Personside - 160

---

Anders ble født ca. 1745 i Molde.² Han var soldat i København, Danmark, i 1781.¹

---

Jøsten ble født ca. 1712.⁴ Jøsten og kona var husfolk på Bøen, Nerlia, Bolsøy, i 1762. I nødsåret 1773 kjøpte han havre på kreditt fra myndighetene.^5,3 Han oppholdt seg i Osmarka, Øre, i 1782. Han var «meeget aldrende og bettel-arm» (fattig).¹

Skiftet etter Ivar Jøstensson ble sluttet den 7. mai 1782 etter ønske fra arvingen, Jøsten Endresson Liabø. Passiva: 79 daler 3 ort 2 skilling. Arv: 11–0–20.⁶

Jøsten døde i 1796, som husmann.⁴ Han ble jordfestet den 19. juni 1796 på Kleive kirkegård, Bolsøy.⁴

     Navnet hans ble skrevet Jesten Endresen Liebøe i 1782.¹

---

Annet navn: Guri Andersdotter på Bjermeland, nevnt 1738.^3,4
Guri trolovet seg den 30. august 1738 i Tresfjord kyrkje med Erik Eriksson på Venås.⁴
Guri giftet seg den 27. desember 1738 i Vestnes kyrkje med Erik Eriksson, viet av Lars Lekanger. De hadde allerede barn sammen – hun var stevnet til tinget i Vestnes 29. oktober 1737 for leiermål med Erik, men møtte ikke, så saken ble utsatt. På tinget 3. februar året etter møtte han på Guris vegne og tilstod forseelsen, som ble bøtelagt med 6 daler.^3,5,6
Hun og Erik bodde på Reknesrøysan, Molde, i 1740.^7,8
Hun og Erik bodde på mnr. 6, Reknesrøysan, Molde, i 1757. Han ble da utlignet 1 ort 8 skilling i ekstraskatt.⁹
Hun bodde på mnr. 6 i 1762 sammen med Erik Erikssen og Guri Eriksdatter. Guri Andersdotter var fremdeles der i 1767, da det lille våningshuset ble taksert til 20 daler, men i 1773 flyttet Botolv Hanssen inn (s.d.).^2,1

Hun kjøpte ved skifteauksjonen etter Eli Andersdatter den 1. september 1764: randet skjørt (2 ort 10 skilling) og blått skjørt (2 ort 14 skilling).¹⁰

---

Ola ble født i 1733 på Set, Voll.⁴ Han var soldat i Vestnesiske kompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, fra ca. 1757. Han ble utkommandert til Holstein i 1762 og kom tilbake året etter. I 1769 ble Ola overført til landvernet, hvor han ble dimittert i 1773.^5,4
Ola giftet seg med en uregistrert person.⁵
Han bodde på Reknesrøysan, Molde, i 1765.² Han fikk festeseddel på en plass på Bjørset, Bolsøy, den 10. februar 1767. (Tomten lå antakelig nær grensen mot Reknes.) Seddelen ble tinglyst 22. juni.¹ Ole Olsen Seth ved Rechness skyldte penger til John Ord i 1771.⁶
Han bodde i Molde i 1773.⁵

Han var fadder ved dåpen til Marta Sørensdotter på Fannbostad den 8. mars 1783.³

---

Knut ble født ca. 1715.²
Annet navn: Knut Lassesson på Hol, nevnt 1742.³ Han fikk festeseddel på grunnen på mnr. 75, Kirkebakken, Molde, fra Jakob Mortensson Schultz den 1. august 1742. Tomten var del av såkalte Elen Davidsdotters grunn. Seddelen ble tinglyst 17. oktober.³ Knut Lassesson var fisker i 1747.²

Han var verge for Anne Hansdatter i 1750.⁴

Ola Perssen kjøpte grunnen på mnr. 77, Hovedgata, Molde, den 12. november 1751 av Pål Berents og Jakob Mortensson Schultz. Tomtegrenser: neden til Gaden ved Elven fra Toldbodens tilhørende Have til Jon Tronsøns paaboede Grund udi Bredden 26 al: (se Jon Trondsson), derfra lige optil paa den Nordre Side 38½ al: i Længden; fra Knud Lassesøns paaboede Grund til Toldbodens Have oven til 14¾ al: i Bredden (se Knut Lassesson), og derfra skraas ved Toldbodens Haves Indplankning i Længden ved den Søndre Side 38 al: Kjøpesum: 70 daler 1 ort 2 skilling. Auksjonsskjøtet ble utstedt 19. og tinglyst 29. november.^5,6

