Personside - 144

---

Knut ble født ca. 1727 på Ytre Mittet, Veøy.³
Han ble kalt Knut Jakobsson den yngre, nevnt 1748 (til forskjell fra broren).³
Annet navn: Knut Jakobsson på Ytre Mittet, nevnt 1754.⁴
Knut giftet seg den 12. juni 1754 med Marit Olsdotter i Lia.^5,4 Knut Jakobsson fikk bygselseddel på 1 pund 3 merker i Øverlia, Ytre Lange, Vistdal, fra Anders Eriksson den 18. juni 1754. Seddelen ble tinglyst 6. juli.⁶

Knut døde i 1774 i Øverlia.¹ Han ble jordfestet den 24. april 1774 på Vistdal kyrkjegard.¹
Annet navn: Knut Jakobsson i Langelia, nevnt 1775.⁵ Det ble holdt skifte etter ham den 15. juli 1775. Kreditorer: Gunnar Ørjarsson i Langelia, Åmund Ørjarsson i Langelia og Hallvor Aslaksson på Skorga o.a. Arvinger: Marit Olsdotter o.a. Gunnar fordret 6 daler i 2 års tjenestelønn, 4 daler i 4 års landskyld, og 2 daler i lånte penger. Derimot skyldte han 1 daler 2 ort for 3 merker med bygselrett i bruket. Aktiva: 46 daler 3 ort 6 skilling. Passiva: 23–2–2. Arv: 23–1–4.⁷

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset XI (s. 389) hadde Knut Jakobsson og Marit Olsdotter i Lia sønnen Lars (i live 1782), men i skiftet etter Knut fra 1775 står at deres eneste barn var Brit (19 år).^8,5

---

Beret ble født ca. 1765.¹ Hun tjente hos Jakob Schultz Møller på mnr. 78, Hovedgata, Molde, i 1801.^1,2,3

     Brit Knutsdotter Bogge og Beret Knutsdatter kan ha vært samme person.

---

Anders ble født ca. 1736 på Indre Lange, Vistdal.^3,2

Han var arving ved skiftet etter Brit Åmundsdotter på Lange den 15. juni 1742: 18 daler 1 ort 6 skilling.³

Anders giftet seg den 3. mai 1767 med Guri Eriksdotter i Høvika.⁴
Han og Guri bodde på Myklebostad, Vistdal, iallfall fra 1769 til 1771.^5,6 Anders Andersson på Lange var skolemester iallfall fra 1769 til 1774.^5,1
Han ble kalt Anders skolemester, nevnt 1775.⁷
Han og Guri var brukere på bnr. 4, Indre Lange, Vistdal.⁴

Han var verge for Marit Olsdotter i Langelia i 1775.⁷

Anders døde i 1780 på Indre Lange.² Han ble jordfestet den 12. november 1780 på Vistdal kyrkjegard.²

---

Rasmus ble født ca. 1650.³
Rasmus giftet seg i 1685 med Ales Hansdotter i Sogna.^1,3
Han og Ales var selveiere på Raudsand, Tingvoll, fra 1685 til 1700. Hun drev videre etter hans død. Neste bruker fikk bygsel i 1704.^3,1

Rasmus døde i 1700 på Raudsand.³

---

Jakob ble født i 1699 på Kvalvåg, Tingvoll.⁴
Jakob giftet seg i 1729 med Sofie Rasmusdotter Bork.¹
Han og Sofie bodde i Lillefosen i 1734. Han drev handel der.^2,1

Jakob døde den 28. september 1759 i Kristiansund.³

---

Ingrid ble født ca. 1725.²
Ingrid giftet seg med Tore Åmundsson på Bergset.¹
Hun og Tore var brukere på bnr. 9, Haustenga, Vistdal.²

Hun var myndling av Per Olsson på Bjørnes i 1749.¹

Hun var arving ved skiftet etter Tore Åmundsson på Haustenga den 21. mai 1749: 13 daler 4 skilling.³

Ingrid giftet seg med Per Olsson.⁴
Hun og Per var brukere på bnr. 9 til 1789.^4,5

Ingrid døde i 1804.⁴

---

Åmund Jakobus ble født den 11. desember 1758 i Kristiansund.¹ Åmund Jakobus ble døpt den 17. desember 1758 av Jens Lemvig Bull. Faddere: Gjesken Maria Persdatter o.a.¹

Åmund Jakobus døde før 1782.²

---

Gjesken Maria giftet seg med Elling Gunnarssen.¹
Hun og Elling bodde på Kirklandet, Kristiansund, i 1758. Han var fremdeles der i 1767.^1,2

Hun var fadder ved dåpen til Åmund Jakobus Olssen Løkke den 17. desember 1758.¹

     Navnet hennes ble skrevet Giedschen Maria Pedersdatter i 1758.¹

---

Anne ble født ca. 1735.¹

Anne døde etter 1751.¹

---

Annet navn: Ragnhild Olsdotter på Lange.⁴
Ragnhild giftet seg ca. 1697 med Didrik Justsson på Helle. Den 8. oktober det året ble de bøtelagt 6¾ lodd sølv grunnet for tidlig samleie.^2,3,1,5

Gunnar Olsson kjøpte jord på bnr. 1, Indre Lange, Vistdal, ca. 1702 av Ola Ørjarsson på Lange og Didrik Justsson på Helle. Ola handlet på vegne av barna Per Olsson, Brit Olsdotter og Anne Olsdotter. Didrik solgte for kona, Ragnhild Olsdotter, som sammen med søsknene arvet jorden etter mora 9. oktober 1697. Inkludert Gunnars egen arvedel eide han etter kjøpet 1 pund 3¾ mark odelsjord (med bygselrett) i Lange og 2¾ mark ditto i Øra. Overdragelsen ble kunngjort på tinget 7. juli 1702.¹

Ragnhild døde ca. 1708 på Helle, Vistdal.² Det ble holdt skifte etter henne den 21. januar 1709. Kreditorer: Tomas Larsson, Ingebjørg Endresdotter og Gjertrud Justsdotter o.a. Arvinger: Didrik Justsson, Just Didriksson, Ola Didriksson, Mildrid Didriksdotter og Ingebjørg Didriksdotter. I boet var et sølvstølebelte (7 daler 2 ort) o.a. Aktiva: 76 daler 4 skilling. Passiva: 53 daler 3 ort 6 skilling. Arv: 22–0–22.⁶

---

Didrik ble født ca. 1666.⁵
Han var bruker i Heropp, Helle, Vistdal, fra 1692.⁶
Didrik giftet seg ca. 1697 med Ragnhild Olsdotter. Den 8. oktober det året ble de bøtelagt 6¾ lodd sølv grunnet for tidlig samleie.^7,4,2,6

Didrik hadde Per Ørjarsson og Ola Matsson i tjeneste i 1701.⁸

I manntallet av 1701 står han som bruker i Heropp. Just Didriksson var også der. Sønnen Just fikk bygselseddel i 1739.^5,9
Ola Ørjarsson på Lange og Didrik Justsson på Helle solgte jord på bnr. 1, Indre Lange, Vistdal, ca. 1702 til Gunnar Olsson. Ola handlet på vegne av barna Per Olsson, Brit Olsdotter og Anne Olsdotter. Didrik solgte for kona, Ragnhild Olsdotter, som sammen med søsknene arvet jorden etter mora 9. oktober 1697. Inkludert Gunnars egen arvedel eide han etter kjøpet 1 pund 3¾ mark odelsjord (med bygselrett) i Lange og 2¾ mark ditto i Øra. Overdragelsen ble kunngjort på tinget 7. juli 1702.²

Han var kreditor ved skiftet etter Gjertrud Ørjarsdotter på Bergset den 21. januar 1708: 16 skilling.¹⁰

Didrik Justsson på Helle var vurderingsmann i Eresfjord tinglag i 1708.¹

Han var arving ved skiftet etter Ragnhild Olsdotter på Helle den 21. januar 1709: 11 daler 11 skilling.¹¹

Didrik giftet seg med en uregistrert person.⁶
Didrik giftet seg med Marit Åmundsdotter.¹²

Han var arving ved skiftet etter Marit Åmundsdotter på Helle den 8. april 1719: 24 daler 10 skilling.¹³

Didrik Justsson på Helle var kirketjener i 1725.⁶

Han var kreditor ved skiftet etter Erik Toresson på Ødegård den 20. oktober 1727: 2 ort 12 skilling.¹⁴

Didrik Justsson på Helle og Just Didriksson på Helle ble stevnet til tinget den 19. oktober 1742 i Eresfjord tinglag. De skyldte penger for korn.³

Diderich Helle var kreditor ved skiftet etter Ørjar Knutsson og Mildrid Didriksdotter på Lange den 9. april 1753: 1 daler.¹⁵

