Annet navn: Ola Gunnarsson på Nerland.^4,5,6
Ola ble født ca. 1694.^5,3 I manntallet av 1701 står Ola Gunnarsson hos Gunnar Olsson på Reiten, Nerland, Vistdal.⁵

Han var arving ved skiftet etter Brit Andersdotter på Nerland den 24. april 1708: 3 daler 1 ort 5 skilling, utlagt blant annet i 4,8 mark i Nerland (2 daler 1 ort 14 skilling).⁸

Ola giftet seg med en uregistrert person.² Han og Ola Rasmusson var brukere på Reiten i 1722. Den 23. oktober fikk de tingsvitne på at begge hadde arvet 1 pund hver (med bygselrett) etter sine fedre. Ola Gunnarsson kjøpte ytterligere 12 merker fra et annet bruk i 1734.^4,9,10,11 Henrik Knutsson på Myklebostad og Sæmund Pålsson på Rødalen o.a. ble kalt til å vitne på tinget i Eresfjord den 23. oktober 1750. De skulle ha sett Ola Gunnarsson på Reiten bli mishandlet i bryllupet til Knut Eriksson på Myklebostad.¹
Ola Gunnarsson solgte 1 pund på Reiten den 23. oktober 1752 til Ivar Knutsson på Rød. Ivar kjøpte Olas resterende 12 merker fra dødsboet etter ham.¹²
Ola giftet seg den 6. januar 1761 i Vistdal kyrkje med Marit Olsdotter i Grøvdal.^2,7

Ola døde i 1762 på Reiten.^3,12 Han ble jordfestet den 20. mai 1762 på Vistdal kyrkjegard.^3,12 Det ble holdt skifteregistrering etter ham den 19. juni 1762. Kreditorer: Ola Ivarsson på Ødegård, Ivar Knutsson på Reiten, Henrik Knutsson på Myklebostad og Anders Eriksson i Brekka o.a. Arvinger: Marit Olsdotter på Reiten, Knut Gunnarsson, Magnhild Gunnarsdotter, Brit Knutsdotter og Brit Gunnarsdotter i Jordal. Han eide 12 merker med bygselrett i Reiten (6 daler). Aktiva: 39 daler 3 ort 12 skilling. Passiva: 12–0–8. Arv: 27–3–4.¹³

     Navnet hans ble skrevet Ole Gunderssen Reiten i 1762 (post mortem).³

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 338) må Ola Gunnarsson på Reiten ha vært far til en «Knut Olson Reiten», men se under Reitan i b. II (s. 55). Knut ble gravlagt i Rød sogn, og skiftet viser at han hørte til på Reitan, Nesset.^12,14,3,15

---

Ingebjørg ble født omkr. 1665. Alderen ble oppgitt til 104 år ved jordfestelsen i 1763, men hun må ha vært noen år yngre.³
Ingebjørg giftet seg med Ola Gunnarsson på Bergset.^1,4 Ingebjørg og Ola var kårfolk på Haugen, Bergset, Vistdal, fra 1746.⁵

Ingebjørg døde i mars 1763 på Bergset, Vistdal, hos dattera.² Hun ble jordfestet den 5. april 1763 på Vistdal kyrkjegard.³

I Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 524) står om Ola Gunnarsson på Bergset at ved skoskatten i 1711 «var han ført opp med ‘quinden Kari’», men i kilden står «Karj» på linjen under «Qvinden» og var altså ikke hans kone (og følgelig ikke barnas mor).^5,6,1

---

Gjertrud ble født ca. 1707 på Bergset, Vistdal.¹
Gjertrud giftet seg med Bård Aslaksson på Reiten.¹
Hun og Bård var brukere på Haugen, Bergset, Vistdal, fra 1746 til 1772.¹

Gjertrud døde i 1787.¹

---

Annet navn: Bård Aslaksson på Reiten.⁴
Bård ble født ca. 1709.^4,3
Bård giftet seg med Gjertrud Olsdotter på Bergset.³

Baar Reiten var kreditor ved skiftet etter Bergsvein Toresson på Utbogge den 10. april 1744: 2 ort.^5,6