Morten Anderssen Lyng kjøpte grunnen på mnr. 75 den 12. november 1751 av Jakob Mortensson Schultz. Kjøpesum: 37 daler 1 ort. Auksjonsskjøtet ble utstedt 20. desember, og tinglyst 14. februar året etter. Tomten var festet og bebodd av Knut Lassesson.⁷

Knut giftet seg med Mektilde Sørensdatter.¹

Knut døde ca. 1762.^8,9

---

Beret giftet seg med Ola Gulbrandssen.¹
Hun og Ola var husfolk på mnr. 60, Kirkebakken, Molde, i 1767. Huset var taksert til 30 daler. Beret bodde der som enke i 1775. Årlig grunnleie var 1 daler 1 ort pluss 1 arbeidsdag (à 16 skilling) til Reknes gård. I 1777 ble huset taksert til 20 daler, og i 1787 hadde dattera og svigersønnen overtatt.^2,3,4,5

Hun var arving ved skiftet etter Ola Gulbrandssen den 12. november 1771: 6 daler 13½ skilling.⁶

Hun var myndling av Anders Eriksson i 1771.¹

     Beret Larsdatter og Beret Larsdatter kan ha vært samme person.

---

Andreas ble født i Danmark.³
Han bodde på fhv. mnr. 65, Kirkebakken, Molde, i 1762. I 1767 ble huset taksert til 20 daler. Fitzens var huseier i 1775, og årlig leie til Reknes gård var 1 daler. Huset stod øde i 1783.^2,1,4,5 Andreas Madssen var barber.³

Andreas døde ca. 1783 i Molde.^5,3 Det ble holdt skifteauksjon etter ham den 17. juni 1783.³

---

Annet navn: Ottar Toresson på Nesje, nevnt 1722.^4,5
Ottar trolovet seg den 17. mai 1722 i Veøy kirke med Brit Olsdotter på Holm. Forlovere: Per Olsson på Holm og Bjarte Persson på Dale.⁴ Ottar Toresson på Nesje og Brit Olsdotter på Holm stod til offentlig skriftemål den 2. juli 1722 i Veøy kirke for leiermål.⁶
Ottar giftet seg den 9. august 1722 i Veøy kirke med Brit Olsdotter på Holm.⁷ Ottar Toresson var skysskaffer i Nesje skafferi fra 1726 til 1727.⁸
Han og Brit bodde i Nesjegjerdet, Sørnesje, Veøy, også kalt Nesjesletta, iallfall fra 1726 til 1738. De var også på Nesje i 1722.^3,9,5

Det ble betalt 1 ort 8 skilling for kirkegårdsjord og klokkeringing for Ottar Toresson Slettens mor i 1745 i Molde.¹⁰

Han var lagrettemann i Molde i 1748.¹

Ottar døde trolig etter 1751.²

     Navnet hans ble skrevet Ottho Toressøn Næsje i 1722.⁴

---

Marie døde ca. 1751 i Molde.¹ Det ble holdt skifteauksjon etter henne den 14. april 1751. Blant kjøperne var Just Sæmundsson Røvik, Gjøri Ottarsdotter, Maria Nilsdatter, Jens Lossius og Brit Olsdatter.²

---

Brit ble født ca. 1700.²
Brit giftet seg med Lars Endresson i Kvam.¹
Hun og Lars var brukere på Nørdre nedre, Bjorlie, Lesja, fra 1722 til 1742. Hun drev trolig som enke til sønnen Endre overtok ca. 1748.¹

