Personside - 64

---

Jonas fikk barn med Karen Matsdatter Strøm i 1810 i Molde.¹ Jonas Olsson Granberg var matros i 1810.¹

---

Elen ble født ca. 1764 i Molde.¹ Hun ble konfirmert den 30. september 1781 i Bolsøy kirke.¹

Hun var fadder ved dåpen til Henrik Justssen Erbe den 1. juli 1797.⁴

Hun var fadder ved dåpen til Elen Andrina Talberg den 20. oktober 1799 i Molde kirke.⁵

Elen giftet seg den 25. januar 1803 i Molde med Per Jakobssen Lund (forlovere: Peter Henrik Øvre og Mattias Schultz).^2,6
Hun ble kalt Elen Lund, nevnt 1827.⁷

Elen døde etter 1827.⁷

     Navnet hennes ble skrevet Elen Sæbe i 1797.⁴

     Elen Andrina Talberg var kanskje oppkalt etter Elen Eriksdatter Sæbø og Andrina Andersdatter Hjelset.⁵

---

Hans Thiis ble født den 21. april 1764 i Molde, klokken 1 om natten.^5,6 Hans Thiis ble døpt den 27. april 1764 i Molde kirke. Faddere: prostinne Meier, Hildeborg Fris, Hans Mikael Klingenberg, Gottlieb Friedrich Lange og Daniel Steffenssen.⁵
Han bodde på mnr. 78, Hovedgata, Molde, fra 1779, på farens regning (forrige beboer var Magnus Teiste, s.d.).³
Hans Thiis giftet seg den 27. november 1788 på Moldegård, Molde, med Elen Maria Skjellerup.^7,8 Hans og Elen Maria bodde på Moldegård i 1789. Han skulle etter skriftlig angivelse svare 4 daler i formuesskatt (½ pst.)⁹

Han var kreditor ved skiftet etter Inger Maria Hansdatter på Moldeneset den 7. januar 1792: 8 daler.¹⁰

Hans Thiis Møller kjøpte hus (uten grunn) i Molde i 1794 av Jens Hom.¹¹

Han var kreditor ved skiftet etter Magnus Teiste i november 1796: 14 daler 3 ort 1 skilling.¹²

Hans Thiis Møller solgte hus på mnr. 156, Østre Schultzhagen, Molde, den 8. mai 1798 til Knut Eriksson Lien. Kjøpesum: 49 daler 3 ort.^13,14

Han var forlover for Beret Matsdatter Sekkenes og Johan Tomasson Long, som ble trolovet den 17. januar 1799.^15,16

Han var fadder ved dåpen til Tomas Long den 13. november 1799 i Molde kirke.¹⁷

Hans Thiis Møller hadde Mats Røsset som fosterbarn i 1801.⁸
Han og Elen bodde på Moldegård i 1801 sammen med Peter Rikardus Møller, Laurits Bie Møller, Karen Brems Møller, Hanna Sofia Mühlenfort, Jakobine Karoline Doran, Nils Bendikssen, Jakob Eg, Erik Røring og Markus Kristian Perssen. Mühlenfort var husjomfru, Doran var husholder, Bendikssen var informator (huslærer), Eg var losjerende skipskaptein, Røring var handelsgesell og Perssen var skipper.^8,18

Hans Thiis og Elen hadde Ola Olsson, Ola Larsson, Rolf Jonsson, Per Eriksson, Elling Ellingssen, Arne Åmundssen, Jon Olssen, Marta Olsdatter, Anne Matsdotter, Guri Gabrielsdotter, Marit Olsdotter og Kari Arntsdatter i tjeneste i 1801. Ola Olsson var der allerede i 1797 og tjente fremdeles på gården i 1804. Rolf var der alt i 1795, men returnerte til hjembygda før 1804. Guri var også der i 1798. Marta var på Moldegård til sin død i 1822.^{8,19,20,21,22,23}

Hans Thiis Møller var kjøpmann i 1801. Han virket til sin død.^8,24,2

Han var kreditor ved skiftet etter Guri Olsdotter Voll den 15. august 1801: 18 daler 1 ort 14 skilling.²⁵

Han var fadder ved dåpen til Jon Sanne den 25. september 1801 i Molde.²⁶

Han var fadder ved dåpen til Marie Kristine Møller den 7. september 1804 i Molde kirke.²⁷

Anders Andersson Fangberg kjøpte stove med kakkelovn, kammer og loft (uten grunn) samt vedskjul og et lite fjøs på mnr. 166, Moldeneset, Molde, den 20. oktober 1804 av Gjertrud Karina Knutsdatter. Kjøpesum: 80 daler. Selgeren skulle ha fritt husvære for seg og sitt tøy «indtil Leilighed indtreffer for mig at quittere Stedet». Hans Thiis Møller undertegnet på hennes vegne. Skjøtet ble tinglyst 12. november.^28,29

Han var kreditor ved skiftet etter Markus Kristian Perssen den 6. mars 1807: 100 daler.³⁰

Hans Thiis Møller hadde Elling Reiarsson Tornes i tjeneste fra 1807.³¹

Hans Thiis og Jens Worm Møller eide på mnr. 15, utpå Gata, Molde, i 1807. Våningshuset var taksert til 60 og bakerhuset til 40 daler.³² Hans Thiis og Jens Worm Møller eide på mnr. 16, utpå Gata, Molde, i 1807. Våningshuset var taksert til 400, sjøboden til 330, borgstuen til 20 og fjøset til 10 daler.³³ Hans Thiis Møller eide på mnr. 80, Hovedgata, Molde, i 1807. Bygninger (taksert i daler): våningshus (400), tverrbygning (210), ditto til gaten (100), sjøbod (100), liten gjestestue (30), og naust (30).^24,34 Han eide hus taksert til 200 daler på mnr. 97, Bakken, Molde, i 1807.³⁵ Hans Thiis Møller eide sjøbod til 30 daler hos Erik Teonymus Blix på mnr. 136, innpå Gata, Molde, i 1807. Taksten ble hevet til 50 daler i oktober 1809.³⁶ Hans Thiis Møller eide hus taksert til 40 daler på mnr. 157, Østre Schultzhagen, Molde, i 1807.³⁷ Han eide hus taksert til 20 og fjøs til 10 daler på mnr. 165, Moldeneset, Molde, i 1807.³⁸ Han eide hus taksert til 10 daler (lavest mulige takst) på mnr. 170, Moldeneset, Molde, i 1807.³⁹

Ola Olsson Hagen kjøpte hus på mnr. 120, Østre Røysa, Molde, den 26. april 1808 av Brit Botolvsdatter på Røysa. Kjøpesum: 40 daler og fritt husvære, brensel og lys på livstid. Grunnen tilhørte Hans Thiis Møller. Skjøtet ble tinglyst 2. mai.^40,41

Hans Thiis Møller solgte på Moldegård den 20. august 1811 til Peter Rikardus Møller.⁴²

Hans Thiis døde den 28. august 1811 på Moldegård. Enka, Elen Maria, skrev i avisen: I dette Aar har jeg desværre maattet føle den tunge Skiebne, at miste en kiær og øm Datter; og atter den 28de sidstleden blev jeg smertelig truffen af det haardeste Stød, da Døden alt for tidlig berøvede mig min sieldne, retskafne og virksomme Mand, Hans This Møller, Kiøbmand i Molde, efter 2de Maaneders Sygdom, i en Alder af 48 Aar og 23 Aars kiærligt Ægteskab. Han var Fader til 4re Børn, og har efterladt sig 2de i Live.
     Dette for mig høist smertefulde Dødsfald bekiendtgiøres herved sørgeligst for fraværende Beslægtede og Venner. Enhver som kiendte hans sieldne Værd, vil billige min Sorg. Gode, ædle Husfader og sieldne Menneskeven! Du er da ikke mere iblandt os! Mange savne Dig, men især din dybsørgende Kone og efterlevende 2de Sønner. A[l]drig, aldrig glemme vi Dig! Fred ved din Grav.^43,7,44 Hans Thiis Møller ble gravlagt den 3. september 1811 i Molde.²

Dødsboet var kreditor ved skiftet etter Ola Eriksson i Søre Bjørnsund den 13. november 1811: 2 daler 1 ort.⁴⁵

---

Peder ble født den 28. august 1754 i Stod prestegjeld.⁵ Peder ble døpt den 31. august 1754.⁵ Han ble konfirmert den 27. juni 1773 i Stod prestegjeld.⁴ Han var skiftevitne i Namdalen i 1789 og 1790.^6,7 Han var inkassator hos byfogden i Molde i 1792. Han var skiftevitne 1795–97, og kaltes fullmektig i 1801.^8,9,10,2

Han var kreditor ved skiftet etter Magnus Teiste i november 1796: 20 daler for utlegg til begravelsen. Han fordret også 6 daler 2 ort 17 skilling i auksjonspenger, hvorav han fikk 2–0–9.¹¹

Han var fadder ved dåpen til Nils Lund den 20. november 1799 i Molde kirke.¹²

Peder Grindberg bodde hos Peder Leth Øvre og Mette Susanne Jalles på mnr. 12, utpå Gata, Molde, i 1801.²
Peder Grindberg kjøpte våningshus med toetasjes ovn på mnr. 54, Kirkebakken, Molde, den 29. april 1801 av Nils Einarssen Blix. Kjøpesum: 70 daler. Skjøtet ble tinglyst 13. juli.¹³

Han var fadder ved dåpen til Jon Sanne den 25. september 1801 i Molde.¹⁴

Peder giftet seg den 19. januar 1802 i Molde med Anne Kirstine Klingenberg (forlovere: Hans Mikael Klingenberg og Kristoffer Lorents Lossius).¹⁵ Peder Grindberg var konstituert sorenskriver i Romsdal i 1802, og konstituert byfogd i Molde i 1804 og 15.^16,17,18 Han var overvraker i Molde i 1803 og ble titulert slik til sin død. Han var også konstituert postmester fra mars til desember 1805.^19,3,20

Han var verge for Kirstine Elisabet Øvre i 1804.²¹

Han var kreditor ved skiftet etter Kristen Persson i Ura den 2. august 1804: 1 daler 3 ort i auksjonspenger.²²

Han bevitnet at Anders Andersson Fangberg solgte hus med ovner og grunn på mnr. 34, Molde, den 15. oktober 1804 til Hans Persson Øvstehagen.²³

Han bevitnet at Klaus Lund Steffenssen lånte ut 30 daler til Nils Einarssen Blix den 1. april 1805 mot pant på mnr. 38, Vestre Schultzhagen, Molde.^24,25

Han var verge for Brit Knutsdotter på Fuglset i 1807.²⁶

Peder Grindberg eide hus taksert til 70 daler på mnr. 54 i 1807.²⁷
Han og Anne Kirstine bodde på mnr. 52, Hovedgata, Molde, i 1807. Bygninger (taksert i daler): våningshus (400), stabbur (80), eldhus (10), fjøs (120), borgstue (10), sjøbod (150), ditto (20) og naust (20). I oktober 1809 ble taksten på våningshuset hevet til 500 daler.^28,29,30 Peder Grindberg var verge for Anne Stine Alnes fra 1814.³¹

Han var forlover for Einar Kristensson Stokkeland og Marie Olsdatter, som giftet seg den 13. juli 1819 i Molde kirke.^32,33