Han og Gjertrud var brukere på Haugen, Bergset, Vistdal, fra 1746 til 1772.³

Anders Aslaksson kjøpte 1 våg 1 pund 6 merker med 12 merker overbygsel på bnr. 3, Nedre Myklebostad, Vistdal, den 19. oktober 1747 av Tore Eriksson. Tore hadde vært bruker. Kjøpesum: 54 daler. Vitner: Bård Aslaksson på Bergset og Knut Torfinnsson på Ødegård. Skjøtet ble tinglyst 19. oktober året etter.¹

Bård Aslaksson var rulleført i Østre romsdalske landvernkompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, i 1748. Han var dimittert som soldat i 1739 etter 7 års tjeneste og overført til landvernet.⁴
Annet navn: Bård Aslaksson på Haugen, nevnt 1752.⁷

Knut Torfinnsson på Ødegård og Bård Aslaksson på Haugen o.a. (på vegne av Vistdal kyrkje) gav bygselseddel på 1 pund 12 merker på bnr. 5, Nerland, Vistdal, til Jon Nilsson den 29. juni 1752.^7,8

Han var kreditor ved skiftet etter Ørjar Knutsson og Mildrid Didriksdotter på Lange den 9. april 1753: 1 ort.⁹

Bård døde i 1773 på Bergset, Vistdal.³

---

Aslak ble født ca. 1672 på Sira, Eresfjord.^2,5 Han var soldat i 1701.² Han bodde hos Bård Torfinnsson og Mali Persdotter på Reiten, Sira, Eresfjord, i 1701.^2,5

Han var arving ved skiftet etter Bård Torfinnsson på Sira den 17. september 1703: 4 daler 3 ort 12 skilling, pluss 27 daler i lønn, utlagt i 3,6 mark odelsjord i bruket (1–3–4) o.a.⁶

Han var bruker på Sirareiten fra ca. 1703.⁵
Aslak giftet seg med Brit.^7,8 Aslak og kona var brukere på Sirareiten i 1711. Etter hans død overtok enka.^7,9
Annet navn: Aslak Bårdsson på Reiten, nevnt fra 1717 til 1719.^10,11 Aslak solgte 2 våger på Sirareiten den 4. januar 1717 til Anna Katarina Mortensdotter Schultz.⁵ Aslak Bårdsson på Reiten, Bjørn Ellingsson på Ljørvoll, Ola Ellingsson på Nauste og Mildrid Ellingsdotter samt Ingeborg Erichsdatter (kanskje feilskrift for Ingebjørg Ellingsdotter) stevnet Ingebjørg Aslaksdotter på Setra til tinget i Eresfjord den 21. oktober 1717. Saken gjaldt et sølvbelte, som hadde tilhørt avdøde Anders Ellingsson. På den innstevnedes vegne møtte hennes festemann, Lars Tomasson på Reitan, og sa at hun ikke hadde nektet å levere det fra seg. Siden Ingebjørg på Setra ikke kunne bevise at Anders hadde gitt henne beltet, ble hun dømt til å la hans arvinger få det.¹¹ Aslak Bårdsson var vurderingsmann i Eresfjord i 1718.^1,12

Han var debitor ved skiftet etter Jon Knutsson på Steinsvoll den 22. juni 1719: 4 daler.¹³

Aslak døde ca. 1722 på Sirareiten.^14,5,15 Det ble holdt skifte etter ham den 12. april 1723. Kreditorer: Børge Jakobssen Eg, Ola Knutsson på Solhjell, Torfinn Bårdsson på Syltebø, Erik Aslaksson på Husby, Endre Persson på Solhjell, Jødda Persdotter, Bjørn Knutsson i Oppigard, Guttorm Persson på Syltebø, Per Guttormsson på Syltebø, Erik Guttormsson på Fagersletta, Knut Randmodsson, Ivar Knutsson, Per Persson på Myklebostad og Bård Torfinnsson på Syltebø o.a. Aktiva: 32 daler 1 ort 16 skilling. Åbot på bruket var 6 daler. Boet var fallitt.¹⁶

     Han kan ha vært far til Mari Aslaksdotter på Nerland.