Brit døde i 1773.¹

---

Tore ble født ca. 1752.^3,4
Tore giftet seg med en uregistrert person.³
Tore giftet seg med en uregistrert person.³
Tore giftet seg den 24. mai 1798 i Veøy kirke med Margrete Endresdotter i Bjorlie.^1,3
Annet navn: Tore Olsson i Reiten, nevnt 1798.⁵
Han og Margrete var husfolk i Reiten, Sollibøen, Veøy, fra 1798. Plassen hadde jord.^3,5 Tore Olsson i Sollibøreiten og Knut Knutsson Strande kalte Endre Jakobsson og Sigrid Olsdotter til å vitne på tinget i Molde den 13. januar 1800. De skulle bekrefte arvelinjen etter avdøde Jørn Olsson.^6,2

Tore døde i november 1844 i Sollibøreiten, som husmann.⁴ Han ble jordfestet den 1. desember 1844 på Veøy kirkegård.⁴

     Navnet hans ble skrevet Thore Olsen Solembøe Rejten i 1800.²

---

Jørn ble født ca. 1768, utenom ekteskap, i Molde eller omegn.^2,6,5,1 Han ble konfirmert den 2. oktober 1785 i Bolsøy kirke.²
Han bodde på Lønset, Bolsøy. Han var fremdeles i prestegjeldet i 1796.^2,3
Jørn Olsson kjøpte et ur av Nils Svenning Andersson på Sorset den 4. juli 1796 i Kristiansund. Kjøpesum: 14 daler, hvorav halvparten var et lån.³
Jørn trolovet seg med en uregistrert person.¹ Han var matros i 1799.⁶ Mikal Olsson Aune og Jørn Olsson var faddere den 3. november 1799 i Kristiansund kirke.⁷

Jørn døde ugift den 6. november 1799 i Kristiansund havn, klokken halv tre om natten. Han hadde hyre på skipet «Margaretha & 2^de Søstre», som skulle til København, men falt over bord og druknet. Liket ble funnet 7. november på sjøbunnen under skipet og brakt på land. På seg hadde han et sølvlommeur, som ble tatt ut og lagt i matolje.^1,4,6 Han ble gravlagt den 10. november 1799 på Bremsnes kirkegård.^6,8

Endre Jakobsson og Sigrid Olsdotter ble kalt til å vitne på tinget i Molde den 13. januar 1800 av Tore Olsson i Sollibøreiten og Knut Knutsson Strande. De skulle bekrefte arvelinjen etter avdøde Jørn Olsson.^4,5

Skiftet etter ham ble sluttet den 16. mai 1800. Kreditorer: Nils Svenning Andersson på Sorset og Ola Nilsson på Folland o.a. Arvinger: Lars Endresson, Brit Endresdotter, Margrete Endresdotter i Sollibøreiten, Åsel Endresdotter, Lars Olsson, Lars Jørnsson, Brit Larsdotter og Eli Larsdotter. Det ble blant annet fordret 2 daler 1 ort 8 skilling for sju menn som førte liket til Bremsnes, 3–2–0 for likkiste med maling og hanker, 3–2–0 for mat og drikke, og 2 ort for en jernspade som ble ødelagt. Aktiva: 52–2–17. Passiva: 40–2–0. Arv: 12–0–17.⁹

     Navnet hans ble skrevet Jørgen Olsen Lønseth i 1800.¹⁰

---

Annet navn: Magnhild Larsdotter i Bjorlie.^3,2
Magnhild ble født i 1740 i Bjorlie, Lesja.³
Magnhild fikk barn med en uregistrert person.²
Magnhild giftet seg med Ola Nilsson, trolig 18. mai 1783 i Kleive kirke, Bolsøy.^1,4,5,6
Hun og Ola bodde i Bjellvåg, Kornstad, i 1792. Han var fremdeles der i 1797.^1,7

Magnhild døde den 20. mai 1792 i Bjellvåg.¹ Hun ble jordfestet den 3. juni 1792.¹

---

Endre ble født ca. 1728 i Bjorlie, Lesja.²
Han var bruker på Nørdre nedre, Bjorlie, Lesja, fra ca. 1748. Endre solgte sin del av bruket i 1772 og flyttet trolig fra Lesja (antakelig til Romsdal).²
Endre giftet seg med Anne Jørnsdotter.²

Endre døde før 1799.¹

---

Anne giftet seg med Endre Larsson i Bjorlie.¹

Anne døde ca. 1766 i Bjorlie, Lesja.¹

---

Annet navn: Lars Endresson i Bjorlie.³
Lars ble født i 1762 i Bjorlie, Lesja.³
Han bodde i Vågøy i 1800.⁴