     Didrik Justsson på Helle og Gjertrud Justsdotter i Lia var trolig søsken.^16,17

---

Ola ble født ca. 1642 på Indre Lange, Vistdal.^6,8
Han var bruker på bnr. 1, Indre Lange, Vistdal, i 1661. Skyld: 2 pund. Det var faren som eide jorden.⁵ Ørjar Persson, Ola Ørjarsson og Per Ørjarsson var brukere på bnr. 1 i 1664. De brukte 1 våg 2 pund 20 merker sammen. Jorden ble etter hvert delt mellom Ola og broren Anders.⁶

Han var verge ved skiftet etter Jon Tostensson på Rød den 15. april 1690.⁹

Anders Ørjarsson og Ola Ørjarsson på Lange eide 11 merker (med bygselrett) på Øra, Vistdal, i 1693.¹⁰

Han hadde Gunnar Olsson i tjeneste i 1701.⁸

I manntallet av 1701 står han som bruker på bnr. 1. Per Olsson var også der. Ola brukte 2 pund 21½ mark i 1702. Av dette eide han 1 pund 4¾ mark og barna like mye. Året etter hadde sønnene overtatt som brukere.^8,11,12
Ola Ørjarsson på Lange og Didrik Justsson på Helle solgte jord på bnr. 1 ca. 1702 til Gunnar Olsson. Ola handlet på vegne av barna Per Olsson, Brit Olsdotter og Anne Olsdotter. Didrik solgte for kona, Ragnhild Olsdotter, som sammen med søsknene arvet jorden etter mora 9. oktober 1697. Inkludert Gunnars egen arvedel eide han etter kjøpet 1 pund 3¾ mark odelsjord (med bygselrett) i Lange og 2¾ mark ditto i Øra. Overdragelsen ble kunngjort på tinget 7. juli 1702.¹

Han var verge for Ola Didriksson på Helle og hans søsken i 1709.²

Ola Ørjarsson på Lange var lagrettemann i Rødven tinglag i 1713.³

Ola døde ca. 1719 på Indre Lange.⁷

     Navnet hans ble skrevet Olle ørjesøn Lange i 1702.¹

---

Han var arving ved skiftet etter Anders Olsson på Lange den 25. april 1714.¹

---

Marit giftet seg med Didrik Justsson på Helle.¹

Marit døde ca. 1718 på Helle, Vistdal.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 8. april 1719. Kreditorer: Knut Bendiksson og Ola Didriksson o.a. Arvinger: Didrik Justsson, Brit Åmundsdotter på Nauste, Knut Ivarsson i Høvika og Brit Jonsdotter. Aktiva: 67 daler 8 skilling. Passiva: 18 daler 3 ort 12 skilling. Arv: 48–0–20.²

     Marit var helsøster av Brit Åmundsdotter på Nauste.^1,3

     Brit Jonsdotter var halvsøster (eller barn av halvsøster) til Marit Åmundsdotter på Helle.^1,3

     Knut Ivarsson på Rød var barn av halvsøster til Marit Åmundsdotter på Helle.^1,3

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 439) må Marit Åmundsdotter på Helle ha vært datter av Åmund Persson på Kvernberget, men det stemmer ikke (sistnevnte kan ha vært identisk med Åmund Persson på Hatlen).^4,5,6

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset XI (s. 346) var Marit Åmundsdotter på Helle og Marit Åmundsdotter i Langelia samme person, men det er ikke riktig.^7,4

---

Gunnar ble født ca. 1676 på Indre Lange, Vistdal.² Gunnar tjente hos Ola Ørjarsson på bnr. 1, Indre Lange, Vistdal, i 1701.²
Gunnar Olsson kjøpte jord på bnr. 1 ca. 1702 av Ola Ørjarsson på Lange og Didrik Justsson på Helle. Ola handlet på vegne av barna Per Olsson, Brit Olsdotter og Anne Olsdotter. Didrik solgte for kona, Ragnhild Olsdotter, som sammen med søsknene arvet jorden etter mora 9. oktober 1697. Inkludert Gunnars egen arvedel eide han etter kjøpet 1 pund 3¾ mark odelsjord (med bygselrett) i Lange og 2¾ mark ditto i Øra. Overdragelsen ble kunngjort på tinget 7. juli 1702.⁴ Gunnar Olsson og Per Olsson var brukere på bnr. 1 i 1703. Skyld: 2 pund 21½ mark. I matrikkelen står at Per eide 1 pund 4¾ mark og søsknene like mye. Gunnar står ikke under Lange i skoskattelisten fra 1711, men i 1718-matrikkelen er Gunnar og Per ført som brukere av 2 pund 21½ mark, hvorav de eide 1 pund 4¾ mark hver (Gunnar kan ha vært død).^1,5,6,7

Han var kreditor ved skiftet etter Tore Knutsson på Bergset den 18. oktober 1703: 1 ort 6 skilling.⁸

Gunnar døde før 1719.⁷

---

Gunnar Olsson kjøpte jord på bnr. 1, Indre Lange, Vistdal, ca. 1702 av Ola Ørjarsson på Lange og Didrik Justsson på Helle. Ola handlet på vegne av barna Per Olsson, Brit Olsdotter og Anne Olsdotter. Didrik solgte for kona, Ragnhild Olsdotter, som sammen med søsknene arvet jorden etter mora 9. oktober 1697. Inkludert Gunnars egen arvedel eide han etter kjøpet 1 pund 3¾ mark odelsjord (med bygselrett) i Lange og 2¾ mark ditto i Øra. Overdragelsen ble kunngjort på tinget 7. juli 1702.¹

Ved skoskatten i 1711 bodde Hans Søster hos Per Olsson på bnr. 1.³

---

Gunnar Olsson kjøpte jord på bnr. 1, Indre Lange, Vistdal, ca. 1702 av Ola Ørjarsson på Lange og Didrik Justsson på Helle. Ola handlet på vegne av barna Per Olsson, Brit Olsdotter og Anne Olsdotter. Didrik solgte for kona, Ragnhild Olsdotter, som sammen med søsknene arvet jorden etter mora 9. oktober 1697. Inkludert Gunnars egen arvedel eide han etter kjøpet 1 pund 3¾ mark odelsjord (med bygselrett) i Lange og 2¾ mark ditto i Øra. Overdragelsen ble kunngjort på tinget 7. juli 1702.¹

Ved skoskatten i 1711 bodde Hans Søster hos Per Olsson på bnr. 1.²

     Anne Olsdotter og Anne Olsdotter på Lange kan ha vært samme person.

---

Han var bruker i Øverlia, Ytre Lange, Vistdal, i 1736. Skyld: 1 pund 3 merker, hvorav han eide 1 pund med bygselrett. Han stod fremdeles som bruker i matrikkelen for 1742 (men hadde trolig overlatt driften til broren).^5,6,7 Gunnar Persson var soldat i 1742.⁸
Gunnar Persson kjøpte hus (uten grunn) på Moldegård-siden i Molde den 3. januar 1742 av Just Sæmundsson Røvik og Ingeborg Karstensdotter. Huset bestod av en stue med fire vinduer, «Jamte Ovn», fallbord og sengested, samt et vedskott. Selgerne bodde der frem til salget. Kjøpesum: 44 daler. Vitner: Jakob Ottosson Fris og Daniel Steffenssen. Røvik undertegnet skjøtet egenhendig, og det ble tinglyst 25. november året etter.^8,9
Gunnar giftet seg med Ingeborg Eriksdatter.¹⁰ Gunnar Persson Lien lånte 13 daler av Pål Berents den 2. januar 1744 mot pant i Molde. Lien pantsatte huset sitt, som stod på Moldegård-siden. Han signerte egenhendig obligasjonen, som ble tinglyst 6. april.¹

Gunnar døde den 10. april 1744 i Molde. Den 13. april ble det betalt 1 ort 8 skilling for kirkegårdsjord og klokkeringing.^11,3

Per Gunnarssen var myndling av Anders Eriksson i 1746. På tinget 22. oktober lyste Anders, på vegne av Per, odelsløsningsrett i Øverlia. Det samme gjentok seg 27. juni året etter. Samtidig tilstod Anders enka der (Marit Olsdotter) å bruke på livstid uten bygsel de 12 merker (med 1½ mark overbygsel) som Per eide i Øverlia. Til gjengjeld skulle enka (og en eventuell ny mann) besørge opphold på bruket for Pers farmor, Gjertrud Justsdotter. Den 27. juni 1757 lyste Anders igjen sin myndlings odelsløsningsrett og pengemangel til 1 pund 3 merker i Øverlia.^12,4,13