---

Annet navn: Aslak Gunnarsson på Bjørbakken.^3,4
Aslak ble født i 1754 eller 1755 på Bjørbakken, Eresfjord.³

Han var arving ved skiftet etter Gunnar Toresson på Bjørbakken den 26. juni 1755: 9 daler 3 ort 1 skilling.⁵

Han var myndling av ole Aslachsøn Schorgen (trolig Ola Aslaksson på Skorga) i 1755.³

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Toresson på Bjørbakken den 11. juli 1763: 2 daler 2 ort 14 skilling.⁶

Aslak giftet seg den 14. november 1779 i Eresfjord kyrkje med Brit Aslaksdotter på Nerås.^1,4
Han var bruker på bnr. 2, Bergset, Vistdal, fra 1781 til 1829. Han fikk bygselseddel i 1781 og skjøte i 1799.⁷
Aslak giftet seg den 29. juni 1800 med Ildri Sæmundsdotter på Bergset.⁸

Aslak døde den 9. juli 1844 på Bergset, Vistdal.⁹

---

Brit ble født ca. 1749.²
Annet navn: Brit Aslaksdotter på Nerås.³
Brit giftet seg den 14. november 1779 i Eresfjord kyrkje med Aslak Gunnarsson på Bjørbakken.^1,4

Hun var fadder ved dåpen til Synnøv Knutsdotter på Helle den 8. juli 1787 i Eresfjord kyrkje.¹

Brit døde den 23. februar 1799 på Bergset, Vistdal.⁵

---

Ildri ble født i 1773 på Bergset, Vistdal.²
Ildri giftet seg den 29. juni 1800 med Aslak Gunnarsson på Bergset.³

Ildri døde den 30. januar 1854 på Bergset.⁴

---

Aslak ble født ca. 1715 på Nerås, Eresfjord.⁵
Aslak giftet seg med Marit Jonsdotter på Øverås.⁵

Han var arving ved skiftet etter Ingebjørg Aslaksdotter på Setra den 29. mai 1743.²

Han og Marit var brukere i Derinngarden, Nerås, Eresfjord, fra 1751 til 1773.⁵
Jødda Sjurdsdotter, Tølløv Jonsson på Horne, Elling Toresson i Austigard, Anders Knutsson på Grandsetra, Erik Olsson på Finnset, Erik Knutsson på Øverås, Aslak Endresson på Nerås, Aslak Knutsson på Solhjell og Tore Olsson på Moen solgte 2 pund arvegods (uten bygselrett) på bnr. 1, Bjørnes, Eresfjord, den 6. juli 1753 til Knut Endresson. (Av dette eide kjøperen allerede 3,4 mark. Flere av selgerne handlet for koner eller myndlinger.) Skjøtet ble tinglyst samme dag.^7,3,8

Han var fadder ved dåpen til Magrete Larsdotter på Åse den 1. mars 1760 i Eresfjord kyrkje.¹

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Toresson på Bjørbakken den 11. juli 1763: 1 daler 12 skilling.⁹

Aslak døde i 1775 på Nerås.⁵

---

Annet navn: Marit Jonsdotter på Øverås.⁴
Marit ble født ca. 1715.³

Hun var arving ved skiftet etter Jon Jonsson på Øverås den 17. juni 1724: 10 daler 3 ort 6 skilling, utlagt i halvpart i sølvbelte (2–2–0) o.a.⁴

Marit giftet seg med Aslak Endresson på Nerås.³
Hun og Aslak var brukere i Derinngarden, Nerås, Eresfjord, fra 1751 til 1773.³

Hun var arving ved skiftet etter Erik Jonsson på Bjørnes den 3. april 1753: 13 daler 2 ort 10 skilling, utlagt blant annet i 3,4 mark (uten bygselrett) i Bjørnes (3 ort 10 skilling).⁵

Jødda Sjurdsdotter, Tølløv Jonsson på Horne, Elling Toresson i Austigard, Anders Knutsson på Grandsetra, Erik Olsson på Finnset, Erik Knutsson på Øverås, Aslak Endresson på Nerås, Aslak Knutsson på Solhjell og Tore Olsson på Moen solgte 2 pund arvegods (uten bygselrett) på bnr. 1, Bjørnes, Eresfjord, den 6. juli 1753 til Knut Endresson. (Av dette eide kjøperen allerede 3,4 mark. Flere av selgerne handlet for koner eller myndlinger.) Skjøtet ble tinglyst samme dag.^6,7,8

Marit døde i 1773 på Nerås, Eresfjord.³

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset VII (s. 290) og VIII (s. 179) var Jon Jonsson på Åse far til Marit Jonsdotter på Bjørnes, men det er en forveksling med Marit Jonsdotter på Nerås.^9,8,1,7