Han var arving ved skiftet etter Jørn Olsson Lønset den 16. mai 1800: 1 daler 20 skilling.⁵

Lars tjente på Haukås, Vågøy, i 1801.⁶
Han var husmann på Varden, Kjørsvika, Vågøy, fra 1803.⁶
Han ble kalt Lars Endresson i Levran i 1825 (navnet på nabogården).⁷

Lars døde den 9. oktober 1831.¹

---

Annet navn: Brit Endresdotter i Bjorlie.²
Brit ble født i 1753 i Bjorlie, Lesja.² Brit tjente på Nordmøre i 1800.¹

Hun var arving ved skiftet etter Jørn Olsson Lønset den 16. mai 1800: 2 ort 10 skilling.³

---

Margrete ble født i 1756 i Bjorlie, Lesja.³
Annet navn: Margrete Endresdotter i Bjorlie, nevnt 1798.^4,3
Margrete giftet seg den 24. mai 1798 i Veøy kirke med Tore Olsson i Sollibøreiten.^4,5
Hun og Tore var husfolk i Reiten, Sollibøen, Veøy, fra 1798. Plassen hadde jord.^5,6

Hun var arving ved skiftet etter Jørn Olsson Lønset den 16. mai 1800: 2 ort 10 skilling.⁷

Margrete døde den 10. mars 1824 i Sollibøreiten, som huskone.² Hun ble gravlagt den 17. mars 1824.²

---

Brit trolovet seg den 15. november 1761 i Lesjaverk kirke, Lesja, med Sæmund Olsson på Remmem. Forlovere: Jørn Larsson i Bjorlie og Jørn Jakobsson i Brandlie.²
Brit giftet seg den 21. februar 1762 i Lesjaverk kirke med Sæmund Olsson på Remmem.³
Hun bodde trolig i Grytten.¹

Hun eller eventuelle barn arvet ved skiftet etter Jørn Olsson Lønset den 16. mai 1800: 1 daler 2 ort 2 skilling.⁵

---

Sæmund ble født i 1732 på Remmem, Grytten.³ Sæmund ble døpt den 25. desember 1732 i Grytten kirke.³ Han var soldat i Romsdalske kompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, i 1761. Han ble utkommandert til Holstein 14. mars 1762.^2,4
Sæmund trolovet seg den 15. november 1761 i Lesjaverk kirke, Lesja, med Brit Larsdotter i Bjorlie. Forlovere: Jørn Larsson i Bjorlie og Jørn Jakobsson i Brandlie.²
Sæmund giftet seg den 21. februar 1762 i Lesjaverk kirke med Brit Larsdotter i Bjorlie.¹

Sæmund døde den 4. august 1763 i Nyborg, Danmark.⁴

     Navnet hans ble skrevet Simen Olsen Remmem i 1762.¹

---

Jørn ble født ca. 1730 i Bjorlie, Lesja.² Han ble innrullert i Lesjiske kompani, 1. opplandske infanteriregiment, i 1751. Han ble overført til landvernet i 1765.²
Han var selveier på Nørdre nedre, Bjorlie, Lesja, fra 1754 til 1772. Han kjøpte en tredel av bruket fra broren Endre.⁵
Jørn trolovet seg den 25. april 1756 i Lesjaverk kirke, Lesja, med Guri Larsdotter i Nystugu. Forlovere: Ola Larsson i Einbusgrinde o.a.¹
Jørn giftet seg den 1. januar 1757 i Lesjaverk kirke med Guri Larsdotter.⁶

Han var forlover for Sæmund Olsson på Remmem og Brit Larsdotter i Bjorlie, som ble trolovet den 15. november 1761 i Lesjaverk kirke.³

Han og Guri bodde trolig i Romsdal etter 1772.

Jørn døde før 1799.⁴

     Navnet hans ble skrevet Jørgen Larsøn Biorlin i 1757.⁶

     Jørn Larsson i Bjorlie og Jørn på Årø kan ha vært samme person.