Han var forlover for Just Adolf Lahusen og Else Katrine Dal, som giftet seg den 31. januar 1822 i Molde.³⁴

Peder døde den 15. juni 1832 i Molde, klokken 9 om formiddagen. «Blid og retskaffen var stedse hans Vandel», skrev enka i dødsannonsen.^35,36 Han ble gravlagt den 19. juni 1832.³

---

Jakob ble født i 1774 i Kolbjørnsvik, Øyestad.¹ Jakob ble døpt den 9. september 1774 i Trefoldighet kirke, Arendal.¹

Han var fadder ved dåpen til Peter Kristian Lund den 22. september 1797 i Molde kirke.⁵

Han var fadder ved dåpen til Anne Bekk Møller den 20. september 1799 i Molde.⁶

Jakob Geelmuyden kjøpte våningshus med grunn på mnr. 130, innpå Gata, Molde, den 20. september 1799 på auksjon etter madam Maren Magdalena Fasmer. Til salget hørte også naust og hageplasser. Kjøpesum: 900 daler. Skjøtet ble utstedt av byfogden 27. november og tinglyst 2. desember.^3,7,4

Han var fadder ved dåpen til Augustine Konradine Juliusdatter den 25. oktober 1799 i Molde.⁸

Han var fadder ved dåpen til Ingeranna Eriksdatter Høvik den 17. januar 1800 i Molde kirke.⁹

Jakob Geelmuyden var fullmektig i 1801.¹⁰ Han bodde hos Klaus Lund Steffenssen og Isabella Margareta Allan på mnr. 108, Hovedgata, Molde, i 1801.^10,11,12,13 Jakob Geelmuyden var løytnant ved 2. avdeling av borgervæpningen i Molde i 1801.¹⁴

Han var fadder ved dåpen til Jon Sanne den 25. september 1801 i Molde.¹⁵

Han var fadder ved dåpen til Kristoffer Lovin Larssen den 22. oktober 1801 i Molde kirke.¹⁶

Annet navn: Jakob Geelmuyden Larssen, nevnt 1802.¹⁷
Jakob giftet seg den 29. januar 1802 i Øyestad kirke med Dorte Susanne Olssen. De hadde kongelig bevilling til vielse uten foregående lysning.^17,4

Han var fadder ved dåpen til Inger Persdatter og Beret Olava Persdatter den 17. januar 1805 i Molde kirke.¹⁸

Han var kreditor ved skiftet etter Mats Toresson Solhjell den 28. april 1806 på Syltebø, Eresfjord: 3 daler 3 ort 12 skilling.¹⁹

Jakob Geelmuyden var kjøpmann iallfall fra 1806 til 1813.^20,2,21
Han og Dorte Susanne bodde på mnr. 130 i 1807. Bygninger (taksert i daler): våningshus (500), sjøbod (200), sidebygning (300), stabbur (30), naust (30) og kufjøs (20).^2,22
Jakob og Dorte Susanne ble skilt i 1814.^23,4

     Navnet hans ble skrevet Jacob Gieldmejden fra 1799 til 1801.^3,10

---

Lovise Augusta ble født ca. 1777 i Lidemark, Danmark.^2,7 Hun ble konfirmert den 14. oktober 1792 i Borgund kyrkje på Sunnmøre.¹

Jomfrue Baade var fadder ved dåpen til Peter Kristian Lund den 22. september 1797 i Molde kirke.⁸

Lovise Augusta giftet seg den 16. november 1797 i Borgund på Sunnmøre med Jens Worm Møller (forlovere: Mattias Joakim Goldt og Peder Daniel Baade). De ble viet hjemme i huset hos henne etter kongelig bevilling av 27. oktober.^9,2,3
Hun ble kalt Lovise Augusta Baade Møller, nevnt fra 1798 til 1813.^10,11 De hadde Charlotte Fredrikke Baade, Knut Ingebrigtssen, Mats Olsson, Ågot Ottarsdotter, Guri Hansdatter, Elen Olsdatter og Marit Olsdatter i tjeneste i 1801. Charlotte var Lovises søster og husjomfru. Knut tjente hos dem allerede i 1799.^2,12 Lovise og Jens bodde på mnr. 151, Østre Schultzhagen, Molde, i 1801 sammen med Peter Nikolai Møller og Karen Splid Møller. Bygninger i 1807: våningshus (250), ditto (800), sjøbod (250), ditto (250), eldhus (150), borgstue (150), stabbur (200), fjøs (100), båtnaust (50) og nothus (50).^2,13,14,15

Hun var fadder ved dåpen til Jon Sanne den 25. september 1801 i Molde.¹⁶

Hun var fadder ved dåpen til Ola Rasmussen Rypdal den 18. mars 1803 i Molde.^17,18

Hun var fadder ved dåpen til Daniel Baade Møller den 30. april 1807 i Molde kirke.¹⁹

Lovise Augusta døde den 16. april 1813 i Molde.^7,20 Hun ble gravlagt den 24. april 1813.^7,11

---

Bibiana ble født ca. 1777 i Molde.^3,4
Annet navn: Bibiana By, nevnt 1795.⁵

Hun var fadder ved dåpen til Ernst Kristian Ernstssen Blix den 9. november 1795 i Molde kirke.⁵

Bibiana giftet seg med Tomas Atlevssen.²
Hun og Tomas bodde på mnr. 131, innpå Gata, Molde.⁶
Hun ble kalt Bibiana Atlevssen, nevnt fra 1799 til 1802.^3,7,8

Hun hadde Beret Larsdatter i tjeneste i 1799.⁹

Hun var fadder ved dåpen til Nils Lund den 20. november 1799 i Molde kirke.⁸

Hun bodde på mnr. 131 i 1801 sammen med Anne Atlevssen og Anne Magrete Jensby. Anne Magrete var losjerende.³

Hun hadde Beret Knutsdatter og Beret Larsdatter i tjeneste i 1801.³

Hun var fadder ved dåpen til Jon Sanne den 25. september 1801 i Molde.¹⁰

Bibiana giftet seg den 13. juni 1802 i Molde med Peter Henrik Øvre (forlovere: Andreas Blom Øvre og Jeppe Antoni Øvre). Andreas garanterte for bevillingen. Dagen før var det betalt 1 daler 1 ort til kirken for vielsen.^7,4,11
Hun ble kalt Bibiana Øvre, nevnt fra 1802 til 1857.^12,13,4

Hun var fadder ved dåpen til Hans Mikal Aune den 8. juli 1802 i Molde.¹³

Hun var fadder ved dåpen til Inger Persdatter og Beret Olava Persdatter den 17. januar 1805 i Molde kirke.¹⁴

Hun og Peter Henrik bodde på mnr. 131 i 1807. Bygninger (taksert i daler): våningshus (300), eldhus (30), sjøbod (160), båtnaust (50) og fjøs (40).^15,16

Hun var fadder ved dåpen til Jens Paudelin Bech Width den 18. januar 1816 i Molde kirke.¹²

Bibiana døde den 16. mai 1857 i Molde, av alderdomssvakhet.⁴ Det ble holdt likpreken over henne den 22. mai 1857 i Molde kirke av Peter Vogelius Deinboll. Hun ble gravlagt samme dag.^17,4

---

Peter Henrik ble født ca. 1778.^5,1 Han var skiftevitne i Molde og Romsdal mellom 1795 og 1797.^6,2

Han var fadder ved dåpen til Erik Knutssen Nes den 6. september 1798.⁷

Peter Henrik Øvre var skriverkar hos byfogden i 1801.⁵ Han bodde hos Peder Leth Øvre og Mette Susanne Jalles på mnr. 12, utpå Gata, Molde, i 1801.⁵
Peter Henrik giftet seg den 13. juni 1802 i Molde med Bibiana Atlevssen (forlovere: Andreas Blom Øvre og Jeppe Antoni Øvre). Andreas garanterte for bevillingen. Dagen før var det betalt 1 daler 1 ort til kirken for vielsen.^8,9,3

Han var forlover for Per Jakobssen Lund og Elen Eriksdatter Sæbø, som giftet seg den 25. januar 1803 i Molde.^10,11

Han bevitnet at Lasse Ivarsson på Geitnes solgte våningshus (uten grunn) og naust på mnr. 154, Østre Schultzhagen, Molde, den 27. juli 1805 til Tore Persson.¹²

Han og Bibiana bodde på mnr. 131, innpå Gata, Molde, i 1807. Bygninger (taksert i daler): våningshus (300), eldhus (30), sjøbod (160), båtnaust (50) og fjøs (40).^13,14 Peter Henrik Øvre var kjøpmann i 1807 og til sin død.^13,1,9

Peter Henrik døde den 15. juni 1830 i Molde, av nervefeber (tyfoidfeber).¹ Han ble gravlagt den 21. juni 1830.¹

     Navnet hans ble skrevet Petter Henrik Øwre i 1807.¹³

---

Sara Maria ble født den 8. august 1781 i Molde.^4,5 Sara Maria ble døpt den 15. august 1781.⁴ Hun og Anne Margrete Steffenssen ble konfirmert den 15. oktober 1797 i Molde kirke.²

Hun var fadder ved dåpen til Erik Knutssen Nes den 6. september 1798.⁶

Hun var fadder ved dåpen til Augustine Konradine Juliusdatter den 25. oktober 1799 i Molde.⁷

Sara Maria Steffenssen bodde hos Klaus Lund Steffenssen og Isabella Margareta Allan på mnr. 108, Hovedgata, Molde, i 1801.^3,8,9,10

Hun var fadder ved dåpen til Jon Sanne den 25. september 1801 i Molde.¹¹

Sara Maria giftet seg den 15. juni 1802 i Molde med Johan Andreas Throne (forlovere: Klaus Lund Steffenssen o.a.) Han hadde militær tillatelse til ekteskap fra februar.^1,5
Hun ble kalt Sara Maria Throne.^12,13

Hun var fadder ved dåpen til Andreas Hoff Hammer Møller den 19. oktober 1802.¹³

Hun og Johan Andreas bodde på mnr. 108.⁴
Sara Maria giftet seg i 1818 med Alexander Frazer.¹²
Hun bodde på mnr. 16, utpå Gata, Molde.¹⁴
Hun ble kalt Sara Maria Frazer, nevnt 1834.¹⁵
Sara Maria Frazer solgte på mnr. 16 den 24. september 1834 til Hans Thiis Møller. Kjøpesum: 400 daler. Skjøtet ble tinglyst 3. november.¹⁶
Hun bodde på mnr. 27, Hovedgata, Molde.¹⁴

Sara Maria døde den 11. mai 1836.⁴

     Navnet hennes ble skrevet Sara Stephensen fra 1799 til 1801.^7,11

---

Gunnhilde Maria ble døpt den 24. februar 1805 i Molde kirke.¹

---

Johanna Andrea ble døpt den 23. august 1773 i Bud.³
Johanna Andrea giftet seg med Nils Leth.^4,2
Hun ble kalt Johanna Andrea Leth, nevnt fra 1799 til 1830.^2,5,6