---

Annet navn: Endre Knutsson i Eikesdal.⁴
Endre ble født ca. 1673 i Eikesdal, Eresfjord.³ Han bodde hos Knut Endresson i Utigard (bnr. 4), Eikesdal, Eresfjord, i 1701.^5,3,6
Endre giftet seg ca. 1704 med Søgni Aslaksdotter i Eikesdal. På sommertinget 1704 ble de bøtelagt 6¾ lodd sølv grunnet for tidlig samleie. Han ble dømt til å betale boten på tinget 5. juli 1706.^4,7,1
Han og Søgni var brukere i Derinngarden, Nerås, Eresfjord, fra 1706. Han overtok 1 våg (halve bruket) etter Åmund Olsson (s.d.). Endre fikk skjøte i 1728 og drev til 1751.^7,8

Han var verge for Erik Jonsson på Husby i 1710.⁹

Bjørn Aslaksson på Nerås og Endre Knutsson på Nerås var verger for Brit Jonsdotter på Steinsvoll og hennes søstre i 1719.¹⁰

Han var verge ved skiftet etter Marit Endresdotter på Ljørvoll den 2. juli 1728. Han fordret også 1 daler.¹¹

Han var arving ved skiftet etter Endre Toresson og Marit Olsdotter på Steinsvoll den 20. juni 1742: 5 daler 16 skilling.¹²

Endre døde i 1759 på Nerås, Eresfjord.⁷

---

Annet navn: Søgni Aslaksdotter i Eikesdal, nevnt 1704.⁶
Søgni giftet seg ca. 1704 med Endre Knutsson. På sommertinget 1704 ble de bøtelagt 6¾ lodd sølv grunnet for tidlig samleie. Han ble dømt til å betale boten på tinget 5. juli 1706.^6,1,7
Hun og Endre var brukere i Derinngarden, Nerås, Eresfjord, fra 1706. Han overtok 1 våg (halve bruket) etter Åmund Olsson (s.d.). Endre fikk skjøte i 1728 og drev til 1751.^1,8

Søgni døde mellom 1726 og 1743.^5,2

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset (VI) var Søgni Aslaksdotter på Nerås barn av Aslak Toresson og Randi Arnesdotter på Nerås, men det er feil.^9,2,10

---

Marit ble født ca. 1750.²

Hun var fadder ved dåpen til Marit Jonsdotter den 11. juni 1780 i Eresfjord kyrkje.¹

---

Hun bodde på Nauste, Eresfjord, i 1780.¹

Hun var fadder ved dåpen til Marit Jonsdotter den 11. juni 1780 i Eresfjord kyrkje.¹

---

Han var bruker på bnr. 4, Nedre Myklebostad, Vistdal, fra 1646. I 1658 eide han 4 pund 6 merker i odelsgods i gården.²
Ørjar giftet seg med Anne Persdotter.³

Ørjar døde ca. 1663.^3,4

---

Anne giftet seg med Ørjar Toresson på Myklebostad.¹
Anne giftet seg med Knut Johansson.¹
Hun og Knut var brukere på bnr. 4, Nedre Myklebostad, Vistdal, i 1664. Skyld: 1 våg 1 pund 18 merker.²

Anne døde ca. 1689 på Nedre Myklebostad, Vistdal.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 12. april 1690.¹

---

Knut ble født ca. 1639.^2,1
Knut giftet seg med Anne Persdotter på Myklebostad.³
Han og Anne var brukere på bnr. 4, Nedre Myklebostad, Vistdal, i 1664. Skyld: 1 våg 1 pund 18 merker.¹
I manntallet av 1666 står han som bruker på bnr. 4. Lars Ørjarsson og Knut Ørjarsson var også der. De var hans stesønner.²
Knut giftet seg med en uregistrert person.⁴
Han var bruker på bnr. 4, Øvre Myklebostad, Vistdal, i 1701. Ørjar Knutsson o.a. bodde også der.^5,4

Knut døde ca. 1710.⁴

---

Annet navn: Ørjar Knutsson på Myklebostad.^5,6
Ørjar ble født ca. 1678 på Nedre Myklebostad, Vistdal.^5,6 Han var soldat i 1701.⁵ Han bodde hos Knut Johansson på bnr. 4, Øvre Myklebostad, Vistdal, i 1701.^5,7
Ørjar giftet seg trolig med Marit Pålsdotter i Langelia.^4,2