     Han signerte som Gunder Pedersøn Lien i 1744 (ifølge avskrift).¹

---

Kristoffer ble født ca. 1752 på Grøtta, Hen. Ifølge kirkebok 1794 og folketelling 1801 var han svensk, men skiftet sier at han var bror av Erik Olsson i Breivika.^3,4,5,6
Kristoffer giftet seg med Kristina Jonasdotter Dalström.^1,4
Han ble kalt Kristoffer Alkvist, nevnt 1794, da Christopher Alqvists (overstrøket: Alnæs's) sønn ble døpt.⁵ Kristoffer og Kristina oppholdt seg i Røros i 1794.⁵
Han ble kalt Anders Hallkvist, nevnt fra 1797 til 1801.^7,4 Han og Kristina bodde i Kristiania i 1797.⁷ Han var brennevinsbrenner iallfall fra 1797 til 1807.^8,3,7,4 Han losjerte på Grønland 3, Kristiania, i februar 1801 sammen med barna.⁴
Annet navn: Kristoffer Olsson på Hole, nevnt 1801.⁹
Han og Kristina bodde på Hole, Grytten, i mai 1801.⁹
Han og Kristina bodde i Molde i 1804.³

Han var kreditor ved skiftet etter Malene Blix den 1. september 1807.¹⁰

Han og Kristina bodde på mnr. 71, Kirkebakken, Molde, i 1807. Huset var taksert til 120 daler.⁸

Kristoffer døde den 26. desember 1813 i Molde, som høker. Han var syk og skar seg i halsen med en kniv.^11,1 Det ble holdt skifteregistrering etter ham den 25. januar 1814. Kreditorer: Erik Olsson i Breivika o.a. Arvinger: Kristina Jonasdotter Dalström, Kristian Vilhelm Alnes og Anne Stine Alnes.¹

---

Per ble født ca. 1684.⁴ Per Ørjarsson og Ola Matsson tjente hos Didrik Justsson i Heropp, Helle, Vistdal, i 1701.⁴
Per Ørjarsson i Lia kjøpte 1 pund (med bygselrett) i Øverlia, Ytre Lange, Vistdal, den 10. august 1707 av Anders Ørjarsson på Lange. Skjøtet ble tinglyst 23. januar året etter.^1,5,6
Annet navn: Per Ørjarsson på Lange, nevnt 1708.⁷ Per Ørjarsson på Lange stevnet Halldor Nilsson i Langelia til tinget i Rødven tinglag den 23. januar 1708. Den nye eieren bad Halldor forlate bruket i Øverlia. De ble enig om at han skulle gi fra seg jorden innen 14. april og flytte innen 1. mai.⁷
Per giftet seg trolig med Gjertrud Justsdotter. Per og kona var brukere i Øverlia i 1711.³
Annet navn: Per Ørjarsson i Langelia, nevnt 1712.⁸

Han bevitnet at Per Jonsson på Rød og Knut Larsson på Langset solgte 1 pund odelsjord (med bygselrett) i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, den 16. november 1712 til Ola Olsson i Ytre Langelia.^9,8

Per Ørjarsson i Lia var lagrettemann i Rødven i 1734.² En Peder Ørgesøn og Knut Aslaksson på Lange ble stevnet av Hans Holst til tinget i Rødven den 6. juli 1744. De hadde skyldt ham penger.¹⁰

     Navnet hans ble skrevet Peder Ørjesøn Lien i 1707.¹

---

Ingebrigt ble født ca. 1681 på Haustenga, Vistdal.^2,4

Ingebrigt Joensen (21 år) tjente hos Anders Aslaksson i Aslakgarden, Tjelle, Nesset, i 1701.⁵

Ingebrigt giftet seg med Marit Pålsdotter i Langelia.¹
Han var bruker på bnr. 9, Haustenga, Vistdal, fra 1703. Skyld: 1 våg. Han overtok etter faren.⁴

Han var arving ved skiftet etter Marit Pålsdotter på Haustenga den 6. april 1709: 11 daler 1 ort 16 skilling.⁶

Ingebrigt giftet seg trolig med Ales.^4,7
Ingebrigt og kona var brukere på bnr. 9 i 1711. Marte (trolig Marit Ørjarsdotter) bodde også der. Ingebrigt stod fremdeles som bruker i 1749, men døde trolig samme år.^3,2,4

Han var debitor ved skiftet etter Torfinn Persson og Anne Olsdotter på Ødegård den 3. juni 1729: 2 daler.⁸

---

Marit ble født ca. 1692, utenom ekteskap.²

Hun var arving ved skiftet etter Marit Pålsdotter på Haustenga den 6. april 1709: 11 daler 1 ort 16 skilling.³

Hun var myndling av Asgaut Pålsson på Husby i 1709.¹

Marte bodde hos Ingebrigt Jonsson på bnr. 9, Haustenga, Vistdal, i 1711.^4,5,6

Engebore og Maritte Olsdøttre (sic) var arvinger ved skiftet etter Ingebjørg i Langelia den 24. april 1714. De tjente «paa bøgden».⁷

---

Ørjar ble født ca. 1602.⁵
Han var bruker på bnr. 1, Indre Lange, Vistdal, i 1634. I 1661 var bruket på 1 våg ½ pund, hvorav han eide 2½ pund med bygselrett. Han skattet da 6 skilling av en kvern.^6,4 Ørjar Persson, Ola Ørjarsson og Per Ørjarsson var brukere på bnr. 1 i 1664. De brukte 1 våg 2 pund 20 merker sammen. Jorden ble etter hvert delt mellom Ola og broren Anders.⁵ Ørjar og Per Ørjarsson var brukere på bnr. 1 i 1669. De eide selv 5½ pund 3 merker (sic), mens Veøy kirke eide 1 pund 3 merker.¹ Ørjar Persson på Lange eide 1 pund 3 merker med bygselrett i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, i 1669.⁷ Han eide 1 pund (med bygselrett) i Ytterlia iallfall fra 1682 til 1688. I 1690 var denne jorden eid av Eli Ørjarsdotter, og hun stod fremdeles som eier i matrikkelen 1712.^8,3,9,10 Ørjar Persson på Lange eide 11 merker på Øra, Vistdal, i 1687.²

     Ørjar Persson på Lange kan ha vært far til Kaspar Ørjarsson på Lange – men i så fall var Kaspars barnebarn Ørjar Knutsson på Lange tremenning med sin kone, Mildrid Didriksdotter, og det er ikke funnet ekteskapsbevilling (som da var påkrevd).^11,12

---

Per ble født ca. 1628.² Ørjar Persson, Ola Ørjarsson og Per Ørjarsson var brukere på bnr. 1, Indre Lange, Vistdal, i 1664. De brukte 1 våg 2 pund 20 merker sammen. Jorden ble etter hvert delt mellom Ola og broren Anders.² Per og Ørjar Persson var brukere på bnr. 1 i 1669. De eide selv 5½ pund 3 merker (sic), mens Veøy kirke eide 1 pund 3 merker.¹

     Han kan ha vært far til Per Persson på Myklebostad og Ola Persson på Hjellen. Per Persson og broren Ola bodde i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, i 1701 (hvor Ola Olsson var bruker). I manntallet kalles de barn av ei fattig huskone, så faren var trolig død (Per Ørjarssons familie eide Ytterlia, hvor Per og Ola Perssøner stevnet brukeren for odelsrett i 1739).^4,5

---

Jon ble født ca. 1618.¹
Han var bruker i Jostua, Rød, Nesset, i 1651. Bruket var på 1½ våg i 1664.^4,1
Jon giftet seg med en uregistrert person.²
Jon giftet seg med Eli Ørjarsdotter på Lange.² Jon Tostensson på Rød var vurderingsmann i i Eresfjord tinglag i 1687.^3,5

Jon døde ca. 1688 på Rød, Nesset.^5,6,2 Det ble holdt skifte etter ham den 15. april 1690. Arvinger: Eli Ørjarsdotter og yngste Per Jonsson o.a. Verger: Anders Ørjarsson på Lange og Ola Ørjarsson på Lange o.a. I boet var en sølvskål på 5 lodd 1 kvintin, 36 små, tynne sølvplater, et sølvkjedebelte på 40 lodd, forgylt sølvstølebelte med 32 støler på 16 lodd, lite sølvkjede med hjerte på 3 lodd 3 kvintiner, en børse og tessak, firmannsfar o.a. Aktiva: 138 daler 3 ort 18 skilling. Passiva: 4–2–0. Arv: 134–1–18.⁷

---

Per ble født ca. 1688 på Rød, Nesset.⁶
Han ble kalt yngste Per Jonsson, nevnt 1690.⁵

Han var arving ved skiftet etter Jon Tostensson på Rød den 15. april 1690: 12 daler 20 skilling.⁷

I manntallet av 1701 står Per Jonsson hos Jon Knutsson i Jostua, Rød, Nesset.^6,8
Han var bruker i Jostua fra 1711. Han kjøpte bruket i 1723. Skyld: 1 våg 1 pund 12 merker.^8,4
Per Jonsson på Rød og Knut Larsson på Langset solgte 1 pund odelsjord (med bygselrett) i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, den 16. november 1712 til Ola Olsson i Ytre Langelia. Selgerne hadde arvet jorden etter Jon Knutsson på Rød (og hans kone, Eli Ørjarsdotter). Skjøtet ble tinglyst 17. juli året etter.^9,1
Per giftet seg med Synnøv Andersdotter på Trollmyra.^8,2 Per Jonsson på Rød var vurderingsmann i Eresfjord iallfall 1730, 1742, 1744 og 1753.^10,11,12,13