Hun var fadder ved dåpen til Tomas Long den 13. november 1799 i Molde kirke.⁶

Johanna Andrea Mühlenfort og Nils losjerte på mnr. 79, Hovedgata, Molde, i 1801, sammen med Nicolai Georg Leth og Johan Vilhelm Leth, i huset til enka Else Fris (s.d.), hvor det også losjerte én annen husholdning (s.d.).⁴

Nils og Johanna Andrea hadde Barbro Nilsdotter, Mali Nilsdatter, Anne Sørensdatter og Margrete Andersdatter i tjeneste i 1801. Barbro var fremdeles hos dem i 1807.^4,7,8

Etter barsel ble hun innledet i Molde kirke den 11. august 1804.⁵

Hun var fadder ved dåpen til Petter Pederssen Sanne den 12. juni 1806 i Molde kirke.⁹

Hun var fadder ved dåpen til Valborg Margareta Motzfeldt den 31. januar 1812.¹⁰

Johanna Andrea døde den 31. mars 1830 i Molde.² Hun ble gravlagt den 7. april 1830.²

     Navnet hennes ble skrevet Andrina Myhlenphort i 1801.⁴

---

Henrik ble født i 1738 på Øvre, Ytterøy. Henrik ble døpt den 17. august 1738 i Ytterøy kirke.⁴
Han ble kalt Henrik Amundsson, nevnt 1758.⁵

Han var arving ved skiftet etter Amund Matsson på Øvre den 31. mai 1758: Henrik var fraværende.⁶

Han bodde på bnr. 2, Kvanne, Stangvik, i 1762, hos sorenskriveren.² Henrik Øvre og Marit Mikkelsdotter tjente hos Peder Jalles på mnr. 109, Hovedgata, Molde, i 1764. Henrik begynte året før.^7,8

Øwre kjøpte ved skifteauksjonen etter Ola Olssen på Bergsgjerdet den 25. juni 1765: hattefôr (17 skilling) og noen bøker (18 skilling).⁹

Henrik giftet seg med Elisabet Blom.^10,11

Han bevitnet at Svein Hanssen Verner solgte hus med grunn på mnr. 104, Hovedgata, Molde, den 25. mai 1769 til Ola Larsson Eide.^12,13

Henrik Øvre var hospitalsforstander på Reknes hospital, Molde, i 1771. I 1775 leide han en engslette ved hospitalet mot 10 daler i årlig grunnleie til Reknes gård. Han var forstander til 1797.^14,15,16,17

Han var kreditor ved skiftet etter Karen Olsdatter den 8. oktober 1772: 38 daler 1 ort 1 skilling i auksjonspenger og 1–1–0 for varer, hvorav 30 daler ble utlagt i bygningene.¹⁸

Han var verge for Brit Tostensdotter på Gammelsetra i 1776.¹⁹

Han hadde Henrik Olsson i tjeneste.²⁰

Henrik Øvre var privilegert tobakkshandler fra 1778.²¹

Ifølge Midsund: gard og slekt tjente Lars Kolbeinsson hos postmester Øvre i Molde, men det spørs om det heller var hos faren, hospitalsforstander Henrik Øvre.²²

Han var kreditor ved skiftet etter Anne Ivarsdotter Dalset i 1783: 8 daler 15 skilling i forskudd til begravelsen.²³

Han var kreditor ved skiftet etter Per Trondsson Strande og Bolla Knutsdatter den 12. januar 1785: 1 daler 1 skilling.²⁴

Han var kreditor ved skiftet etter Per Perssen på Røysa den 1. april 1785: 3 daler 3 ort 20 skilling etter regning av februar samme år og 2 ort for 1 skjeppe bygg.²⁵

Dødsboet etter Nils Olsson Myrbostad overdrog hus (uten grunn) på mnr. 35, Grova, Molde, til Henrik Øvre 5. april 1785 etter forrentet obligasjon.²⁶ Henrik Øvre møtte på tinget den 6. mars 1786 i Molde. På vegne av Knut Knutssen og Ales Persdatter kalte han Anders Ingebrigtssen Berg og Nils Åmundssen på Haugan til å vitne om arvelinjen etter avdøde ungkar Lasse Knutssen og bekrefte at de var hans nærmeste arvinger.²⁷

Han var kreditor ved skiftet etter Per Persson i Skjerslia den 3. mai 1786: 2 daler 12 skilling for salt og tobakk.²⁸

Henrik Øvre kjøpte 2 pund 12 merker med bygselrett (hele gården) samt våningshus, uthus og kvernhus med kvern på Tøndergård, Bolsøy, den 7. oktober 1786 på auksjon fra Abraham Meier og Vilhelmine Dorotea Ågård. Kjøpesum: 700 daler. Auksjonsskjøtet ble utstedt av sorenskriveren 8. januar året etter (tinglyst 2. juli), medunderskrevet av Peter Omsen og Søren Mørk o.a.²⁹

Han var kreditor ved skiftet etter Kristen Kristenssen på Fuglsetneset den 4. januar 1788: 1 daler 3 ort 14 skilling.³⁰

Henrik Øvre lånte på Reknes hospital ut 250 daler mot pant i gårdsbruket til Anders Persson på Fuglset den 7. juni 1788.¹⁵ Henrik Øvre var kjøpmann i 1789. Han hadde etter selvangivelse ingen skattbar formue, men skulle svare 7 daler i embetsskatt (5 pst.) og 5 daler i næringsskatt (5 pst.), og var med på å underskrive skatteprotokollen.^31,32
Han og Elisabet bodde på mnr. 104 i 1789.³³

Han var verge for Anna Johansdatter i 1789.¹

Han bevitnet at Anna Johansdatter solgte våningshus med grunn, urtehage og sjøvei på mnr. 88, Hovedgata, Molde, den 26. juni 1789 til Johan Vikberg.¹

Henrik Øvre hadde trolig Beret Jakobsdatter i tjeneste i 1796 («Beret Jacobsd: hos Øwre»).³⁴

Han var kreditor ved skiftet etter Magnus Teiste i november 1796: 138 daler 23 skilling på Reknes hospitals vegne, hvorav de fikk 114 daler 10 skilling.³⁵

Henrik døde i 1799 i Molde.³ Han ble gravlagt den 3. januar 1800.³

---

Kirstine Elisabet ble født ca. 1784 i Molde.^1,3 Hun bodde hos Elisabet Blom på mnr. 104, Hovedgata, Molde, i 1801.¹

Hun var myndling av Peder Grindberg i 1804.²

Hun ble kalt Stina Øvre, nevnt 1806.⁴

Hun var fadder ved dåpen til Petter Pederssen Sanne den 12. juni 1806 i Molde kirke.⁴

Kirstine Elisabet giftet seg den 14. mars 1811 i Molde kirke med Ludvig Munthe Blix.⁵

Frue Blix var fadder ved dåpen til Kristian Vilhelm Bjørset den 12. oktober 1817.⁶

Kirstine Elisabet giftet seg i 1825 med Isak Høyem.³
Hun og Isak var brukere på Svinøya, Vågøy, fra ca. 1825. De solgte bruket i 1834 og flyttet til byen.³
Hun og Isak bodde i Molde fra 1834.³

Kirstine Elisabet døde den 9. desember 1843 i Molde.³

---

Håken ble født den 7. mars 1756 i Kristiania.¹ Han var tollinspektør i Molde fra 1803 til 1812.^1,2

Han var fadder ved dåpen til Nils Andreas Leth den 31. juli 1804 i Molde kirke.²

Han var fadder ved dåpen til Petter Pederssen Sanne den 12. juni 1806 i Molde kirke.³

Ola Knutsson Øverland reiste som skipper den 23. januar 1807 til i Nordland. Blant mannskapet var Ola Olsson Setnes. Der gikk Setnes over til jektefører Mats Olsson Beøy ifølge tollinspektør Nilssons påtegning på folkelisten. Hjemkomst: 24. juli.⁴

Han var tollinspektør i Moss fra 1812 til 1822.¹

Håken døde den 12. juli 1822.¹

---

Lars ble født den 27. august 1760 på Merdø, Tromøy.⁴ Lars ble døpt den 5. september 1760.³
Lars giftet seg den 15. mai 1788 i Molde med Maren Magrete Fris.^5,4 Lars Dal var skipper og kjøpmann i 1789. Han hadde borgerskap og skulle etter selvangivelse svare 12 daler 48 skilling i formuesskatt (½ pst.) og 2 daler i næringsskatt (5 pst.) Lars var kjøpmann resten av livet.^6,1,7,8
Han og Maren Magrete bodde på mnr. 30, Hovedgata, Molde, i juni 1789.⁶
Han og Maren Magrete bodde på mnr. 27, Hovedgata, Molde, i november 1789.⁷

Han var forlover for Sara Maria Hartun og Tørres Berg, som giftet seg den 14. september 1797 i Molde.^9,10,11

Han var fadder ved dåpen til Peter Kristian Lund den 22. september 1797 i Molde kirke.¹²

Han var fadder ved dåpen til Erik Knutssen Nes den 6. september 1798.¹³

Anne Olsdatter Wakler ble forhørt den 30. november 1798 i Molde. Hun ble satt i rådstuarresten kvelden før for tyveri i Else Katrine Fris' hus. Anne var der for å bestille melk til jomfru Anna Kirstina Nagel for morgendagen og fikk vite av tjenestejenta at både madam Fris og dattera Severina var i barsel hos madam Maren Magrete Dal (deres datter og søster). Wakler satte igjen en krukke til melken og gikk sin vei, men kom tilbake i skumringen, gikk opp trappen og inn på et kammer – hvor hun tok av seg skoene for ikke å lage lyd – videre gjennom sengekammeret inn til et lite kleskammer, hvor hun fant og tok atskillige ting. Tilbake i sengekammeret fant hun et svart silketørkle og en lerretsserk liggende på to stoler.
     Tjenestejenta, Magrete Henriksdotter, hørte at noen gikk på strømpelesten på loftet, og hun gikk opp i trappen og ropte om det var folk der, men fikk ikke svar. Hun fant så et par sko utenfor soveromsdøren til madam Fris og skjønte at det måtte være en tyv i huset. Magrete plukket opp skoene, løp ned i gården og ropte om hjelp. Kristen Knutsson og Ola Justsson hørte anskriket og kom til unnsetning.
     Anne Olsdatter hørte stemmer fra stuen under og ble så redd at hun hoppet opp i sengen og gjemte seg under dynen, men de tilkalte folkene kom inn i rommet og fant henne til slutt nedgravd i sengetøyet. Etter hvert kom også kaptein Lars Dal (Maren Magretes mann) og byfogdens fullmektig. De ransaket Anne og tok fra henne tyvegodset, som var gjemt i lommene, i barmen og under skjørtet: en liten gullring, et par store sølvskospenner med jernhaker, et brunt silketørkle, et stort svart ditto, silkeskjerf på ca. 2½ alen, et par nye hansker, knappenåler, tre hesper hvitt bomullsgarn, noen alen smale kniplinger, 2 alen brede ditto, og en ny lerretsserk – til sammen verdt 12 daler 2 ort 14 skilling. På dette tidspunktet var Severine Fris kommet hjem, og Anne bad henne om forlatelse.^14,15,16,17