Ørjer langelj var kreditor ved skiftet etter Marit Pålsdotter på Haustenga den 6. april 1709: 1 ort 8 skilling.⁸

Ørjar og kona var brukere i Nerlia, Ytre Lange, Vistdal, i 1711. Skyld: 2 pund 6 merker, hvorav de eide 1 pund. Han skattet også for ei tjenestejente. Ørjar Åmundsson (s.d.) overtok ca. 1732, men Ørjar Knutsson bodde fremdeles i Langelia i 1736.^2,3,4,1
Tore Aslaksson på Bjørbakken, Torfinn Bårdsson på Syltebø og Ørjar Knutsson i Langelia solgte 18 merker (med bygselrett) på bnr. 4, Nedre Myklebostad, Vistdal, den 2. desember 1736 til Lars Persson på Myklebostad. Kjøpesum: 10 daler. Jorden var arv etter selgernes avdøde nevø, Ørjar Knutsson (d.y., s.d.). Ørjar (d.e.) var farbror, mens de to andre var gift med søstre av mora. Skjøtet ble tinglyst 12. juli året etter.^1,9,10

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset XI (s. 346) var Ørjar Knutsson i Langelia lensmann i Rødven tinglag fra 1707, men det er feil.^4,11,12

---

Lars ble født ca. 1659 på Nedre Myklebostad, Vistdal.¹ I manntallet av 1666 står Lars Ørjarsson hos Knut Johansson på bnr. 4, Nedre Myklebostad, Vistdal.¹
Lars og Knut Ørjarsson var brukere på bnr. 4 fra 1691. Brødrene drev sammen en stund. Lars solgte sin del i 1696. I 1698 eide Knut 2 pund 15 merker i odelsgods (med bygselrett) i gården.⁴
Lars Ørjarsson solgte 21 merker odelsgods (med bygselrett) på bnr. 4 til Per Larsson. Selgeren hadde arvet jorden etter sin far. Skjøtet ble utstedt på tinget 21. januar 1696 og tinglyst 21. januar 1698.^2,5,6

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 246) var Per Larsson på Myklebostad sønn av Lars Ørjarsson på Myklebostad, men det stemmer ikke (de var dessuten jevngamle).^6,2

---

Per ble født ca. 1658.^5,4
Per giftet seg med Ragnhild Tølløvsdotter.
Per Larsson kjøpte 21 merker odelsgods (med bygselrett) på bnr. 4, Nedre Myklebostad, Vistdal, av Lars Ørjarsson. Selgeren hadde arvet jorden etter sin far. Skjøtet ble utstedt på tinget 21. januar 1696 og tinglyst 21. januar 1698.^2,6,4 Per Larsson var korporal iallfall fra 1696 til 1701.^2,5,4
Han og Ragnhild var brukere på bnr. 4 i 1701. Lars Persson bodde også der. De hadde en tjenestekar.⁵ Per Larsson var sersjant iallfall fra 1705 til 1709.^7,3 Han kjøpte 2 pund (med bygselrett), som Knut selv hadde brukt, på bnr. 4 den 19. oktober 1705 av Knut Ørjarsson.⁷
Han og Ragnhild var brukere på bnr. 4 i 1711. Lars Persson og Lisbet Persdotter bodde også der. Enka (Ragnhild) hadde overtatt i 1718. Bruket var på 1 våg 1 pund 18 merker, hvorav de selv eide 1 våg 15 merker (med bygselrett).^1,4,8

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 246) var Per Larsson på Myklebostad sønn av Lars Ørjarsson på Myklebostad, men det stemmer ikke (de var dessuten jevngamle).^4,2

---

Lars ble født ca. 1698.^5,7,4 Han bodde hos Per Larsson og Ragnhild Tølløvsdotter på bnr. 4, Nedre Myklebostad, Vistdal, i 1701.⁵ Lars Persson bodde hos Per Larsson og Ragnhild Tølløvsdotter på bnr. 4 i 1711.^8,4,9
Lars giftet seg med Inger Aslaksdotter på Nerland.^3,4