---

Eli ble født i 1733 i Bjorlie, Lesja.¹
Hun bodde trolig i Romsdal.²

Hun eller eventuelle barn arvet ved skiftet etter Jørn Olsson Lønset den 16. mai 1800: 1 daler 2 ort 2 skilling.³

---

Annet navn: Ola Larsson i Bjorlie.^2,3
Ola ble født i 1725 i Bjorlie, Lesja.²
Ola giftet seg i 1755 med Randi Jespersdotter i Einbusgrinde.¹
Annet navn: Ola Larsson i Einbusgrinde, nevnt 1756.^1,4
Han og Randi bodde i Einbusgrinde, Einbu, Lesja, i 1756.^1,4

Han var forlover for Jørn Larsson i Bjorlie og Guri Larsdotter i Nystugu, som ble trolovet den 25. april 1756 i Lesjaverk kirke, Lesja.⁴

Han og Randi bodde i Nordistugu Brekka, Rånå, Lesja, i 1774.¹

Ola døde i 1774 i Nordistugu Brekka.¹

---

Jesper ble født ca. 1678.¹ Hans hjemsted var kanskje på Busjord, Dovre.¹
Han var husmann i Einbusgrinde, Einbu, Lesja, fra 1733. Neste plassbruker fikk skjøte i 1760.¹

Jesper døde i 1774.¹

---

Randi ble født ca. 1714.²
Annet navn: Randi Jespersdotter i Einbusgrinde.
Randi giftet seg i 1755 med Ola Larsson i Bjorlie.³
Hun og Ola bodde i Einbusgrinde, Einbu, Lesja, i 1756.^3,4
Hun og Ola bodde i Nordistugu Brekka, Rånå, Lesja, i 1774.³ Randi Jespersdotter bodde hos Lars Olsson i Nordistugu Brekka i 1801. Hun var innerst med kår.^1,3,5

Randi døde i 1804.³

---

Annet navn: Lars Olsson i Einbusgrinde.²
Lars ble født i 1756 i Einbusgrinde, Einbu, Lesja.²

Han var arving ved skiftet etter Jørn Olsson Lønset den 16. mai 1800: 3 daler 4 skilling.⁴

Han var husmann i Nordistugu Brekka, Rånå, Lesja, i 1801, sammen med Randi Jespersdotter o.a. Plassen hadde jord. Lars' enke stod som eier i 1814.^1,2,5

Lars døde før 1814.²

---

Annet navn: Guri Larsdotter i Nystugu, nevnt 1756 (hun tjente trolig der).^2,1
Guri trolovet seg den 25. april 1756 i Lesjaverk kirke, Lesja, med Jørn Larsson i Bjorlie. Forlovere: Ola Larsson i Einbusgrinde o.a.²
Guri giftet seg den 1. januar 1757 i Lesjaverk kirke med Jørn Larsson i Bjorlie.³
Hun og Jørn bodde trolig i Romsdal etter 1772.

---

Lars ble født ca. 1764.^2,4
Annet navn: Lars Jørnsson Bjorli, nevnt 1793.^5,6
Han var husmann på Seljevollan, Veøy, fra 1793. Plassen hadde ikke jord.^2,5

Han var arving ved skiftet etter Jørn Olsson Lønset den 16. mai 1800: 3 daler 4 skilling.⁷

Lars Jørnsson på Seljevollan var bygdevekter i Rødven tinglag. Han skal ha vært stor av vekst.⁸

Lars døde den 9. april 1840 på Seljevollan, som husmann.⁴

---

Anne ble født i 1727 i Bjorlie, Lesja.¹

Anne døde før 1799, uten livsarvinger.²

---

Bjerte ble født i 1737 i Bjorlie, Lesja.¹
Bjerte giftet seg i 1762 med en uregistrert person.¹

Bjerte døde før 1799, uten livsarvinger.²

---

Ola ble født ca. 1747.³ Han ble trolig kalt Ola Nilsson i Botterlia i 1783.⁴
Ola giftet seg med Magnhild Larsdotter, trolig 18. mai 1783 i Kleive kirke, Bolsøy.^1,5,4,6
Han og Magnhild bodde i Bjellvåg, Kornstad, i 1792. Han var fremdeles der i 1797.^1,2
Ola giftet seg den 24. september 1797 i Kornstad kirke med en uregistrert person, viet av Jens Lemvig Bull.^2,7
Annet navn: Ola Nilsson på Folland, nevnt 1799.^5,3 Ola losjerte på Folland, Kornstad, i 1799 og 1801.^3,5