Anne Olsdatter ble tiltalt den 13. desember 1798 i Molde rådhus for tyverier. Lars Dal var aktor, og auditør Jakob Vinstrup var forsvarer. Vitner: Ola Justsson, Kristen Knutsson og Magrete Henriksdotter. Else Katrine Fris og Severina Munk Fris var sykelige og kunne ikke møte, men hadde levert signerte og bevitnede lister over frastjålne gjenstander. Else Katrine ville ikke vedkjenne seg en av natthølkene, og den tiltalte sa at den var hennes egen. Den tredje fornærmede, Anne Maria Persdatter, møtte i retten og identifiserte ytterligere tyvegods, som hun straks fikk tilbake: to par gule tekopper og et underfat, en liten forgylt spilkum, to overtekopper, en liten skål, en liten hvit melkekrukke, og en barnetinnskål – til sammen verdt 22 skilling. I den tiltaltes skrin fantes dessuten et blekrødt, et rødt og et lite blått silkebånd (til sammen verdt 2 ort), som hun tilstod å ha stjålet om høsten fra kleskammeret til jomfru Maren Magdalena Puls, som fikk båndene tilbake av retten.
     Anne Olsdatter innrømte at hun hverken manglet klær eller føde hos sin matmor, Anna Kirstina Nagel, og retten bemerket at den tiltalte var korpulent av utseende, og altså av en inngrodd hang til tyveri hadde bestjålet en «fattig» og vergeløs enke (madam Fris) samt fler andre. Aktor Lars Dal, som var enkas svigersønn, la ned påstand om at Anne Olsdatter minst burde piskes i rådstuarresten og derettes sendes til Trondheim tukthus på 8 til 10 års straffarbeid, og at hun skulle betale for oppholdet i arresten og transporten nordover. Forsvarer, Jakob Vinstrup, kunne bare henvise til hennes ungdom og enfoldighet samt de gode anledninger til tyveri som stadig hadde budt seg.
     Dagen etter ble Anne for tyveri av tilbakeleverte gjenstander verdt 29 daler 3 ort 16 skilling dømt til 2 års straffarbeid på Trondheim tukthus samt betaling for opphold i rådstuarresten og kommende reiseutgifter. Hun anket ikke.¹⁸

Han var forlover for Julius Kristenssen og Karen Fris Sivertssen, som giftet seg den 16. mars 1799 i Molde.^19,20

Han lånte ut til sammen 40 daler til Trond Ellingsson Rødal i 1799 mot pant på mnr. 46, Vestre Schultzhagen, Molde. Dal hadde lagt ut for gjeld og lånt penger til Rødal under hans kones langvarige sykdom. De pantsatte huset (uten grunn) og alt annet de eide til utlåneren ved obligasjon datert 29. mai 1799.^21,22

Dal hadde Brit Johansdotter Daugstad i tjeneste i 1799.^23,24

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Solberg den 2. april 1800 i Molde: 7 daler 2 ort.²⁵

Han var fadder ved dåpen til Wilhelmine Marie Schladermund den 24. april 1800 i Molde kirke.²⁶

Han og Maren Magrete bodde på mnr. 27 i 1801 sammen med Mette Herlovine Dal, Lorentse Margrete Dal, Bastian Friis Dahl, Maren Margrete Dal og Hans Herlovssen Dal.⁵

Lars og Maren Magrete hadde Sara Maria Hartun i tjeneste som stuepike i 1801.^27,28

De hadde Ingeborg Sæmundsdatter, Marta Persdatter og Beret Jonsdatter i tjeneste i 1801.²⁷

Lars Dal kjøpte hus med to etasjer og tilbygg på mnr. 18, utpå Gata, Molde, den 20. mars 1801 av Anna Feddersdatter Høyer – samt en sjøbod med tilbygd sval (med grunn, såkalte Otto Ørbekks grunn, s.d.). Til salget hørte også en grunn i Vestre Schultzhagen som hennes mann hadde kjøpt i 1751. Samlet kjøpesum: 250 daler. Salget ble foretatt av Elias Rønneberg på svigermoras vegne.^29,30,31

Han var kreditor ved skiftet etter Brit Åmundsdotter Brattset den 17. august 1801: 43 daler 3 ort 10 skilling for lånte penger med renter.³²

Lars Dal kjøpte hus (uten grunn) på mnr. 46 den 28. november 1801 på auksjon etter Brit Åmundsdotter Brattset. Kjøpesum: 20 daler.³³ Lars Dal fikk en naustgrunn samt Erik Åmundssen Høviks hus på mnr. 28, Hovedgata, Molde, den 13. mai 1802 av Lovise Gørvell. Hennes far hadde hatt pant i eiendommen, og Lovise makeskiftet den mot mnr. 18 (se også hennes mann).^34,35

Lars Dal gav på mnr. 18 den 13. mai 1802 til Lovise Gørvell. Han makeskiftet mot mnr. 28.³⁴

Han var fadder ved dåpen til Karen Eriksdatter Høvik den 23. august 1803 i Molde.^36,37

Han var fadder ved dåpen til Regine Mortine Tønnessen den 5. juli 1804 i Molde kirke.³⁸

Han var fadder ved dåpen til Petter Pederssen Sanne den 12. juni 1806 i Molde kirke.³⁹

Han var forlover for Anne Margrete Steffenssen og Tønnes Anderssen Dal, som giftet seg den 21. august 1806 i Molde.^40,41,42

Han var fadder ved dåpen til Daniel Baade Møller den 30. april 1807 i Molde kirke.⁴³

Han var fadder ved dåpen til Jakob Motzfeldt den 24. september 1807 i Molde kirke.⁴⁴

Han bodde på mnr. 27-28, Hovedgata, Molde, i 1807. Bygninger (taksert i daler): våningshus (2 000), eldhus (10), fjøs (10), stabbur (100), naust (50), ditto (80), sjøbod (100) og ditto (100) – til sammen 2 450 daler, høyeste takst i byen.^45,46 Lars Dal tjenestegjorde som divisjonssjef i kystvernet i 1810.⁴⁷
Lars giftet seg den 10. november 1810 på mnr. 27-28 med Henrikka Lysholm Dreier.^47,48

Han var fadder ved dåpen til Jens Paudelin Bech Width den 18. januar 1816 i Molde kirke.²

Lars døde den 27. oktober 1816 i Molde.^49,50 Han ble jordfestet den 2. november 1816.⁸

     Han signerte som Lars Dahl i 1789.¹

---

Maren Magrete ble født ca. 1763 i Molde.^2,6
Maren Magrete giftet seg den 15. mai 1788 i Molde med Lars Dal.^2,3
Hun og Lars bodde på mnr. 30, Hovedgata, Molde, i juni 1789.⁷
Hun og Lars bodde på mnr. 27, Hovedgata, Molde, i november 1789.⁸

Anne Olsdatter Wakler ble forhørt den 30. november 1798 i Molde. Hun ble satt i rådstuarresten kvelden før for tyveri i Else Katrine Fris' hus. Anne var der for å bestille melk til jomfru Anna Kirstina Nagel for morgendagen og fikk vite av tjenestejenta at både madam Fris og dattera Severina var i barsel hos madam Maren Magrete Dal (deres datter og søster). Wakler satte igjen en krukke til melken og gikk sin vei, men kom tilbake i skumringen, gikk opp trappen og inn på et kammer – hvor hun tok av seg skoene for ikke å lage lyd – videre gjennom sengekammeret inn til et lite kleskammer, hvor hun fant og tok atskillige ting. Tilbake i sengekammeret fant hun et svart silketørkle og en lerretsserk liggende på to stoler.
     Tjenestejenta, Magrete Henriksdotter, hørte at noen gikk på strømpelesten på loftet, og hun gikk opp i trappen og ropte om det var folk der, men fikk ikke svar. Hun fant så et par sko utenfor soveromsdøren til madam Fris og skjønte at det måtte være en tyv i huset. Magrete plukket opp skoene, løp ned i gården og ropte om hjelp. Kristen Knutsson og Ola Justsson hørte anskriket og kom til unnsetning.
     Anne Olsdatter hørte stemmer fra stuen under og ble så redd at hun hoppet opp i sengen og gjemte seg under dynen, men de tilkalte folkene kom inn i rommet og fant henne til slutt nedgravd i sengetøyet. Etter hvert kom også kaptein Lars Dal (Maren Magretes mann) og byfogdens fullmektig. De ransaket Anne og tok fra henne tyvegodset, som var gjemt i lommene, i barmen og under skjørtet: en liten gullring, et par store sølvskospenner med jernhaker, et brunt silketørkle, et stort svart ditto, silkeskjerf på ca. 2½ alen, et par nye hansker, knappenåler, tre hesper hvitt bomullsgarn, noen alen smale kniplinger, 2 alen brede ditto, og en ny lerretsserk – til sammen verdt 12 daler 2 ort 14 skilling. På dette tidspunktet var Severine Fris kommet hjem, og Anne bad henne om forlatelse.^9,10,11,12

Hun ble kalt madam Maren Magrete Dal, nevnt fra 1799 til 1803.^6,13

Hun var fadder ved dåpen til Anne Bekk Møller den 20. september 1799 i Molde.¹³

Hun var fadder ved dåpen til Augustine Konradine Juliusdatter den 25. oktober 1799 i Molde.¹⁴

Hun og Lars bodde på mnr. 27 i 1801 sammen med Mette Herlovine Dal, Lorentse Margrete Dal, Bastian Friis Dahl, Maren Margrete Dal og Hans Herlovssen Dal.²

Lars og Maren Magrete hadde Sara Maria Hartun i tjeneste som stuepike i 1801.^15,16

De hadde Ingeborg Sæmundsdatter, Marta Persdatter og Beret Jonsdatter i tjeneste i 1801.¹⁵

Maren Magrete døde i 1803 i Molde.⁶ Hun ble gravlagt den 15. mai 1803.⁶

---

Erik ble født ca. 1780 i Molde.^5,6 Han bodde hos Ingeranna Møller og Nikolai Peter Møller på mnr. 16, utpå Gata, Molde, i 1801.²

Hr WiinGaard var fadder ved dåpen til Peder Jalles Lahusen den 8. november 1804 i Molde kirke.⁷

Han var fadder ved dåpen til Petter Pederssen Sanne den 12. juni 1806 i Molde kirke.⁸

Lars Peterssen reiste som skipper den 1. september 1806 med destinasjon i Kristiansund og Middelhavet. Blant mannskapet var Arne Olssen på Molde. Briggen «Eva Christina» var borte så lenge at hele mannskapet ble antatt omkommet. Redere: Henning Abelseth og Erik Lekanger Vingård.^9,10,11

Erik Lekanger Vingård kjøpte på mnr. 11, utpå Gata, Molde, i 1807 av Elen Katrina Torvik. Samme år ble bygningene taksert: våningshus 450, stabbur 50, kufjøs 60, sjøbod 200 og sidehus 10 daler. Han solgte eiendommen videre i 1823.^12,13
Erik Lekanger Vingård kjøpte en sjøbod kalt Rødbua, langbrygge og borgstue (uten grunn) på mnr. 11 B, utpå Gata, Molde, den 11. januar 1807 av Jakob Schultz Møller. Jakob hadde kjøpt dette på auksjon fra Nikolai Peter Møller 31. august 1801 – og forbeholdt seg fri adgang fra gaten til sine pakkboder der, og fri adgang fra sjøsiden til langbrygga, som fremdeles kunne brukes til lasting og lossing. Kjøpesum: 250 daler. Skjøtet ble tinglyst 9. mars.^14,15
Erik fikk barn med Johanne Eriksdotter den 15. april 1807 på Villa, Tresfjord.¹⁶ Jakob Schultz Møller eide to sjøboder til 80 og 40 samt to båtnaust til 30 og 20 daler hos Erik Lekanger Vingård på mnr. 11 i 1807.¹⁷ Han var kjøpmann i Molde iallfall fra 1807 til 1821.^16,1
Erik fikk barn med Elen Andersdatter i 1812 i Molde.¹⁸