Han var arving ved skiftet etter Synnøv Andersdotter på Rød den 14. mai 1734: 4 daler.³

Per giftet seg med Ingebjørg Jonsdotter.^14,15

Per døde ca. 1755 på Rød.¹⁴ Det ble holdt skifteregistrering etter ham den 30. juni 1755. Arvinger: Ingebjørg Jonsdotter og Ola Persson o.a. Per eide ikke lenger bruket. Aktiva: 43 daler 3 ort 16 skilling. Passiva: 4–0–16. Arv: 39–3–0.¹⁶

     Navnet hans ble skrevet Peder Joensen Røe fra 1712 til 1744.^1,3,2

---

Anders ble født ca. 1630.⁴
Han var bruker på bnr. 4, Indre Lange, Vistdal, i 1688. Skyld: 2 pund 21½ mark, hvorav han eide 2 pund 9½ mark. Dette var halvparten av farens bruk.^5,6

Han var verge ved skiftet etter Jon Tostensson på Rød den 15. april 1690.⁷

Anders Ørjarsson og Ola Ørjarsson på Lange eide 11 merker (med bygselrett) på Øra, Vistdal, i 1693.⁸

Han var kreditor ved skiftet etter Tore Knutsson på Bergset den 18. oktober 1703. Anders Ørjarsson på Lange fordret 3 ort, samt (myndlingen) Guri Matsdotters innestående fars- og morsarv på 13 daler 3 ort 20 skilling.⁹

Anders Ørjarsson på Lange solgte 1 pund 4½ mark odelsjord (med bygselrett) på bnr. 4 den 19. oktober 1703 til Ola Olsson på Ora. Den 24. januar 1705 kjøpte Ola ytterligere 1 pund 4½ mark odelsjord (med bygselrett) i bruket, med bygsel over 11½ mark mer (se også broren Anders Olsson).^10,2,11,6
Anders Ørjarsson på Lange solgte 1 pund (med bygselrett) i Øverlia, Ytre Lange, Vistdal, den 10. august 1707 til Per Ørjarsson i Lia. Skjøtet ble tinglyst 23. januar året etter.^12,13,14

Anders Ørjarsson på Lange og Lasse Endresson på Lange var verger for Ola Matsson og Guri Matsdotter i 1708.¹

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset XI (s. 54) eide Anders Ørjarsson på Lange fremdeles 2 pund 9½ mark i gården i 1719, men det stemmer ikke (se Anders Olsson på Lange).⁶

---

Jon ble født ca. 1653.⁴
Jon giftet seg med Eli Ørjarsdotter på Rød.⁴
Han var bruker i Jostua, Rød, Nesset, i 1690. Skyld: 1 våg 1 pund 12 merker.^3,5
I manntallet av 1701 står han som bruker i Jostua. Per Jonsson var også der.^4,5 Jon Knutsson på Rød var vurderingsmann i Eresfjord tinglag i 1705.²

Han var kreditor ved skiftet etter Mildrid Gunnarsdotter i Eidsvåg den 19. oktober 1705: 1 daler.⁶

Jon døde før 1712.¹

Ola Olsson i Ytre Langelia kjøpte 1 pund odelsjord (med bygselrett) i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, den 16. november 1712 av Per Jonsson på Rød og Knut Larsson på Langset. Selgerne hadde arvet jorden etter Jon Knutsson på Rød (og hans kone, Eli Ørjarsdotter). Skjøtet ble tinglyst 17. juli året etter.^1,7

---

Ola ble født ca. 1728.²

Han var arving ved skiftet etter Synnøv Andersdotter på Rød den 14. mai 1734: 2 ort 7 skilling.³

Han lyste odelsrett den 25. oktober 1751 i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal.¹

Han var arving ved skiftet etter Per Jonsson på Rød den 30. juni 1755: 4 daler 3 ort 21 skilling.⁵

---

Annet navn: Ola Knutsson på Bogge.³
Ola ble født ca. 1698 på Utbogge, Eresfjord.³
Annet navn: Ola Knutsson i Eidsvåg.^4,5
Han var bruker på Hjellen, Eidsvåg, Nesset, fra 1721. Han bodde fremdeles der i 1762, men sønnen Per hadde overtatt som bruker.^4,5 Han var vurderingsmann i i Eresfjord tinglag mellom 1744 og 67 og lagrettemann i 1762.^1,6,7,8

Det ble holdt skifte etter Bergsvein Sæmundsson på Stubøen den 27. september 1756. I boet var blant annet et sølvbeslått horn (6 daler), utlagt til dattera Mari, og 50 daler i rede penger. Enkas festegave var 16 daler etter stadfestelse fra Ola Knutsson på Hjellen og Lars Knutsson på Trollmyra. Aktiva: 307 daler 2 ort 14 skilling. Passiva: 35–2–8. Arv: 272–0–6.⁹

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Toresson på Bjørbakken den 11. juli 1763: 2 ort, pluss 1 ort 8 skilling for vurderingen.¹⁰

     Ola Knutsson på Hjellen og Kari Knutsdotter i Høvika var søsken.^3,11

---

Ola ble født omkr. 1662.⁴
Han og Per var brukere i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, i 1682. Skyld: 1 pund 3 merker.⁵
Han var bruker i Ytterlia i 1687. Skyld: 1 pund 3 merker.³
Ola giftet seg med Marit Persdotter.²

Han var arving ved skiftet etter Marit Persdotter i Ytre Langelia den 22. januar 1709: 22 daler 1 ort 20 skilling.⁶

Ola giftet seg med en uregistrert person.⁷ Ola og kona var brukere i Ytterlia i 1711. Han brukte fremdeles 1 pund 3 merker i 1724, hvorav han eide 1 pund (med bygselrett).^7,8,9
Ola Olsson i Ytre Langelia kjøpte 1 pund odelsjord (med bygselrett) i Ytterlia den 16. november 1712 av Per Jonsson på Rød og Knut Larsson på Langset. Selgerne hadde arvet jorden etter Jon Knutsson på Rød (og hans kone, Eli Ørjarsdotter). Skjøtet ble tinglyst 17. juli året etter.^1,10

Per Persson på Myklebostad og Ola Persson på Hjellen kan ha vært barn av Per Ørjarsson på Lange. Per Persson og broren Ola bodde i Ytterlia, i 1701 (hvor Ola Olsson var bruker). I manntallet kalles de barn av ei fattig huskone, så faren var trolig død (Per Ørjarssons familie eide Ytterlia, hvor Per og Ola Perssøner stevnet brukeren for odelsrett i 1739).^4,11

---

Lasse ble født ca. 1671.⁴
Han var bruker i Gunnagarden, Indre Lange, Vistdal, iallfall fra 1701 til 1725.⁴

Anders Ørjarsson på Lange og Lasse Endresson på Lange var verger for Ola Matsson og Guri Matsdotter i 1708.⁵

Han bevitnet at Trond Olsson på Ora solgte 1 pund 4½ mark odelsgods (med bygselrett) på bnr. 4, Indre Lange, Vistdal, den 18. juli 1708 til Anders Olsson på Myklebostad.^6,7

Lasse Endresson på Lange var vurderingsmann i Rødven tinglag i 1709.²

Han bevitnet at Per Jonsson på Rød og Knut Larsson på Langset solgte 1 pund odelsjord (med bygselrett) i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, den 16. november 1712 til Ola Olsson i Ytre Langelia.^8,3

Lasse døde ca. 1726 på Indre Lange, Vistdal.⁹

     Lasse Endresson på Lange og Ingebjørg Endresdotter i Langelia var søsken.^10,9

---

Marit giftet seg med Ola Olsson i Ytre Langelia.¹

Marit døde ca. 1708 i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 22. januar 1709. Kreditorer: Ingebjørg Endresdotter, Pål Åmundsson i Langelia og Per Pålsson o.a. Arvinger: Ola Olsson og Ingebjørg Olsdotter o.a. Aktiva: 48 daler 2 ort 8 skilling. Passiva: 3–2–16. Arv: 44–3–16.²

     Marit Persdotter i Ytre Langelia kan ha vært barn av Per Asgautsson i Langelia.