Han var kreditor ved skiftet etter Jørn Olsson Lønset den 16. mai 1800: 4 daler 1 ort 6 skilling.⁸

Ola Nilsson på Folland var daglønner i 1801.³

     Navnet hans ble skrevet Ole Nielsen Folland i 1800.⁵

---

Ivar ble født i 1757 i Veøy, trolig på Hammarvoll, utenom ekteskap.³ Ivar ble døpt den 14. november 1757 i Veøy kirke. Faddere: Kari Knutsdotter på Hammarvollnes, Knut Olsson på Hammarvollnes og Ola Olsson på Hammarvoll o.a.³
Annet navn: Ivar Eriksson på Sigerset, nevnt 1783.^5,4

Han var arving ved skiftet etter Anne Ivarsdotter Dalset i 1783: 12 daler 2 ort ½ skilling.⁶

Ivar Eriksson var soldat i 1783.⁷
Ivar trolovet seg den 7. september 1783 i Kleive kirke, Bolsøy, med Brit Olsdotter på Gujorda.^7,8
Ivar Eriksson kjøpte ½ våg (ett bruk) med bygselrett i Ytre Sigerset, et annet navn på Ellingsgarden, Bolsøy, den 20. oktober 1783 av Tosten Larsson på Fuglset. Kjøpesum: 99 daler. Skjøtet ble tinglyst samme dag.⁹
Ivar giftet seg den 26. oktober 1783 i Kleive kirke med Brit Olsdotter på Gujorda.^7,10,11
Han og Brit var brukere på Ellingsgarden fra 1783, også kalt Ytre Sigerset.^1,4

Han kjøpte ved skifteauksjonen etter Per Persson i Skjerslia den 3. mai 1786.¹²

Ivar Eriksson solgte ½ våg på Ellingsgarden i 1799. Kjøpesum: 180 daler. Skjøtet ble tinglyst 21. oktober.¹³
Han og Brit var innerster på Sørstraumen, Tranøy, i 1801. De bodde der en kort tid.^11,14 Ivar Eriksson var daglønner i 1801.¹¹

---

Erik ble født ca. 1729 på Kolstad, Veøy. Han var gårdmannssønn.²
Annet navn: Erik Arnesson på Kolstad, nevnt fra 1751 til 1771.^3,4 Han ble innrullert i Vestnesiske kompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, i 1751. I mønstringsrullen fra 1756 står at han ble syk på marsjen, men Erik var fremdeles soldat året etter.^5,3 Erik og Anne Ivarsdotter tjente på Ner-Våge, Veøy, i 1757.³
Erik fikk barn med Anne Ivarsdotter Dalset i 1757.³
Erik giftet seg den 23. juni 1771 i Kleive kirke, Bolsøy, med en uregistrert person.^4,6
Han var bruker på Gujorda, Bolsøy, fra 1771.⁴

Erik døde ca. 1780 på Gujorda.¹

     Navnet hans ble skrevet Erich Arnesen Gujord i 1780.¹

---

Brit ble født i 1762 på Gujorda, Bolsøy.² Brit ble døpt den 9. april 1762 i Bolsøy kirke. Faddere: Ola Olsson på Gujorda, Arne Arnesson på Berg, Anders Rasmusson på Lønset, Gjertrud Eriksdotter på Gujorda og Marta Olsdotter på Berg o.a.^2,3

Hun var arving ved skiftet etter Elling Arvesson på Gujorda den 19. juli 1764.⁴

Annet navn: Brit Olsdotter på Gujorda, nevnt 1783.^5,2
Brit trolovet seg den 7. september 1783 i Kleive kirke, Bolsøy, med Ivar Eriksson.^5,6
Brit giftet seg den 26. oktober 1783 i Kleive kirke med Ivar Eriksson.^5,7,8
Hun og Ivar var brukere på Ellingsgarden, Bolsøy, fra 1783, også kalt Ytre Sigerset.^1,9
Annet navn: Brit Olsdotter på Sigerset, nevnt 1785 (Ellingsgarden ble også kalt Ytre Sigerset).¹⁰
Hun og Ivar var innerster på Sørstraumen, Tranøy, i 1801. De bodde der en kort tid.^8,11