Han bevitnet at Ola Didriksson på Helle solgte ½ våg (hele gården, med bygselrett) i Brekka, Meland, Vistdal, den 30. desember 1734 til Erik Bjørnsson Brekka o.a.¹

Lars Persson på Myklebostad kjøpte 18 merker (med bygselrett) på bnr. 4 den 2. desember 1736 av Tore Aslaksson på Bjørbakken, Torfinn Bårdsson på Syltebø og Ørjar Knutsson i Langelia. Kjøpesum: 10 daler. Jorden var arv etter selgernes avdøde nevø, Ørjar Knutsson (d.y., s.d.). Ørjar (d.e.) var farbror, mens de to andre var gift med søstre av mora. Skjøtet ble tinglyst 12. juli året etter.^2,10,11
Han og Inger var brukere på bnr. 4. Bruket var på 1 våg 1 pund 18 merker, hvorav de eide 1 våg 15 merker. Hun overtok etter hans død.^4,12,3,7

Lars døde ca. 1748 på Nedre Myklebostad, Vistdal.^3,6 Det ble holdt skifte etter ham den 22. mai 1749. Debitorer: Anders Aslaksson o.a. Kreditorer: Lisbet Persdotter og Ragnhild Tølløvsdotter o.a. Arvinger: Inger Aslaksdotter, Per Larsson, Aslak Larsson, Tølløv Larsson, Lasse Larsson og Ragnhild Larsdotter. I boet var 2 pund 21 merker (med bygselrett) i Myklebostad (34 daler 2 ort), 18 merker etter skjøte av 2. desember 1736 (9 daler), sølvbeger, sølvskje o.a. Aktiva: 138 daler 3 ort 2 skilling. Passiva: 15–2–0. Arv: 123–1–2.^13,12

---

Per ble født ca. 1732 på Sira, Eresfjord.²
Han var selveier på Reiten, Sira, Eresfjord, fra 1757 til 1789. Han fikk skjøte av faren, tinglyst 23. juni 1757.³ Han var korporal i Eresfjordske kompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, i 1758. Han ble dimittert 16. mars 1762, men kaltes sersjant året etter.^1,4,5
Per giftet seg i 1759 med Helge Persdotter i Oppigard.³

Peder Sira var debitor ved skiftet etter Gjertrud Ivarsdotter på Sira den 9. januar 1759: 9 daler.⁶

Annet navn: Per Hansson på Reiten, nevnt fra 1763 til 1785.^7,8,5

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Toresson på Bjørbakken den 11. juli 1763: 1 daler 2 ort 2 skilling.⁹

Han var fadder ved dåpen til Marta den 28. september 1766 i Eresfjord kyrkje.¹⁰

Per Hansson på Sira var lensmann i Eresfjord fra 1767. Han virket fremdeles i 1788, men året etter var sønnen Per lensmann.^3,11,12

Han var kreditor ved skiftet etter Aslak Knutsson på Solhjell den 27. november 1769: 1 daler, hvorav han fikk 2 ort 6 skilling. Derimot kjøpte han bibel (3 ort 8 skilling), ølkagge (2 ort 6 skilling), bakstehelle (1 ort 4 skilling), to såer (18 skilling), slipestein (1 ort), tre ryer og benkedyne.¹³

Han var kreditor ved skiftet etter Jon Persson den 11. desember 1770 på Solhjell, Eresfjord: 2 ort 16 skilling.⁸

Per Hansson solgte 2 pund 16 merker på Haugen, Bergset, Vistdal, den 3. februar 1772 til Ola Bårdsson.¹⁴

Per Hansson på Sira gav bygselseddel på Hammaren, Nauste, Eresfjord, til Ivar Knutsson på Sira den 25. oktober 1773.¹⁵

Per fikk barn med en uregistrert person i 1777.¹⁶
Annet navn: Per Hansson på Sira, nevnt fra 1785 til 1788.^17,11

Peder Sira kjøpte ved skifteauksjonen etter Ola Andersson i Schultzhagen den 22. oktober 1790 på Eiskrem, Aukra.¹⁸

Per døde i 1796 på Sira.³

     Navnet hans ble skrevet Peder Hansen Sira fra 1785 til 1788.^17,11

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset VIII (s. 297) var Per Hansson på Reiten barnet Martas far, men han var bare hennes fadder. Hun døde heller ikke i 1873.^3,10,19