---

Hun var arving ved skiftet etter Marit Persdotter i Ytre Langelia den 22. januar 1709: 3 daler 2 ort 23 skilling. Hun fordret også 1 daler.⁴

Ingebjørg giftet seg med Per Olsson.^1,5

Hun var arving ved skiftet etter Per Olsson i Ytterlia den 10. april 1753: 19 daler 4 skilling, utlagt blant annet i 2 merker i bruket (1 daler).⁶

Hun var myndling av Johans Olsson på Sandnes i 1753.¹

Ingebjørg Olsdotter o.a. solgte i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, den 25. oktober 1754. Hun bodde der hos dattera i 1762.^7,3

---

Asgaut ble født ca. 1586.¹
Han var bruker i Indre Langelia, Ytre Lange, Vistdal, i 1634. Bruket ble kalt Asgotlia, trolig etter ham. I 1666 kaltes han husmann, antakelig i betydningen kårmann.^3,1 Han ble knivstukket i 1638 eller 1639.²

---

Han var bruker i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, i 1669. Skyld: 1 pund 6 merker.¹
Han og Ola var brukere i Ytterlia i 1682. Skyld: 1 pund 3 merker.²

     Han kan ha vært far til Marit Persdotter i Ytre Langelia.

Per Persson på Myklebostad og Ola Persson på Hjellen kan ha vært barn av Per Ørjarsson på Lange. Per Persson og broren Ola bodde i Ytterlia, i 1701 (hvor Ola Olsson var bruker). I manntallet kalles de barn av ei fattig huskone, så faren var trolig død (Per Ørjarssons familie eide Ytterlia, hvor Per og Ola Perssøner stevnet brukeren for odelsrett i 1739).^3,4

---

Kaspar ble født ca. 1643.⁴ Han eide 13 merker pantegods med bygselrett i Indre Langelia, Ytre Lange, Vistdal, i 1693.⁵ Han eide 16 merker pantegods med bygselrett på Øra, Vistdal, i 1693.^2,6
Han var bruker i Knutsgarden, Indre Lange, Vistdal, i 1693. Skyld: 1 pund 12 merker, hvorav han eide 1 pund 6 merker med bygselrett.^7,6

Knut Kasparsson på Lange fikk barn med Ingebjørg Knutsdotter på Hanset ca. 1701. På tinget 7. juli 1702 ble han bøtelagt 24 og hun 12 lodd sølv for leiermål. Ingebjørg hadde dessuten stevnet Knut for denne mishandlingen, og de ble via meglere enige om at han skulle skaffe 14 daler og fritt husvære til henne og barnet, mot at hun oppfostret det (og betalte sin egen bot). Knuts far, Kaspar Ørjarsson på Lange, lovte at dette skulle etterkommes.^3,8

I manntallet av 1701 står han som bruker i Knutsgarden. Knut Kasparsson var også der. Kaspar drev fremdeles i 1704, men året etter hadde Knut overtatt.^4,9,10

     Ørjar Persson på Lange kan ha vært far til Kaspar Ørjarsson på Lange – men i så fall var Kaspars barnebarn Ørjar Knutsson på Lange tremenning med sin kone, Mildrid Didriksdotter, og det er ikke funnet ekteskapsbevilling (som da var påkrevd).^6,1

---

Han var bruker i Ytterlia, Ytre Lange, Vistdal, i 1732. Per drev bruket resten av livet.³
Per giftet seg med Ingebjørg Olsdotter i Ytterlia.^1,3 Per Olsson i Ytterlia ble stevnet av Per Persson på Myklebostad og Ola Persson på Hjellen til tinget i Eresfjord den 24. januar 1739 for odels- og rydningsrett i Ytterlia på Ytre Lange. Den innstevnede møtte og påpekte at han hørte hjemme i et annet tinglag (Rødven), så saken ble ikke behandlet.^4,2,5,3

Per døde ca. 1752 i Ytterlia.¹ Det ble holdt skifte etter ham den 10. april 1753. Kreditorer: Anders Andersson på Lange o.a. Arvinger: Ingebjørg Olsdotter o.a. De eide 4 merker i bruket. Aktiva: 45 daler 3 ort 8 skilling. Passiva: 7–3–0. Arv: 38–0–8.⁶

     Johans Olsson på Sandnes og Per Olsson i Ytterlia kan ha vært søsken.¹

---

Annet navn: Brit Persdotter på Lerheim.²
Brit ble født ca. 1712 på Lerheim, Eid i Romsdal.²
Brit giftet seg i 1735 med Elling Larsson i Breivika.^1,2

Jakob Persson på Frisvoll kjøpte odelsretten til 3 våger på Øvre Frisvoll, Eid i Romsdal, den 9. juni 1741 av Per Olsson på Lerheim, Elling Persson og Elling Larsson i Breivika o.a. De handlet for sine koner, Guri Eriksdotter, Kari Persdotter og Brit Persdotter. Kjøpesum: 30 daler. Skjøtet ble tinglyst 8. juli.¹

Brit giftet seg i 1756 med en uregistrert person.²

Brit døde i 1792.²

---

Ola ble født ca. 1688 på Rød, Nesset.⁴ Han var lagrettemann i Eresfjord i 1722.²
Han var bruker på bnr. 5, Rød, Nesset, i 1724. Skyld: 1 våg 1 pund 12 merker.^3,1

Ola Olsson Kvernberg kjøpte 1 våg 1 pund 12 merker (med bygselrett) på bnr. 5 den 17. juni 1724 av Erik Must. Kjøpesum: 54 daler. Skjøtet ble tinglyst 19. oktober. Ola Baltsersson hadde fått tilbud om å kjøpe bruket, men takket nei. Det ble senere kalt Gusjåsstua, antakelig etter Ola Olsson.^1,5,6,7

---

Hun var arving ved skiftet etter Ola Olsson på Rød den 20. oktober 1730: 19 daler 1 ort 4 skilling, utlagt blant annet i 1 pund 3 merker i bruket (13 daler 2 ort).³

Hun var myndling av Lars Knutsson på Trollmyra i 1742.²

Mali Olsdotter solgte 2 pund 6 merker på bnr. 5, Rød, Nesset, den 6. juli 1742 til Ola Olsson på Rød og Anne Eriksdotter. Kjøpesum: 27 daler. Mali hadde delvis fått jorden av mora, Marit Olsdotter, og arvet resten etter faren. Skjøtet ble tinglyst samme dag. Etter handelen eide broren Ola 1 våg 1 pund 12 merker, hele bruket. Anne var Olas festekvinne.^2,4,1

---

Ola ble født ca. 1748 på Rød, Nesset.² I manntallet av 1762 står Ola Olsson hos Ola Olsson den eldre og Anne Eriksdotter på bnr. 5, Rød, Nesset.³
Ola Olsson kjøpte 1 våg 1 pund 12 merker på bnr. 5 den 5. juli 1769 av Ola Olsson. Skjøtet ble tinglyst dagen etter (men Ola døde noen år senere, og bruket gikk tilbake til faren).⁴ Ola Olsson på Rød var soldat i 1772.^1,2
Ola trolovet seg den 19. januar 1772 i Rød kyrkje, Nesset, med en uregistrert person.¹

Ola døde ugift i 1772.² Han ble jordfestet den 27. mars 1772 på Rød kyrkjegard, Nesset.²

---

Annet navn: Erik Knutsson på Dale.^7,8
Erik ble født ca. 1692 på Dale, Veøy.^7,9 I manntallet av 1701 står Erik Knutsson hos Knut Gunnarsson på bnr. 6, Dale, Veøy.^7,10

Han var arving ved skiftet etter Knut Gunnarsson på Dale den 21. juni 1713.³

Anne Knutsdotter på Dale, Knut Knutsson, Erik Knutsson, Eli Knutsdotter, Brit Knutsdotter og Anne Knutsdotter solgte arvet odelsjord med bygselrett på bnr. 6 den 16. januar 1714 til Gunnar Knutsson på Dale. Anne (sr.) solgte 1 pund 6 merker, Knut og Erik 12 merker hver, og Eli, Brit og Anne 6 merker hver. Gunnar hadde også arvet 12 merker og eide etter kjøpet 1 våg 12 merker. Vitner: Erik Botolvsson på Dale, Per Knutsson på Slemmå og Per Ambjørnsson på Dale. Anne (sr.), Knut og Erik Knutsson signerte skjøtet egenhendig, og det ble tinglyst 22. oktober.^4,11

Han var arving ved skiftet etter Anne Knutsdotter på Dale den 13. desember 1719: 20 skilling. Han fordret også 4 daler 2 ort, utlagt i 12 merker odelsgods i Dale.¹²