---

Ola giftet seg med Anne Olsdotter.²
Han og Anne bodde på Gujorda, Bolsøy, i 1762.²

Ola døde ca. 1763 på Gujorda.¹

     Navnet hans ble skrevet Ole Gudjord i 1762.²

---

Just ble født ca. 1728 på Hammarvoll, Veøy.² Han ble innrullert i Fannåttingske kompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, i 1751. Han var fremdeles soldat i 1756.²
Just giftet seg med Eli Andersdatter.^1,4
Han og Eli bodde på fhv. mnr. 27, Myra, Molde, i 1762 sammen med Jon Erikssen.⁴
Just Olsson Hammarvoll solgte hus på fhv. mnr. 27 i 1764 til Jakob Jonsson Bjørset. Kjøpesum: 66 daler.^5,6

Han var arving ved skiftet etter Eli Andersdatter den 1. september 1764: 2 ort. Derimot kjøpte han fra dødsboet: to sølvskjeer (2 daler 2 ort), kiste med lås (3 daler), kiste (1 ort 16 skilling), båt (1 daler), fire torskegarn (1 daler 10 skilling), rye (1 daler), bile (2 ort 8 skilling) og buesag (12 skilling).⁷

---

Eli giftet seg med en Erik.³
Hun og mannen bodde i Molde.⁴
Eli giftet seg med Just Olsson Hammarvoll.^1,2
Hun og Just bodde på fhv. mnr. 27, Myra, Molde, i 1762 sammen med Jon Erikssen.²

Eli døde i april 1763 i Molde.⁵

Jakob Jonsson Bjørset kjøpte hus på fhv. mnr. 27 i 1764 av Just Olsson Hammarvoll. Kjøpesum: 66 daler.^6,3

Det ble holdt skifte etter henne den 1. september 1764. Kreditorer: Peder Jalles, Daniel Steffenssen, Nils Piersson, Ingebrigt snekker, Hans Vadbekk Paust, John Ord, Hans Lund, William Allan og Sjurd Andersson Sekkenes. Arvinger: Just Olsson Hammarvoll, Jon Erikssen, Erik Erikssen og Ola Justssen. Blant kjøperne var Knut Erikssen, Jon Knutsson på Bjørset, Guri Andersdotter, Nils Jonsson i Myra, Mari Davidsdatter og Nils Larssen. Løsøret ble solgt for 28 daler 1 ort 16 skilling netto, og huset for 66 daler. De to sønnene fra første ekteskap fordret 17–2–21 hver i innestående (fars)arv,
byfogden skulle ha 3–3–0 for skiftebrevet etter deres far, og kirken hadde panteobligasjon på 20 daler. Aktiva: 94–1–16. Passiva: 93–1–16. Arv: 1 daler.⁷

---

Jon ble født ca. 1748 i Molde.^1,2 Han bodde hos Just Olsson Hammarvoll og Eli Andersdatter på fhv. mnr. 27, Myra, Molde, i 1762.³

Han var arving ved skiftet etter Eli Andersdatter den 1. september 1764: 16 skilling. Han fikk dessuten 17 daler 2 ort 21 skilling i innestående (fars)arv.⁴

Jon tjente på Stokkeland, Vestnes, i 1770.¹

---

Han var arving ved skiftet etter Eli Andersdatter den 1. september 1764: 16 skilling.²

---

Siri giftet seg med Nils Olsson Myrbostad.^1,2
Hun og Nils bodde på mnr. 35, Grova, Molde, i 1762 og 64. I 1767 var huset taksert til 50 daler. Årlig grunnleie til Reknes gård i 1775 var 1 daler 2 ort pluss 3 arbeidsdager (à 16 skilling). Per Persson Lærem (s.d.) overtok huset i 1784.^1,2,3,4,5

---

Randi giftet seg med Per Ørjarsson på Øverland.¹
Hun og Per var brukere på Øverland, Bolsøy, i 1762. Ola Persson og Brit Persdotter bodde også der. De drev ett av tre bruk.²
I manntallet av 1764 står hun og Per som brukere på Øverland. Ola Persson, Brit Persdotter og Siri Persdotter var også der. De drev ett av fire bruk.³