Han var fadder ved dåpen til Joseph Jervell den 30. november 1813.¹⁹

Han hadde Elen Andersdatter i tjeneste i 1813.²⁰

Erik Lekanger Vingård eide i Hola, Aukra, i 1814.²¹

Han var fadder ved dåpen til Kristian Vilhelm Bjørset den 12. oktober 1817.²²

Han var forlover for Alert Hyssing Schnell og Elen Grønn, som giftet seg den 12. november 1818 i Molde kirke.^23,24

Erik Lekanger Vingård utstedte kårbrev til Kari Persdotter i Bergsbakken, Berg, Bolsøy, i april 1821. Vingård hadde bygslet bruket 6. mars. Kari var gift med forrige leilending, Knut Andersson (som var syk), og skulle blant annet ha fritt opphold i et hus han hadde bygd. Vitne: Anders Rasmusson på Berg. Dokumentet ble tinglyst 1. mai.¹
J. A. Schneider skrev om Erik Lekanger Vingård at han hadde tilbrakt tid i England og gav senere privattimer i engelsk; og at Hans Thiis Møller, som i 1830 tok undervisning hos Vingård, omtalte ham i sine erindringer som en «uagtet sin Originalitet dannet Mand».¹²

Erik døde den 1. mai 1844 i Årøhagen, Bolsøy, trolig under Ytre Årø.^6,3 Han ble gravlagt den 7. mai 1844.^3,6

     Han signerte som Erich Leganger Wingaard i 1821 (ifølge avskrift).¹

---

Ingeranna ble født den 11. november 1753 i Molde.⁵
Hun ble kalt Ingeranna Andersdatter i 1758.³

Hun var myndling av Hans Stenbukk i 1758.³

Hun var arving ved skiftet etter Anders Olssen den 28. februar 1760: 949 daler 1 ort 4 ¹/₈ skilling.^6,7,8,9

Hun var arving ved skiftet etter Erik Lekanger Olssen den 18. november 1774.¹⁰

Hun var myndling av Ingvar Ivarssen i 1774.¹

Ingeranna giftet seg i 1777 med Ulrik Vilhelm Vingård.^5,11 Ingeranna og Ulrik bodde på mnr. 27, Hovedgata, Molde, i 1777.¹²
Hun ble kalt madam Ingeranna Vingård, nevnt 1789.¹³
Hun bodde på mnr. 27 i 1789 sammen med Ingvar Ivarssen. Ingeranna hadde overtatt huset etter sin mann.^14,12 Madam Ingeranna Vingård var handlende i 1789. Hun skulle etter selvangivelse svare 2 daler i formuesskatt (½ pst.) og 3 daler i næringsskatt (5 pst.)¹⁴
Ingeranna giftet seg i 1789 i Molde kirke med Nikolai Peter Møller. Det ble betalt 1 daler for vielsen.^15,16
Hun ble kalt Ingeranna Møller, nevnt 1801.¹⁵
Hun og Nikolai Peter bodde på mnr. 16, utpå Gata, Molde, i 1801 sammen med Erik Lekanger Vingård, Hans Vingård, Karen Vingård, Maren Nagel Møller og Petrine Nikoline Møller.¹⁵

Nikolai Peter og Ingeranna hadde Marit Knutsdatter og Kjerstin Albrektsdatter i tjeneste i 1801.¹⁵

Ei Mad^m Møller var fadder ved dåpen til Joakim Fredrik Sommerfelt den 15. juli 1802 i Molde.¹⁷

Ingeranna og Nikolai Peter ble separert i 1805.¹⁸

Ingeranna døde den 22. januar 1807 i Molde, etter tolv ukers sykeleie.^5,2 Hun ble gravlagt den 27. januar 1807. Samme dag ble det betalt 1 ort for kirkegårdsjorden, 3 ort for det beste likkledet, 1 daler for ringing med begge klokker, og 1 daler 2 ort for lysene på alteret.^2,19

Ifølge Iohann Christian Loennecker og hans efterslekt (s. 138) var Johannes Ulrikssen Vingård ektefødt barn av Ulrik Vilhelm Vingård og Ingeranna Olssen, men det er ikke riktig.²⁰

---

• Peter var fetter av Johannes Tim Bamberg.⁸

Peter ble født den 9. januar 1721 i Skanderborg amt, Danmark.^6,7 Peter bodde på mnr. 151, Østre Schultzhagen, Molde, i 1757.⁷
Peter giftet seg trolig med en uregistrert person. I september 1758 ble det betalt 5 daler for Møllers Koenes likpreken.⁹

Han var kreditor ved skiftet etter Marit Persdotter på Tollåsen den 19. august 1757: 1 daler.¹⁰

Peter giftet seg den 23. juli 1760 på Svanøy, Kinn, med Maren Nagel (forlovere: Jakob Johanssen Schultz o.a).^4,6

Han var kreditor ved skiftet etter Knut Knutsson på Talset den 8. desember 1763: 2 daler 1 ort 14 skilling.¹¹

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Jonsson i Torvika den 30. mars 1765: 2 daler 1 ort.¹²

Peter var kirkeverge i Molde minst fra 1767 til 1769.^13,14

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Arnessen den 16. desember 1768: 35 daler 3 ort 20 skilling, utlagt i en del av huset.¹⁵

Han var verge for Lisbet Trondsdotter i 1768.¹⁵

Han var kreditor ved skiftet etter Anne Ottarsdatter den 20. mars 1769 i Molde: 6 daler 1 ort 20 skilling.¹⁶

Han var kreditor ved skiftet etter Kari Jonsdotter på Dalset den 26. april 1769: 3 daler i landskyld.¹⁷

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Torfinnsson i Hommelbukta den 26. juli 1769: 6 daler 3 ort.¹⁸

Peter Nikolai Møller og Abraham Skjellerup stevnet Per Perssen Moldegård til tinget i Molde den 2. oktober 1769. Han hadde hindret dem fra et fordelaktig sildekast i Osen.¹⁹ Peter ble stevnet av Per Perssen Moldegård til tings i Molde den 13. november 1769 for ukvemsord og vold.²⁰

Han hadde Sofie Elisabet Fredriksdatter i tjeneste i 1770.^21,22

Han var kreditor ved skiftet etter Lars Bårdssen den 12. september 1771: 4 daler.²³

Han var kreditor ved skiftet etter Karen Olsdatter den 8. oktober 1772: 7 daler 6 skilling.²⁴

Han var kreditor ved skiftet etter Ivar Jonssen Farkvam den 18. februar 1775: 1 daler 1 ort 6 skilling for 1 tønne havre.²⁵

Han var kreditor ved skiftet etter Marit Nilsdotter den 4. oktober 1775: 4 daler.²⁶

Han var kreditor ved skiftet etter Malene Audensdotter Viderø den 2. oktober 1777: 9 daler 2 ort 22 skilling for kornvarer og jern, utlagt i sølvtumling (0–2–16), sølvsvampehus (1 daler), trebåndsgullring (3 daler) o.a.²⁷

Han var kreditor ved skiftet etter Lasse Olsson i Bergsbakken den 18. september 1778: 26 daler 2 ort 10 skilling.²⁸

Peter Nikolai Møller var privilegert tobakkshandler fra 1778.²⁹
Peter kjøpte 2 våger 1 pund med bygselrett på Eikrem, Bolsøy, i 1780 på auksjon etter Ingebrigt Eriksson på Eikrem. Kjøpesum: 552 daler.³⁰

Han var kreditor ved skiftet etter Mali Olsdatter den 12. januar 1782: 35 daler 2 ort 12 skilling etter regning til enkemannen av 29. januar 1781 for 10 daler til hennes begravelse pluss tidligere mottatte penger og varer, hvorav Møller fikk 23–3–22.³¹

Han var kreditor ved skiftet etter Ivar Jøstensson den 7. mai 1782: 15 daler 2 ort 14 skilling.³²

Han var kreditor ved skiftet etter Per Trondsson Strande og Bolla Knutsdatter den 12. januar 1785: 6 daler 2 ort 12 skilling.³³

Han var kreditor ved skiftet etter Per Perssen på Røysa den 1. april 1785: 1 daler 12 skilling.³⁴

Han lånte ut 49 daler til Anders Nilsson på Holsbøgjerdet den 29. september 1785. Møller fikk pant i hans eiendeler, som var hus med jernkakkelovn og et lite kammer og kjøkken, loft over stuen og kammeret samt over døren og kjøkkenet, vedskjul, gammelt eldhus, steinfjøs til høy og småfe, kornlåve, et lite, gammelt naust, avlingen, rødsida ku, sortsida kvige (2 år gammel), seks småfe, båt, jerngryte, liten jerngryte og part i Osen sildenot. Obligasjonen ble tinglyst måneden etter.³⁵

Han lånte ut 60 daler til Ola Knutsson på Bøyna i 1786 mot pant Søri garda, Bøyna, Vågøy.³⁶

Han var kreditor ved skiftet etter Siri Knutsdatter på Moldeneset den 22. april 1786: 22 daler 3 ort 8 skilling.³⁷

Han kjøpte ved skifteauksjonen etter Per Persson i Skjerslia den 3. mai 1786: furuøltønne, gammel kiste med lås, høvelbenk, liten slipestein med jernås, skinnfell o.a. Derimot fordret han 49 daler 5 skilling.³⁸

Peter hadde Klaus Johanssen ansatt i størstedelen av 6–7 år, med reiser til Bergen, Kristiania og mange andre steder. Stefaren Anders Nilssen mottok betalingen i Klaus' fravær. Møller utstedte attest på dette 4. mai 1786.³⁹

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Olsson surndaling den 22. mai 1786 i Molde: 14 daler 2 ort 11 skilling.⁴⁰

Han var kreditor ved skiftet etter Knut Jonsson på Strande den 3. juni 1786: 72 daler 1 ort 18 skilling.⁴¹

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Nilsson og Ingebjørg Jakobsdotter på Bolsneset den 20. februar 1787: 2 daler 3 ort 10 skilling.⁴²

Han var kreditor ved skiftet etter Anne Olsdotter på Marka den 16. oktober 1787: 10 daler 16 skilling.⁴³

Han var kreditor ved skiftet etter Knut Knutsson Fuglset den 27. desember 1787.⁴⁴

Han eide et skip som seilte i 1788. Blant mannskapet var Arne Olssen.⁴⁵

Han var kreditor ved skiftet etter Kristen Kristenssen på Fuglsetneset den 4. januar 1788: 3 ort 2 skilling for kredittvarer.⁴⁶