Erik Knutsson i Buvika og Ola Botolvsson på Staurset solgte 18 merker med bygselrett på bnr. 6 den 30. mai 1720 til Elling Trondsson på Dale. Dette var arvet odelsgods. Ola solgte 6 merker på sine barns vegne, og Erik 12 merker på egne vegne. Kjøpesum: 10 daler 12 skilling. Vitner: Erik Botolvsson på Dale og Per Ambjørnsson på Dale. Skjøtet ble tinglyst 23. oktober.^5,13
Erik Knutsson i Buvika kjøpte 1 pund 12 merker med bygselrett (hele gården) i Buvika, Nesset, den 30. mai 1720 av Ola Ellingsson i Vikan, Ola Olsson på Sandnes og Trond Olsson på Øverbøen. Kjøpesum: 24 daler. Ola Ellingsson solgte 18 merker fra seg og søsknene, mens Ola og Trond Olssøner solgte 9 merker hver. Dette var arvet odelsjord. Vitner: Ola Hallvorsson på Åram og Per Persson på Hestad. Skjøtet ble tinglyst 12. juli.^1,14,15 Erik Knutsson i Buvika var soldat i 1720.^16,9
Erik giftet seg ca. 1721 med Marit Knutsdotter. Marit ble stevnet til tinget 21. oktober 1720 for leiermål, men møtte hverken da eller på tinget 3. februar året etter, hvor hun ble bøtelagt 1 daler 12 skilling (som var boten for samleie før vielsen).^16,17
Han og Marit var brukere i Buvika i 1721. Erik drev 1 pund 12 merker i 1748. Han skrev kårkontrakt med sønnen Ola 29. mars 1752.^18,9,19 Erik Knutsson i Buvika ble stevnet til tinget i Eresfjord tinglag den 1. februar 1729. Han skyldte opplatelsespenger til Anne i Buvika, men møtte ikke. Saken kom opp igjen 20. oktober. Erik hadde gitt enka etter forrige bruker 6 daler 2 ort for å overlate bruken av gården til ham, og siden hadde han lovet henne ekteskap. Anne hadde deponert pengene hos Ola Hallvorsson på Åram, men Erik tok dem til seg. Så hadde han besovet Marit Knutsdotter, slik at enka måtte gå fra gården og mistet pengene. Erik ble dømt til å betale tilbake.^20,21,22 Erik skjøt en voksen bjørn om høsten og viste frem skinnet på tinget for skuddpremie den 19. oktober 1741.²³

Han var verge for Knut Persson på Mittet i 1744. Erik var fremdeles hans formynder i 1761.^24,25

Han var verge for Kari Knutsdotter på Staurset i 1744.²⁶

Han var verge for Eli Knutsdotter på Lund i 1748.²⁷

Han var kreditor ved skiftet etter Anders Persson i Horsgård den 11. juni 1754: 1 daler 8 skilling.²⁸

Erik trolovet seg med Magrete Olsdotter på Inner-Mittet den 17. juli 1758 i Veøy kirke, og «nogen tiid dereffter skal Hun have faret ilde effter Omgiængelse med ham», altså var hun gravid og spontanaborterte. Forlovere: Ola Hansson på Åram og Ola Olsson på Rød.^29,30
Erik giftet seg den 23. oktober 1758 i Veøy kirke med Magrete Olsdotter på Inner-Mittet.³⁰
Han og Magrete var husfolk i Buvika i 1762.³¹

Erik døde i 1765 i Buvika, som husmann.² Han ble jordfestet den 1. september 1765 på Rød kyrkjegard, Nesset.² Det ble holdt skifteregistrering etter ham den 21. oktober 1765. Arvinger: Magrete Olsdotter i Buvika, Ola Eriksson i Buvika og Anne Eriksdotter på Rød o.a. Huset ble taksert til 20 daler. Aktiva: 48 daler 2 ort 18 skilling. Passiva: 14–2–0. Arv: 34–0–18.³²

     Navnet hans ble skrevet Eric Knudsen Buvigen i 1765.²

---

Tore ble født omkr. 1658 i Eikesdalen, Eresfjord.^2,1
Han var bruker i Austigard (bnr. 8), Eikesdal, Eresfjord, i 1688. Skyld: 1 våg 1 pund 6 merker.³
I manntallet av 1701 står han som bruker på bnr. 8. Erik Toresson, Elling Toresson og Per Toresson var også der. De hadde en tjenestegutt. Elling overtok i 1730-årene.^1,3 Tore Eriksson i Eikesdal var vurderingsmann i Eresfjord i 1713.⁴
Tore Eriksson kjøpte 2 pund 18 merker på bnr. 8 i 1724 av Erik Must o.a. Skjøtet ble tinglyst i 1726.³

---

Ingebjørg ble født ca. 1703.¹
Ingebjørg giftet seg med Knut Knutsson i Høvika.¹

---

Magrete ble født ca. 1746 i Høvika, Nesset.³ Knut Knutsson i Høvika stevnet Anne Eriksdotter på Rød til tinget i Eresfjord den 23. oktober 1769. Den innstevnede møtte ikke, men ifølge vitnene Erik Eriksson i Aspelunden o.a. hadde hun sagt at Knuts barn, Magrete og Anne, slo foreldrene, og at Magrete «ude paa marken med en Person havde Ligget i et Løsagtigt levnet». Saken ble utsatt til neste ting, hvor det ble tinglyst en unnskyldning til Knut datert 24. oktober 1769 fra Anne Eriksdotters mann, Ola Olsson.^2,4,5,3
Magrete trolovet seg den 27. mai 1770 i Rød kyrkje, Nesset, med Erik Eriksson i Aspelunden.¹
Magrete giftet seg med Erik Eriksson i Aspelunden.³

Magrete døde i 1809 i Høvika.⁶

---

Erik ble født ca. 1744.¹
Annet navn: Erik Eriksson i Aspelunden, nevnt fra 1769 til 1770.^4,5

Knut Knutsson i Høvika stevnet Anne Eriksdotter på Rød til tinget i Eresfjord den 23. oktober 1769. Den innstevnede møtte ikke, men ifølge vitnene Erik Eriksson i Aspelunden o.a. hadde hun sagt at Knuts barn, Magrete og Anne, slo foreldrene, og at Magrete «ude paa marken med en Person havde Ligget i et Løsagtigt levnet». Saken ble utsatt til neste ting, hvor det ble tinglyst en unnskyldning til Knut datert 24. oktober 1769 fra Anne Eriksdotters mann, Ola Olsson.^6,5,7,2

Han var bruker på bnr. 4, Høvika, Nesset, fra 1769 til 1810.^2,8 Erik Eriksson i Aspelunden var soldat i 1770.⁴
Erik trolovet seg den 27. mai 1770 i Rød kyrkje, Nesset, med Magrete Knutsdotter i Høvika.⁴
Erik giftet seg med Magrete Knutsdotter i Høvika.²

Erik døde den 18. mai 1824 i Høvika, Nesset, som kårmann.¹ Han ble jordfestet den 27. mai 1824.¹

     Navnet hans ble skrevet Erich Aspelund i 1769.⁵

     Navnet hans ble skrevet Erik Eriksen Høvig i 1824.¹

---

Anne ble født ca. 1748.² Knut Knutsson i Høvika stevnet Anne Eriksdotter på Rød til tinget i Eresfjord den 23. oktober 1769. Den innstevnede møtte ikke, men ifølge vitnene Erik Eriksson i Aspelunden o.a. hadde hun sagt at Knuts barn, Magrete og Anne, slo foreldrene, og at Magrete «ude paa marken med en Person havde Ligget i et Løsagtigt levnet». Saken ble utsatt til neste ting, hvor det ble tinglyst en unnskyldning til Knut datert 24. oktober 1769 fra Anne Eriksdotters mann, Ola Olsson.^1,3,4,2

---

Annet navn: Åmund Kristoffersson på Hole.³
Åmund ble født ca. 1688 på Sør-Hole, Lesja.³
Han var bruker på Nord-Bjølverud, Bjølverud, Lesja, fra ca. 1728. Han kjøpte gården i 1732. Sønnen Kristoffer fikk skjøte i 1760.^1,4

Han var kreditor ved skiftet etter Gjertrud Bjørnsdotter på Setra den 31. mai 1743: 22 skilling.⁵

Åmund døde i 1771 i Lesja.¹

     Navnet hans ble skrevet Amund Biølraa i 1743.²

---

Marit giftet seg med Elling Olsson i Eikesdal.²
Hun var bruker i Utigard (bnr. 3), Eikesdal, Eresfjord, fra 1688 til 1689. Skyld: 1 våg 2 pund 6 merker.^3,2
Marit giftet seg med Gjert Endresson på Slenes.¹
Hun og Gjert var brukere på bnr. 3 fra 1690.² Gjert og kona var brukere på bnr. 3 i 1711. En tjenestegutt (Ola), ei -jente og ei anna kvinne bodde også hos dem.^4,5

Hun var arving ved skiftet etter Gjert Endresson i Eikesdal den 24. mai 1712.¹

Hun var bruker på bnr. 3 fra 1712 til 1716.⁶ Ola Jespersson overtok etter Marit i Eikesdal.

---

Annet navn: Anders Ellingsson i Eikesdal.^5,4
Anders ble født ca. 1681 i Eikesdal, Eresfjord.⁵ I manntallet av 1701 står Anders Ellingsson hos Gjert Endresson i Utigard (bnr. 3), Eikesdal, Eresfjord.⁵ Anders Ellingsson fikk bygselseddel på 1 våg 8 merker på bnr. 3, Setra, Eresfjord, fra Georg Christian von Schultz den 12. april 1710. Seddelen ble utstedt i Trondheim, og tinglyst 8. juli i Eresfjord tinglag.¹ Anders var bruker på bnr. 3 i 1710. Også i matrikkelen for 1711 er han oppført som bruker, mens i skattemanntallet står Ingebjørg, sammen med Åne (dreng), Brit og Søgni (hvorav ei var tjenestejente). Anders står også i matrikkelen for 1718 (men var da død).^6,3,7,8,9

Anders døde ca. 1716.^2,10

Ingebjørg Aslaksdotter på Setra ble stevnet til tinget i Eresfjord den 21. oktober 1717 av Aslak Bårdsson på Reiten, Bjørn Ellingsson på Ljørvoll, Ola Ellingsson på Nauste og Mildrid Ellingsdotter samt Ingeborg Erichsdatter (kanskje feilskrift for Ingebjørg Ellingsdotter). Saken gjaldt et sølvbelte, som hadde tilhørt avdøde Anders Ellingsson. På den innstevnedes vegne møtte hennes festemann, Lars Tomasson på Reitan, og sa at hun ikke hadde nektet å levere det fra seg. Siden Ingebjørg på Setra ikke kunne bevise at Anders hadde gitt henne beltet, ble hun dømt til å la hans arvinger få det.²

---

Ørjar ble født ca. 1687 på Hjellen, Vistdal.¹
Han var bruker på Hjellen fra 1716. Han stod fremdeles som bruker i 1724. Skyld: 1 våg 1 pund 12 merker.^1,4

Han var debitor ved skiftet etter Erik Toresson på Ødegård den 20. oktober 1727: 2 daler.⁵

Han bodde på Indre Lange, Vistdal, i 1732.⁶

     Navnet hans ble skrevet Ørje Jelden i 1727.³

---

Han var bruker på bnr. 4, Høvika, Nesset, i 1673. Skyld: 1 våg 2 pund 12 merker.³
Anders giftet seg ca. 1678 med Marit Ellingsdotter i Eikesdal. I mai det året ble de nevnt som trolovet.^1,2

Han var arving ved skiftet etter Marit Ellingsdotter i Høvika den 1. oktober 1688: 59 daler 7 skilling, utlagt i sølvstølebelte (6 daler), tre sølvskjeer (4 daler 2 ort), svart kledekåpe med sølvspenne (6 daler) o.a.. En Ola Andersson og Ingebjørg Andersdotter fordret 6 daler i resterende morsarv. De kan ha vært barn av Anders fra et tidligere ekteskap.⁵

Anders Olsson i Høvika ble stevnet til tinget i Eresfjord den 4. juli 1693. Han hadde tatt 1 våg rå furubark i skogen til Nesset prestegard, men handlet i god tro.⁴

Ludvig Ivarsson gav bygselseddel på 1 våg 9 merker, «som Anders tilforen har brugt oc er fra død» (Anders Olsson), på bnr. 4 til Knut Hansson den 10. oktober 1696.⁶

     Navnet hans ble skrevet Anders Olsen Høuigen i 1678.²

---

Annet navn: Marit Ellingsdotter i Eikesdal.²

Hun var arving ved skiftet etter Brit Bjørnsdotter i Eikesdal den 8. mai 1678: 18 daler 14 skilling, utlagt i sølvskje på 2 lodd (1 daler) o.a.³

Marit giftet seg ca. 1678 med Anders Olsson i Høvika. I mai det året ble de nevnt som trolovet.^1,2

Marit døde ca. 1688 i Høvika, Nesset.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 1. oktober 1688. Kreditorer: Bård Bjørnsson i Fredsvik, Elling Olsson i Eikesdal og Bjørn Ellingsson i Eikesdal o.a. Arvinger: Anders Olsson, Ola Andersson, Bjørn Andersson og Marit Andersdotter. I boet var sølvstølebelte, tre sølvskjeer, svart kledekåpe med sølvspenne o.a. Aktiva: 150 daler 2 ort 10 skilling. Passiva: 32–1–20. Arv: 118–0–14. En Ola Andersson og Ingebjørg Andersdotter fordret 6 daler i resterende morsarv. De kan ha vært barn av Anders fra et tidligere ekteskap.⁴

---

Han var arving ved skiftet etter Marit Ellingsdotter i Høvika den 1. oktober 1688: 23 daler 2 ort 12 skilling.²

Han var myndling av Elling Olsson i Eikesdal i 1688.¹

---

Han var arving ved skiftet etter Marit Ellingsdotter i Høvika den 1. oktober 1688: 23 daler 2 ort 12 skilling.²

Han var myndling av Elling Olsson i Eikesdal i 1688.¹

I manntallet av 1701 står Biørn Anders[en], 8 år (sic), hos Bjørn Ellingsson på Vestre Ljørvoll, Ljørvoll, Eresfjord.^3,4

---

Hun var arving ved skiftet etter Marit Ellingsdotter i Høvika den 1. oktober 1688: 11 daler 3 ort 6 skilling.²

Hun var myndling av Elling Olsson i Eikesdal i 1688.¹

---

Annet navn: Ola Ellingsson i Eikesdal.^4,5
Ola ble født ca. 1662 i Eikesdal, Eresfjord.⁵ I manntallet av 1666 står Ola Ellingsson hos Elling Olsson i Utigard (bnr. 3), Eikesdal, Eresfjord.⁵

Han var arving ved skiftet etter Brit Bjørnsdotter i Eikesdal den 8. mai 1678: 36 daler 1 ort 4 skilling.⁶

Han var bruker på Haugen, Nauste, Eresfjord, fra 1683. Han var også bruker i 1692. Skyld: 1 våg 20 merker. Ola bodde fremdeles på Nauste i 1717.^2,7,8,1 Aslak Bårdsson på Reiten, Bjørn Ellingsson på Ljørvoll, Ola Ellingsson på Nauste og Mildrid Ellingsdotter samt Ingeborg Erichsdatter (kanskje feilskrift for Ingebjørg Ellingsdotter) stevnet Ingebjørg Aslaksdotter på Setra til tinget i Eresfjord den 21. oktober 1717. Saken gjaldt et sølvbelte, som hadde tilhørt avdøde Anders Ellingsson. På den innstevnedes vegne møtte hennes festemann, Lars Tomasson på Reitan, og sa at hun ikke hadde nektet å levere det fra seg. Siden Ingebjørg på Setra ikke kunne bevise at Anders hadde gitt henne beltet, ble hun dømt til å la hans arvinger få det.¹

---

Hun var arving ved skiftet etter Brit Bjørnsdotter i Eikesdal den 8. mai 1678: 18 daler 14 skilling, utlagt i sølvskje på 2½ lodd (1 daler 1 ort 6 skilling) o.a.²

Aslak Bårdsson på Reiten, Bjørn Ellingsson på Ljørvoll, Ola Ellingsson på Nauste og Mildrid Ellingsdotter samt Ingeborg Erichsdatter (kanskje feilskrift for Ingebjørg Ellingsdotter) stevnet Ingebjørg Aslaksdotter på Setra til tinget i Eresfjord den 21. oktober 1717. Saken gjaldt et sølvbelte, som hadde tilhørt avdøde Anders Ellingsson. På den innstevnedes vegne møtte hennes festemann, Lars Tomasson på Reitan, og sa at hun ikke hadde nektet å levere det fra seg. Siden Ingebjørg på Setra ikke kunne bevise at Anders hadde gitt henne beltet, ble hun dømt til å la hans arvinger få det.³

---

Hun var arving ved skiftet etter Brit Bjørnsdotter i Eikesdal den 8. mai 1678: 18 daler 14 skilling, utlagt i sølvskje på 2 lodd 3 kvintiner (1 daler 1 ort 12 skilling), kjele på 1 pund 8 merker hos morfaren (3 daler) o.a.³

Aslak Bårdsson på Reiten, Bjørn Ellingsson på Ljørvoll, Ola Ellingsson på Nauste og Mildrid Ellingsdotter samt Ingeborg Erichsdatter (kanskje feilskrift for Ingebjørg Ellingsdotter) stevnet Ingebjørg Aslaksdotter på Setra til tinget i Eresfjord den 21. oktober 1717. Saken gjaldt et sølvbelte, som hadde tilhørt avdøde Anders Ellingsson. På den innstevnedes vegne møtte hennes festemann, Lars Tomasson på Reitan, og sa at hun ikke hadde nektet å levere det fra seg. Siden Ingebjørg på Setra ikke kunne bevise at Anders hadde gitt henne beltet, ble hun dømt til å la hans arvinger få det.²

---

Brit giftet seg med Aslak Bårdsson på Sira.^2,1 Aslak og kona var brukere på Reiten, Sira, Eresfjord, i 1711. Etter hans død overtok enka.^2,3
Hun var bruker på Sirareiten i 1724. Skyld: 2 våger.¹

     Hun kan ha vært mor til Mari Aslaksdotter på Nerland.