Peter var kjøpmann i 1789. Han skulle etter selvangivelse svare 30 daler i formuesskatt (½ pst.), men slapp næringsskatt ettersom formuen var over 4 000 daler. Peter var med på å underskrive skatteprotokollen.^47,48,3 Peter og Maren bodde på mnr. 151 i 1789.^7,47

Peter hadde Synneva Andersdotter i tjeneste ca. 1790. Hun var hos ham i 1 år.⁴⁹

Peter Nikolai Møller solgte et øde bruk på 2 pund 22 merker på Eivegern, Sørnesje, Veøy, den 10. februar 1790 til Jakob Schultz Møller. Skjøtet ble tinglyst 25. oktober. (Peter eide bruket i 1788, og hadde antakelig arvet det etter Jakob Johanssen Schultz.)^50,51,52

Han var kreditor ved skiftet etter Knut Olsson Helland den 25. mai 1790: 2 daler i grunnleie.⁵³

Peter Nikolai Møller kjøpte på Skotneset, Vågøy, den 27. juli 1790 på auksjon.⁵⁴

Peter Nikolai Møller gav bygselseddel på grunnen på mnr. 155, Østre Schultzhagen, Molde, til Jon Knutsson Strande den 7. februar 1792.⁵

Peter Nikolai Møller solgte på Skotneset den 7. juni 1792 til David Jonssen. Kjøpesum: 80 daler. David eide plassen til sin død.^54,55
Peter solgte hus på mnr. 152, Østre Schultzhagen, Molde, den 2. september 1793 til Ola Eriksson Eidsseter.⁵⁶
Peter Nikolai Møller solgte hus ved Ledet med ny jernkakkelovn i stuen samt kjøkken og vedsval på mnr. 146, Molde, i 1794 til Ola Olsson Kavli. Kjøpesum: 70 daler, inkludert feste av grunnen. Skjøtet ble utstedt 26. august og tinglyst 1. september.⁴⁸

Peter døde den 3. mars 1796 i Molde.^3,57 Han ble gravlagt den 11. mars 1796 i Molde kirke. Samme dag ble det betalt 5 daler 1 ort.^2,57

Ola Bendiksson Midsund kjøpte våningshus (og sjøhus) med grunn på mnr. 50, Vestre Schultzhagen, Molde, den 4. desember 1799 av Johannes Tim Bamberg. Kjøpesum: 381 daler pluss 19 daler 1 ort 18 skilling i omkostninger. Salget skulle dekke gjeld til Peter Nikolai Møllers arvinger. Auksjonsskjøtet ble utstedt 11. januar og tinglyst 4. august året etter.⁵⁸

     Navnet hans ble skrevet Petter Møller fra 1760 til 1796.^4,57

     Navnet hans ble skrevet S^r Peder Møller fra 1785 til 1786.^59,37

---

Maren ble født den 1. oktober 1735 på Fure, Askvoll.³
Maren giftet seg den 23. juli 1760 på Svanøy, Kinn, med Peter Nikolai Møller (forlovere: Jakob Johanssen Schultz o.a).^1,3 Maren og Peter bodde på mnr. 151, Østre Schultzhagen, Molde, i 1789.^4,5

Hun var kreditor ved skiftet etter Magnus Teiste i november 1796: 16 daler 12 skilling.⁶

Maren døde den 22. desember 1796 i Molde.^7,2 Hun ble gravlagt den 29. desember 1796. Dagen etter ble det betalt 5 daler 1 ort for begravelsen.^2,8
Hun ble kalt madam Møller, nevnt 1796.⁸

---

Nikolai Peter ble født den 11. juni 1765 i Molde, klokken 1 om natten.^5,6 Nikolai Peter ble døpt den 17. juni 1765 i Molde kirke. Faddere: Nils Lossius, Hans Peter Schnitler, William Allan, Kristense Vingård Tou og Maria Elisabet Müller.⁵ Nikolai Peter Møller ble konfirmert den 28. mai 1780 i Bolsøy kirke, som eneste konfirmant den dagen.²

August Friedrich von Brockdorff kjøpte fraflyttet våningshus med under- og overværelser på mnr. 11, utpå Gata, Molde, den 15. september 1789 av Ingvar Ivarssen. Grunnen hadde frukt- og urtehage og tilhørte Reknes gård. Eiendommen hadde også eldhus, stabbur, fjøs og andre småhus i gårdsrommet på oversiden av gaten, samt vedsval til brenneved nær sjøboden på nedsiden (men selve sjøhusene var unntatt fra salget). De inngikk kontrakt 9. juli. Kjøpesum: 595 daler. Siden Ingvar døde kort tid etterpå, ble pengene betalt til (ste)svigersønnen, Nikolai Peter Møller, som kalte seg «rette arving» og påtegnet skjøtet 28. desember (tinglyst 30. april 1792).^7,8

Nikolai Peter giftet seg i 1789 i Molde kirke med Ingeranna Olssen. Det ble betalt 1 daler for vielsen.^1,9

Nikolai Peter hadde Synneva Andersdotter i tjeneste fra 1791 til 1792.⁴

Synneva Andersdotter ble forhørt den 24. juli 1792 i Molde. Hun var pågrepet for tyveri av et hjemlerretslaken fra Nikolai Peter Møller.¹⁰

Synnøv Finnsdatter ble forhørt den 30. mars 1793. Den 28. mars hadde hun stått opp mellom klokken 4 og 5 om morgenen og med ondt i sinne gått hen til Nikolai Peter Møllers krambod, hvor Synnøv kløyv opp på noen slipesteiner som stod inntil veggen, og på en behendig måte tok hun ut blyet fra to vindusruter. Slik fikk hun en hånd innenfor, løftet opp jernhaspen og åpnet vinduet. Hun ryddet unna noen krambodsaker og trengte begge skuldre gjennom en jernsprinkel fastslått på innsiden av karmen. Etter å ha spist en del sukkertøy fra et serveringsbrett, fikk Synnøv tak i noen stykker engelske og københavnske bomullstørklær stablet på en hylle ved vinduet, en del engelsk vestetøy samt noe ullgarn o.a., som hun drog ut vinduet og dynget på slipesteinene. Ved hjelp av et nyrnbergertregevær eller -pistol som stod oppreist i vinduet, fikk hun dratt til seg et stykke mørk sirs fra en annen hylle. Hun hadde også tatt til side et stort båndbrett som hang i vinduet – ikke for å ta med seg, men fordi de påheftede silkebåndene var i veien. Da en av Møllers fiskere kom gående ned en gang som gikk forbi åstedet, ble Synnøv redd og sprang hjem uten noe av tyvegodset. Etter et par timer sendte Møller bud på både henne og byfogden, og i tjenestejentas påhør tilstod Synnøv, som straks ble arrestert.
     Ved forhøret kom det også frem at hun et års tid i forveien i kjøkkenet til kjøpmann Hans Vadbekk Paust hadde stjålet to sølvspiseskjeer, som hun hogde opp og solgte til livsopphold.¹¹

Nikolai Peter Møller var kjøpmann iallfall fra 1793 til 1801.^12,1 Han eide i Hola, Aukra, i 1796.¹³

Han var kreditor ved skiftet etter Martein Knutsson den 7. mai 1796: 1 daler.¹⁴

Han var kreditor ved skiftet etter Magnus Teiste i november 1796: 7 daler 16 skilling.¹⁵

Nikolai hadde Gjertrud i tjeneste i 1797.¹⁶

Nikolai hadde Knut Ingebrigtssen i tjeneste i 1798.¹⁷

Han og Ingeranna bodde på mnr. 16, utpå Gata, Molde, i 1801 sammen med Erik Lekanger Vingård, Hans Vingård, Karen Vingård, Maren Nagel Møller og Petrine Nikoline Møller.¹

Nikolai Peter og Ingeranna hadde Marit Knutsdatter og Kjerstin Albrektsdatter i tjeneste i 1801.¹

Fra boet til Nikolai Peter Møller ble pantsatte sjøhus (uten grunn) på mnr. 11 auksjonert bort den 31. august 1801 til Jakob Schultz Møller. Bygninger: et lite naust av stavleie med pannesteinstak • stort, gammelt naust med svaler • bod kalt Ivarbua med sval, loft og brygge • bod kalt «Rund Boden» (Rødbua) med loft og torvtak • borgstue med to svaler, hvor kammerjunker von Brockdorff hadde eiendomsrett til den ene. Kjøpesum: 500 daler pluss 15 daler 3 ort i omkostninger. Skjøtet ble utstedt den 1. og tinglyst 3. september 1804.^18,19
Nikolai Peter og Ingeranna ble separert i 1805.²⁰

Erik Lekanger Vingård kjøpte en sjøbod kalt Rødbua, langbrygge og borgstue (uten grunn) på mnr. 11 B, utpå Gata, Molde, den 11. januar 1807 av Jakob Schultz Møller. Jakob hadde kjøpt dette på auksjon fra Nikolai Peter Møller 31. august 1801 – og forbeholdt seg fri adgang fra gaten til sine pakkboder der, og fri adgang fra sjøsiden til langbrygga, som fremdeles kunne brukes til lasting og lossing. Kjøpesum: 250 daler. Skjøtet ble tinglyst 9. mars.^21,22

Nikolai Peter døde den 14. november 1828 i Trondheim.³

---

Ulrik Vilhelm ble født den 1. desember 1744 i Store Torvika, Vanylven, ca. klokken 23.⁶ Ulrik Vilhelm ble døpt den 4. desember 1744.⁶ Han ble konfirmert den 21. oktober 1759 i Molde kirke.⁷
Han bodde i England til 1763. Fra mai svarte Ulrik ekstraskatt i Molde.⁸ Han ble innrullert som skipper i Trondheim den 19. mars 1766. Av statur var han liten og smal. Ulrik var skipper der i 1775, men ble strøket fra rullen ca. 1779 fordi han bodde i Molde.^2,9
Ulrik fikk barn med Kirsten Olsdatter i 1772 og 1775. Hun ble stevnet til tinget i Åfjord 22. juni 1775 for leiermål, men møtte ikke.^9,10,11
Ulrik Vilhelm giftet seg i 1777 med Ingeranna Olssen.^12,5

Han var kreditor ved skiftet etter Guri Hansdotter den 20. februar 1777: 2 daler 1 ort.¹³

Ulrik og Ingeranna bodde på mnr. 27, Hovedgata, Molde, i 1777.¹⁴ Ulrik Vilhelm Vingård var kjøpmann. Han var privilegert tobakkshandler fra 1778.^12,15

Han var kreditor ved skiftet etter Gjertrud Rasmusdotter den 24. mai 1785: 12 daler 2 ort 12 skilling.¹⁶

Ulrik Vilhelm døde den 27. august 1787 i Molde.^12,17 Han ble gravlagt i Molde kirke, i nordre kors. Det ble betalt 2 daler 2 ort for åpning av graven, 1 daler 2 ort for vokslysene på alteret, 1 daler for ringing med begge klokker, 1 ort 8 skilling for den beste likbåren, og 3 ort for det beste likkledet – til sammen 6 daler 8 skilling.^17,4

     Navnet hans ble skrevet Ulrich Wiingaard i 1763.⁸

     Navnet hans ble skrevet Uldrik Vingaard i 1787.³

Ifølge Iohann Christian Loennecker og hans efterslekt (s. 138) var Johannes Ulrikssen Vingård ektefødt barn av Ulrik Vilhelm Vingård og Ingeranna Olssen, men det er ikke riktig.¹⁸

---

Jens ble født den 3. desember 1773 i Molde, klokken 20.^3,4 Jens ble døpt den 10. desember 1773 i Molde kirke. Faddere: madam Ivarssen, Peter Omsen og Peter Henrik Fasmer, og trolig Anne Katarina Eg og Hans Vadbekk Paust.³

Han hadde Per i tjeneste i 1797.⁵

Jens giftet seg den 16. november 1797 i Borgund på Sunnmøre med Lovise Augusta Baade (forlovere: Mattias Joakim Goldt og Peder Daniel Baade). De ble viet hjemme i huset hos henne etter kongelig bevilling av 27. oktober.^6,7,3

Han var fadder ved dåpen til Maren Margrete Dal den 28. november 1798.⁸

Anne Olsdatter ble forhørt den 1. desember 1798. Anna Kirstina Nagel hadde sent forrige kveld funnet mer tyvegods på et gjemmested i kjelleren sin, og skjønte at det måtte være hennes «nu ulykkelige» tjenestejente som stod bak. Anne Olsdatter tilstod med vemod at hun også hadde stjålet dette. Fra en ulåst kiste på sjøbodsloftet hos Anne Maria Persdatter tok hun rundt mikkelsmesse et par nye hjemlerretsputevar med sprang, et par brukte ditto uten sprang, et par nye hjemlerretslaken, et blårgarnslaken, en ny dreielserviett, to lerretsskjorter omsydd til serker, et nytt hjemlerretstørkle, hjemlerretshalskrage, et lite stykke blårutet hjemlerret, en gammel lerretshåndstrømpe og et lite stykke bolstervar, 2 skålpund lin, en ny tinnlysestake, og et lite brennevinsglass – til sammen verdt 8 daler 3 ort 12 skilling.
     «Arrestantinden» hadde også noen andre stjålne småting i et skrin. Videre tilstod hun at dagen før sitt siste tyveri hos Else Katrine Fris og dattera Severina (altså 28. november) listet Anne seg inn på et loft i madam Fris' hus og stjal et par nye hjemlerretslaken med isydde initialer ECF(?), et gammelt oppsprettet tamisforkle, seks natthølker (hvorav én var oppsprettet), et fint netteldukstørkle med kniplinger foran, ditto uten kniplinger, ca. 3 alen brede linkniplinger, og et par hvite bomullsstrømper med initialer SF – til sammen verdt 7–1–4.
     Hun hadde dessuten vært på slang i Jens Worm Møllers frukthage og tatt 1½ skjeppe epler, som ble fremvist og taksert til 0–1–12. Møller vedkjente seg frukten, men ville ikke ha den tilbake, og forærte den i stedet til byens fattige. Eplene ble straks solgt for 2 ort, som skulle utdeles til de trengende.^9,10

Han var fadder ved dåpen til Nils Lund den 20. november 1799 i Molde kirke.¹¹

De hadde Charlotte Fredrikke Baade, Knut Ingebrigtssen, Mats Olsson, Ågot Ottarsdotter, Guri Hansdatter, Elen Olsdatter og Marit Olsdatter i tjeneste i 1801. Charlotte var Lovises søster og husjomfru. Knut tjente hos dem allerede i 1799.^7,12 Jens og Lovise bodde på mnr. 151, Østre Schultzhagen, Molde, i 1801 sammen med Peter Nikolai Møller og Karen Splid Møller. Bygninger i 1807: våningshus (250), ditto (800), sjøbod (250), ditto (250), eldhus (150), borgstue (150), stabbur (200), fjøs (100), båtnaust (50) og nothus (50).^7,13,14,15 Jens Worm Møller var kjøpmann i 1801. Han virket til sin død.^16,13,2

Han var kreditor ved skiftet etter Guri Olsdotter Voll den 15. august 1801: 16 skilling.¹⁷

Han hadde Lars Olsson i tjeneste i 1803.^18,19

Han eide jekten «Haabet», som Hans Olssen Hjertøy seilte til i Nordland den 14. januar 1806. Blant mannskapet var Ola Olsson Setnes og Mats Olsson Beøy. Hjemkomst: 10. juli.^20,21,22

Jens Worm Møller gav festeseddel på grunnen på mnr. 154, Østre Schultzhagen, Molde, til Tore Persson Røbakk i mars 1806.^23,24

Han var kreditor ved skiftet etter Ingeborg Kristensdatter på Eidsnes den 17. mars 1807: 24 daler 3 ort 4 skilling.²⁵

Jens og Hans Thiis Møller eide på mnr. 15, utpå Gata, Molde, i 1807. Våningshuset var taksert til 60 og bakerhuset til 40 daler.²⁶ Jens og Hans Thiis Møller eide på mnr. 16, utpå Gata, Molde, i 1807. Våningshuset var taksert til 400, sjøboden til 330, borgstuen til 20 og fjøset til 10 daler.²⁷ Jens Worm Møller eide på mnr. 139, Olsmedbakken, Molde, i 1807. Huset var taksert til 200 og to vedboder til 10 daler hver.²⁸ Han eide på mnr. 150, innpå Gata, Molde, i 1807. Bygninger (taksert i daler): våningshus (550), tømret sjøbod (20, hevet til 150 i oktober 1809) og kufjøs (20).^29,30 Han eide hus taksert til 20 daler på mnr. 159, Haugen, Molde, i 1807.³¹ Han eide grunnen på mnr. 158, Haugen, Molde, i 1808.³²
Jens Worm Møller kjøpte hus med grunn på mnr. 140, Olsmedbakken, Molde, den 18. januar 1808 på auksjon etter Kornelius Larssen Lindal. Kjøpesum: 197 daler. Skjøtet ble utstedt 20. april og tinglyst 2. mai. I den samtidige branntaksten står følgende bygninger (taksert i daler): våningshus (80), eldhus (10) og sjøbod (10).^33,34,35

Jens hadde Per Andersson Tornes i tjeneste.³⁶

Jens døde den 9. mai 1813 i Molde.^37,2 Han ble gravlagt den 13. mai 1813.²

---

Johan giftet seg med Abelone Jørgensdatter.¹

Johan døde før 1714.¹

---

Kirstina giftet seg med Niels Peterssen Møller.^3,2,4

Kirstina døde i 1724 i Skanderborg amt, Danmark, og ble gravlagt i kirken.²

---

Hans hjemsted var i Skanderborg, Danmark.⁴
Han bodde i Egebjerg mølle, Skanderborg amt, Danmark, fra 1709 til 1724.^4,2
Niels giftet seg med Kirstina Johansdatter Schultz.^2,1,5

Niels døde i 1724 i Skanderborg amt, Danmark, og ble gravlagt i kirken.¹

---

Abelone giftet seg med Johan Schultz.¹
Abelone giftet seg med en uregistrert person.¹
Hun bodde i Skanderborg amt, Danmark, i 1714.¹

---

Knut ble født ca. 1712 i Hol i Hallingdal.³
Annet navn: Knut Herbrandsson i Solheim.³
Knut giftet seg med Borghild Asgrimsdotter i Rue.⁴ Knut Herbrandsson i Reinton og Borghild eide i Nedre Reinton, Hol i Hallingdal, fra 1741 til 1750. Torgeir Knutsson i Nedre Reinton pantsatte 4½ laup i gården til ham for 123 daler den 26. oktober 1741. Knut flyttet dit innen 1743 og overtok pantet.

8. juni det året ble det på hans forlangende foretatt taksering på bruket: en «brøstfeldig» stue med noen råtne omfar (10 daler) og en låve med løe – noen nedre omfar var råtne, vegger og tak ellers også «ganske brøstfeldig» (6 daler). Knut lovte enka Margit Knutsdotter, mormora til Torgeir, at hun skulle ha lov til å treske sitt korn på samme låve så lenge den stod på samme tomt og hun skikket seg vel. Videre: en gammel sauestall med trev, «brøstfeldig» både på vegger og tak (1 daler 3 ort), et gammelt og forfallent fjøs (1 ort), et gammelt stolpehus hvor stolper, underlag og tak var «brøstfeldig» (3 daler), en gammel badstue hvor de nederste omfar var råtne og tak og vegger «brøstfeldig» (2 daler 2 ort), et gammelt eldhus hvor vegger og tak var «ganske brøstfeldig» (2 ort) samt et gammelt kvernhus hvor vegger og tak bare var «brøstfeldig» (1 ort).

Utslåtter og støler: en engløe på Liateigen, som enka og Knut hadde halvparten av hver, et fjøs på nordre Reintostølen med «brøstfeldige» vegger og tak (2 daler), en stølsbu på Løkjestølen i samme stand (2 daler) og en stølsbu på Langesenn (5 daler).

Knut hadde gjort forbedringer på bruket: bygd et nytt fjøs med tømmer kjøpt av odelsmannen (når han fikk bygd nytt overtak, ville det bli verdt 26 daler), kostet ny stolpehusdør med gangjern og lås (1 daler 2 ort), laget et nytt, stort skap uten lås og en seng i stuen (4 daler), kjørt sammen en stor steinrøys, som var «meget nyttig for gården» (arbeidet taksert til 1 daler 2 ort) samt bygd peis i stuen – men den måtte tas ned og gjenoppbygges (noe som ville koste 1 daler).⁵

Han og Borghild var selveiere på Nørdre, Mehus i Holet, Hol i Hallingdal, fra 1750 til 1752. Han kjøpte bruket 18. februar 1750 av Arne Amundsson for 360 daler. I 1751 lånte Knut 200 daler av Eirik Jakobsson i Rue (i Hovet) mot pant i gården. Knut byttet bruket mot halve Geilo og 60 daler med Eivind Sveinsson på Nedremyro i 1752.⁶ Knut Herbrandsson i Reinton var deleier på Geilo, Hol i Hallingdal, fra 1752.⁷
Han og Borghild var innerster på Sausgard, Hol i Hallingdal, i 1756.⁷
Han og Borghild var innerster i Kvamen, Hol i Hallingdal, i 1758.⁷
Han og Borghild bodde på Fløten, Åker, Hol i Hallingdal, i 1762. De var innerster eller husfolk.⁸

Knut døde etter 1764.⁸

---

Annet navn: Borghild Asgrimsdotter i Rue.³
Borghild giftet seg med Knut Herbrandsson i Solheim.⁴ Borghild Asgrimsdotter i Reinton og Knut eide i Nedre Reinton, Hol i Hallingdal, fra 1741 til 1750. Torgeir Knutsson i Nedre Reinton pantsatte 4½ laup i gården til ham for 123 daler den 26. oktober 1741. Knut flyttet dit innen 1743 og overtok pantet.