---

Synnøv giftet seg med Aslak Guttormsson i Eikesdal.²
Hun var bruker i Austigard (bnr. 6), Eikesdal, Eresfjord, iallfall fra 1669 til 1671. Skyld: 1 våg 1 pund 6 merker. Sønnen Erik hadde overtatt i 1680.^1,2

---

Erik ble født ca. 1651 i Eikesdal, Eresfjord.² I manntallet av 1665 står Erik Aslaksson hos Aslak Guttormsson i Austigard (bnr. 6), Eikesdal, Eresfjord.^2,5,6
Han var bruker på bnr. 6 i 1680. Etter hans død overtok enka.⁴
Erik giftet seg med Tøri Toresdotter.³ Erik Aslaksson i Eikesdal stevnet Jon Hansson på Sira og Erik Toresson på Setra til tinget i Eresfjord den 16. juli 1708. Saken gjaldt 1 daler, som Erik Aslaksson skulle vært tillagt i arv. Jon sa at daleren var betalt til Ørjar Bjørnsson på Sjølset for gjeld og at stevneren måtte skaffe underretning fra ham til neste ting.¹

Erik døde ca. 1718 i Eikesdal.³ Det ble holdt skifteforretning etter ham den 20. juni 1719. Arvinger: Tøri Toresdotter og Guttorm Eriksson. I boet var sølvkanne på 33½ lodd, to flatskaftede sølvskjeer, to sølvskjeer med knapp, tinnflaske, hoppe med føll, rød hest o.a. Aktiva: 129 daler 3 ort 4 skilling. Det var ingen gjeld. Enka fikk halve boet pluss en broderlodd, så det spørs om eldstesønnen (Aslak) døde i løpet av skiftebehandlingen.^7,4

     Han kan ha vært far til Synnøv Eriksdotter på Solhjell.

---

Tøri giftet seg med Erik Aslaksson i Eikesdal.¹

Hun var arving ved skiftet etter Erik Aslaksson i Eikesdal den 20. juni 1719: 86 daler 2 ort 2 skilling, utlagt i to sølvskjeer med knapp (1–3–12), flatskaftet sølvskje (1–2–0), tinnflaske (0–1–16) o.a.^2,3

Hun var bruker i Austigard (bnr. 6), Eikesdal, Eresfjord, i 1721.³

     Hun kan ha vært mor til Synnøv Eriksdotter på Solhjell.

---

Morten giftet seg i 1697 i hjemmet i Vår Frue sogn, Trondheim.³ Han var stiftsskriver fra 1700.^4,5 Erik Must og Morten Vium solgte i Oppegarden, Skjelbostad, Voll, i 1723 til Einar Persson på Voll.^6,7
Erik Must og Morten Vium solgte på bnr. 2, Øver-Bø i Innfjorden, Voll, i 1723 til Bård Olsson.⁸
Erik Must og Morten Vium solgte 1 våg 2 pund 6 merker i Oppigard (bnr. 9), Eikesdal, Eresfjord, den 1. mars 1723 til Bjørn Knutsson. Skjøtet ble tinglyst 25. juni.⁹
Erik Must og Morten Vium solgte 2 pund 12 merker (med bygsel over det dobbelte) på bnr. 1, Øver-Bø i Innfjorden, Voll, den 1. mars 1723 til Søren Eriksson. Kjøpesum: 60 daler. Skjøtet ble tinglyst 3. juli.^10,11
Erik Must og Morten Vium solgte på Trollmyra, Nesset, den 1. mars 1723 til Lars Knutsson.¹²
Erik Must og Morten Vium solgte 1 pund 18 merker i Utigard (bnr. 4), Eikesdal, Eresfjord, i 1724 til Erik Knutsson.¹³
Erik Must og Morten Vium solgte 1½ våg (med bygselrett) på bnr. 6, Rød, Nesset, den 3. februar 1724 til Asbjørn Persson. Skjøtet ble tinglyst 1. februar året etter.²
Erik Must og Morten Vium solgte 1½ våg med bygselrett på bnr. 4, Rød, Nesset, den 3. februar 1724 til Ola Aslaksson. Skjøtet ble tinglyst 19. oktober.^14,15

Morten døde i 1724 i Vår Frue sogn. Den 18. april ble det betalt til kirken for graven og klokkeringing.¹⁶

Erik Must og Morten Vium solgte 1 våg 1 pund 12 merker i Pålgarden, Rød, Nesset, den 13. september 1725 til Ola Olsson på Rød. Kjøpesum: 54 daler, hvorav 24 gikk til Must og 30 til Børge Jakobssen Eg (som fullmektig for avdøde Vium). Skjøtet ble tinglyst først 25. januar 1731.^17,18,19

---

Knut ble født ca. 1659.³
Han var bruker på bnr. 6, Rød, Nesset, i 1687. Skyld: 1 våg 1 pund 12 merker. Han var fremdeles bruker i 1718 (ifølge Gards- og ættesoge for Nesset satt Knut på bnr. 5).^4,3,5,6
Aslak Olsson på Tjelle, Anders Bergsveinsson på Trollmyra og Knut Knutsson på Rød solgte 1 våg odel med bygselrett på Hestad, Nesset, den 5. desember 1695 til Villum Robertsson Tou. Vitner: Niels Hanssen Cimber, Simen Karstensson og Ørjar Trondsson. Skjøtet ble utstedt i Molde, og tinglyst i Eresfjord tinglag 21. januar året etter.²

Han var kreditor ved skiftet etter Magnhild Gunnarsdotter på Ødegård den 17. september 1703: 1 daler 2 ort 6 skilling.⁷

Knut Knutsson på Rød var vurderingsmann i Eresfjord tinglag i 1705.⁸ Han stevnet Ola Olsson på Rød til tinget i Eresfjord den 20. oktober 1725. Saken gjaldt kåret Knut skulle ha i bruket han avstod på Rød (bnr. 6). Ola sa de ikke hadde blitt enige om annet enn at han skulle nyte kår så lenge Ola satt med bruket, og det hadde Knut etter egen innrømmelse gjort. Heller ikke hadde «hand som kom til gaarden og den sig tilforhandlede», Asbjørn Persson, lovet ham noe kår. Saken ble derfor avvist, og begge sider slapp å betale omkostninger.¹

---

Helene ble født den 2. mars 1882 i Molde.² Helene ble døpt den 7. mai 1882.² Hun ble konfirmert i 1897 i Bolsøy.¹
Helene giftet seg den 8. desember 1907 i Molde kirke med Johan Iversson Øverås.¹
Hun og Johan bodde i Ålesund.³
Hun og Johan var selveiere i Litlevik, Øverås, Vestnes, fra 1919. Sønnen Johan fikk skjøte i 1930.^4,3

Helene døde i 1927.⁴

---

Johan ble født den 17. oktober 1880 på Øverås, Vestnes.^2,4 Han ble konfirmert i 1895 i Vestnes.¹ Han var skipper i Molde i 1907.¹
Johan giftet seg den 8. desember 1907 i Molde kirke med Helene Andersen.¹
Han og Helene bodde i Ålesund.⁵
Han og Helene var selveiere i Litlevik, Øverås, Vestnes, fra 1919. Sønnen Johan fikk skjøte i 1930.^6,5
Johan giftet seg med en uregistrert person.⁵
Han var selveier på Nybø, Nerås, Vestnes, fra 1937 til 1942.⁷

Johan døde den 5. februar 1980.² Han ble gravlagt den 12. februar 1980 på Vestnes kyrkjegard.²

---

Marit giftet seg med Ivar Jonsson på Bogge.¹

Hun var arving ved skiftet etter Ivar Jonsson på Bogge den 14. april 1690: 36 daler 20 skilling, utlagt i en graokse på Ytre Bogge (1 daler 2 skilling), sølvnål og -ring (1 ort 6 skilling) o.a.³

Marit giftet seg trolig med Per Knutsson.^4,5

---

Annet navn: Guri Jakobsdotter på Bersås.
Guri giftet seg med Ivar Jonsson på Bogge.¹

---

Hun ble kalt eldste Marit Ivarsdotter, nevnt 1690.¹

Hun var arving ved skiftet etter Ivar Jonsson på Bogge den 14. april 1690: 7 daler 23 skilling, utlagt i kopperkjele (2 daler 3 ort) o.a.²

---

Jakob ble født ca. 1615.¹
Han var bruker i Oppistua, Bersås, Tingvoll, i 1665. Sønnen Jens overtok i 1676.^1,2

---

Jens ble født ca. 1648.¹
Han var bruker i Oppistua, Bersås, Tingvoll, fra 1676 til 1702. Han overtok etter faren.¹

Det ble holdt skifte etter Ivar Jonsson på Bogge den 14. april 1690. Gjenstandene som Gjertrud Ivarsdotter arvet, ble tatt imot og oppbevart av hennes morbror Jens Jakobsson på Bersås.³

Jens døde i 1702 på Bersås, Tingvoll.¹