8. juni det året ble det på hans forlangende foretatt taksering på bruket: en «brøstfeldig» stue med noen råtne omfar (10 daler) og en låve med løe – noen nedre omfar var råtne, vegger og tak ellers også «ganske brøstfeldig» (6 daler). Knut lovte enka Margit Knutsdotter, mormora til Torgeir, at hun skulle ha lov til å treske sitt korn på samme låve så lenge den stod på samme tomt og hun skikket seg vel. Videre: en gammel sauestall med trev, «brøstfeldig» både på vegger og tak (1 daler 3 ort), et gammelt og forfallent fjøs (1 ort), et gammelt stolpehus hvor stolper, underlag og tak var «brøstfeldig» (3 daler), en gammel badstue hvor de nederste omfar var råtne og tak og vegger «brøstfeldig» (2 daler 2 ort), et gammelt eldhus hvor vegger og tak var «ganske brøstfeldig» (2 ort) samt et gammelt kvernhus hvor vegger og tak bare var «brøstfeldig» (1 ort).

Utslåtter og støler: en engløe på Liateigen, som enka og Knut hadde halvparten av hver, et fjøs på nordre Reintostølen med «brøstfeldige» vegger og tak (2 daler), en stølsbu på Løkjestølen i samme stand (2 daler) og en stølsbu på Langesenn (5 daler).

Knut hadde gjort forbedringer på bruket: bygd et nytt fjøs med tømmer kjøpt av odelsmannen (når han fikk bygd nytt overtak, ville det bli verdt 26 daler), kostet ny stolpehusdør med gangjern og lås (1 daler 2 ort), laget et nytt, stort skap uten lås og en seng i stuen (4 daler), kjørt sammen en stor steinrøys, som var «meget nyttig for gården» (arbeidet taksert til 1 daler 2 ort) samt bygd peis i stuen – men den måtte tas ned og gjenoppbygges (noe som ville koste 1 daler).⁵

Hun og Knut var selveiere på Nørdre, Mehus i Holet, Hol i Hallingdal, fra 1750 til 1752. Han kjøpte bruket 18. februar 1750 av Arne Amundsson for 360 daler. I 1751 lånte Knut 200 daler av Eirik Jakobsson i Rue (i Hovet) mot pant i gården. Knut byttet bruket mot halve Geilo og 60 daler med Eivind Sveinsson på Nedremyro i 1752.⁶
Hun og Knut var innerster på Sausgard, Hol i Hallingdal, i 1756.⁷
Hun og Knut var innerster i Kvamen, Hol i Hallingdal, i 1758.⁷
Hun og Knut bodde på Fløten, Åker, Hol i Hallingdal, i 1762. De var innerster eller husfolk.⁸

Borghild døde etter 1764.⁸

---

Herbrand ble født ca. 1680.¹
Herbrand giftet seg med Jøran Asgrimsdotter i Rue.² Herbrand Eilevsson i Hognerud og Jøran eide i Hognerud, Hol i Hallingdal, fra 1709 til 1740. De var brukere til han overtok farsgården. Han leide siden ut Hognerud og solgte den i 1740.²
Annet navn: Herbrand Eilevsson i Hognerud.
Han og Jøran var selveiere i Solheim, Hol i Hallingdal, fra 1723 til 1743. Han overtok 6 laup (hele gården) etter faren. Allerede i 1722 eide han 4½ laup i gården. Søsknene eide da det resterende 1½. I 1723 hadde gården en flomkvern og skog nok til husbruk. Jorden var steinete og frostlendt. Det var sådd 1½ tønne bygg og avlet 6 lass høy. Gården holdt 1 hest, 9 storfe og 9 sauer.³ Herbrand Eilevsson i Solheim var lagrettemann.²

Herbrand døde ca. 1743 i Hol i Hallingdal.² Det ble holdt skifte etter ham den 17. oktober 1743. Nettoarv: 2 daler 6 skilling. Eldste sønn, Eilev, skulle løse ut søsknene med 40 daler og kår til deres mor, Jøran.³

---

Annet navn: Jøran Asgrimsdotter i Rue.²
Jøran ble født ca. 1680.²
Jøran giftet seg med Herbrand Eilevsson i Solheim.² Jøran Asgrimsdotter i Hognerud og Herbrand eide i Hognerud, Hol i Hallingdal, fra 1709 til 1740. De var brukere til han overtok farsgården. Han leide siden ut Hognerud og solgte den i 1740.²
Annet navn: Jøran Asgrimsdotter i Hognerud.
Hun og Herbrand var selveiere i Solheim, Hol i Hallingdal, fra 1723 til 1743. Han overtok 6 laup (hele gården) etter faren. Allerede i 1722 eide han 4½ laup i gården. Søsknene eide da det resterende 1½. I 1723 hadde gården en flomkvern og skog nok til husbruk. Jorden var steinete og frostlendt. Det var sådd 1½ tønne bygg og avlet 6 lass høy. Gården holdt 1 hest, 9 storfe og 9 sauer.³ Jøran var kårkone i Solheim fra 1743.⁴

---

Hans hjemsted var kanskje på Halto, Ål.¹
Annet navn: Eilev Herbrandsson på Mork, nevnt 1677.¹ Eilev Herbrandsson på Mork var deleier på Skoro, Hol i Hallingdal, til 1677.¹
Han var bruker i Solheim, Hol i Hallingdal, fra 1677. Han makeskiftet til seg halve gården med bygsel- og åsetesrett til hele (6 laup) fra Knut Pedersson og drev til ca. 1722.¹
Eilev giftet seg med Unn Sjugurdsdotter.¹ Ola Asgrimsson i Rue og Eilev Herbrandsson i Solheim ble stevnet av Levor Knutsson på Søndrol til tinget på Leksvol, Ål, den 3. november 1692. Levor stevnet Ola Asgrimsson i Rue, Ola på Seim og Eilev Herbrandsson i Solheim samt arvingene etter Knut Olsson i Rue (representert ved Ola Asgrimssons bror Sjugurd) til tings over Stokksennstølen i Ål med tilhørende utraster, som de hadde tatt til seg. Førstnevnte la frem en kontrakt av 12. januar 1636. Tvisten kom opp igjen 22. juni 1693 som åstedssak, og Søndrol-siden tapte. En dom fra 19. januar 1635 ble lagt frem, hvor skillet var fastsatt mellom Rue–Seim–Solheim-sameiet (½ fjerding i bredden) og Søndrol-eignen.²

Eilev døde ca. 1722.¹ Det ble holdt skifte etter ham den 1. juni 1723.¹

---

Unn giftet seg med Eilev Herbrandsson i Solheim.¹

Unn døde før 1723.¹

---

Ralph Erling ble født den 4. desember 1926 i Kristiansund.^1,2 Han ble døpt den 18. april 1927. Faddere: Anders Kvernberg, Arnold Bjørnstjerne Kvernberg og Solveig Marie Kristine Kvernberg o.a.¹ Ralph Erling Kvernberg bodde hos Anders og Beate Kvernberg i Aukra fra 1940.^3,4

Ralph Erling døde den 3. juni 1978.² Han ble gravlagt på Aukra kyrkjegard.²

---

Kristian ble født i 1886.¹ Han var agent i 1926.¹
Kristian fikk barn med Dagny Margrethe Kvernberg i 1926 i Kristiansund.¹
Han bodde trolig på Byfogd Lindals plass, Kristiansund, i 1927.¹

---

Solveig Marie Kristine ble født i 1898.^1,2
Solveig Marie Kristine giftet seg i 1920 med Arnold Bjørnstjerne Kvernberg.^1,2 Solveig Marie Kristine og Arnold bodde i Kristiansund iallfall fra 1920 til 1927.^1,2 Hennes navn som gift var Kvernberg.²

Hun var fadder ved dåpen til Ralph Erling Kvernberg den 18. april 1927.²

---

Asgrim ble født ca. 1693.^1,4
Asgrim giftet seg med Ragnhild Pålsdotter på Nedremyr. 10 barn.⁵ Asgrim Olsson i Rue eide på Underberg, Breie, Ål, i 1723.²
Han og Ragnhild var selveiere i Søre, Rue i Holet, Hol i Hallingdal, fra 1732 til 1751. Den 16. februar 1741 løste han ut brødrene sine fra bruket. I 1742 tok han opp et lån på 200 daler hos Eirik Olsson på Seim mot pant i Søre Rue.²

Asgrim døde den 21. april 1751 i Rue i Holet, Hol i Hallingdal.^1,2 Det ble holdt skifte etter ham i juni 1751. I boet var 6 kyr (Gullros, Gullskaut, Venekoll, Ruføg, Plomma og Granfog), 1 kvige og 8 geiter (Guljord, Ruska, Grima, Rupa, Kåpa, Blågeit, Njølle og Venegeit). Nettoformue: 92 daler.⁵

---

Annet navn: Ragnhild Pålsdotter på Nedremyr.¹
Ragnhild giftet seg med Asgrim Olsson i Rue. 10 barn.²
Hun og Asgrim var selveiere i Søre, Rue i Holet, Hol i Hallingdal, fra 1732 til 1751. Den 16. februar 1741 løste han ut brødrene sine fra bruket. I 1742 tok han opp et lån på 200 daler hos Eirik Olsson på Seim mot pant i Søre Rue.¹
Hun var selveier i Søre Rue fra 1751 til 1755.³
Ragnhild giftet seg i 1755 med Jon Knutsson i Slåtto.² Ragnhild Pålsdotter i Rue og Jon var deleiere og brukere i Søre Rue fra 1755 til 1773.³ Ragnhild og Jon var kårfolk i Søre Rue fra 1773.³

---

Annet navn: Jon Knutsson i Slåtto.¹
Han bodde i Slåtto, Geilo, Hol i Hallingdal.¹
Jon giftet seg i 1755 med Ragnhild Pålsdotter i Rue.¹ Jon Knutsson i Rue og Ragnhild var deleiere og brukere i Søre, Rue i Holet, Hol i Hallingdal, fra 1755 til 1773.² Jon og Ragnhild var kårfolk i Søre Rue fra 1773.²

---

Ola ble født ca. 1655.³
Han var selveier i Søre, Rue i Holet, Hol i Hallingdal, fra 1692. Den 4. juli 1705 løste han inn krongodsdelen av bruket, ½ hud, fra Kristen Müller, og eide da hele Søre Rue selv. I 1723 var eiendommen noe moldlendt, men mest skirlendt. Årlig utsæd: 2 tønner bygg. Høyavling: 8 lass. Krøtter: 1 hest, 8 storfe og 12 småfe. Ola var selveier til ca. 1732.³
Ola giftet seg med Astrid Eiriksdotter på Tune. De hadde åtte barn.⁴ Ola Asgrimsson i Rue ble stevnet av Levor Knutsson på Søndrol til tings på Leksvol, Ål, den 3. november 1692: Levor stevnet Ola Asgrimsson i Rue, Ola på Seim og Eilev Herbrandsson i Solheim samt arvingene etter Knut Olsson i Rue (representert ved Ola Asgrimssons bror Sjugurd) til tings over Stokksennstølen i Ål med tilhørende utraster, som de hadde tatt til seg. Førstnevnte la frem en kontrakt av 12. januar 1636. Tvisten kom opp igjen 22. juni 1693 som åstedssak, og Søndrol-siden tapte. En dom fra 19. januar 1635 ble lagt frem, hvor skillet var fastsatt mellom Rue–Seim–Solheim-sameiet (½ fjerding i bredden) og Søndrol-eignen.⁵ Ola Asgrimsson i Rue eide på Underberg, Breie, Ål. Han makeskiftet til seg bruket med svogerne på Tune.⁴

Ola døde ca. 1732 i Søre Rue.³