---

Ørjar ble født i 1761 på Øverland, Bolsøy.^5,1 Ørjar ble døpt den 5. desember 1761, og ført blant jentene i ministerialboka, trolig på grunn av stavemåten Uria (Ørjar ble uttalt Ørja). Faddere: Knut Knutsson Fuglset, Ola Persson på Tøndergård, Anders vraker, Anne Olsdotter, Brit Jonsdotter Fuglset og Marit Olsdotter på Øverland.⁵
Han var husmann på lnr. 78, Hjelset, Bolsøy, i 1789.²
Ørjar trolovet seg den 31. januar 1789 på Mjelve, Bolsøy, med Marit Ellingsdotter i Hjelsethagen. Forlovere: Rasmus Andersson på Mjelve og Johan Persson på Mjelve.²
Ørjar giftet seg den 21. juni 1789 i Bolsøy kirke med Marit Ellingsdotter i Hjelsethagen.^6,2
Han og Marit var husfolk på Ørjaplassen, Øverland, Bolsøy, fra ca. 1795. Han ryddet plassen, som fikk navn etter ham.⁷

Mikkel Olsson kjøpte 2 pund 18 merker med bygselrett (halve gården) på bnr. 1, Øverland, Bolsøy, den 2. januar 1796 av Peder Leth Øvre. Unntatt fra handelen var plassen Einen med åker og eng, myren ovenfor, og Ørjar Perssons plass ovenfor der igjen.^7,8,9,10

Ved folketellingen av 1801 var Ørjar og Marit husfolk på Ørjaplassen. Elling Ørjarsson o.a. bodde også der. Plassen hadde jord.¹

Mette Susanne Øvre gav festeseddel på en plass på Øverland til Pål Hanssen Malme den 4. desember 1837. Den hadde vært brukt av Ørjar Persson. Årlig leie: 2 daler pluss 8 arbeidsdager på egen kost. Malme signerte med ført penn. Seddelen ble medunderskrevet av Øvres lagverge, Peter Rikardus Møller, og tinglyst 5. desember.¹¹

Ørjar døde den 11. januar 1843 på Øverland, som kårmann.³ Han ble gravlagt den 18. januar 1843.³

     Navnet hans ble skrevet Ørger Pedersen Øverland i 1843.³

---

Annet navn: Marit Ellingsdotter i Hagen.³
Marit ble født i 1760 i Øverhagen, Bolsøy, også kalt Hjelsethagen.^5,2 Marit ble døpt den 26. august 1760. Faddere: Anders Knutsson på Hjelset, Ottar Olsson på Hjelset, Nils Nilsson på Lønset, Mari Larsdotter i Hamna og Brit Sjurdsdotter på Hjelset o.a.⁵

Hun var arving ved skiftet etter Brit Andersdotter i Hagen den 18. januar 1764: 8 daler 19 skilling.³

Hun var myndling av Elling Olsson på Hjelset i 1764.³

Hun var arving ved skiftet etter Anders Knutsson på Hjelset og Brit Sjurdsdotter den 16. mai 1781.⁶

Hun var myndling av Nils Andersson i Skjevik i 1781.⁴

Annet navn: Marit Ellingsdotter i Hjelsethagen, nevnt 1789.^7,8
Marit trolovet seg den 31. januar 1789 på Mjelve, Bolsøy, med Ørjar Persson på Øverland. Forlovere: Rasmus Andersson på Mjelve og Johan Persson på Mjelve.⁷
Marit giftet seg den 21. juni 1789 i Bolsøy kirke med Ørjar Persson på Øverland.^9,7
Hun og Ørjar var husfolk på Ørjaplassen, Øverland, Bolsøy, fra ca. 1795. Han ryddet plassen, som fikk navn etter ham.¹⁰ Ved folketellingen av 1801 var Marit og Ørjar husfolk på Ørjaplassen. Elling Ørjarsson o.a. bodde også der. Plassen hadde jord.²

Marit døde den 17. oktober 1842 på Øverland, Bolsøy, som kårkone.¹ Hun ble gravlagt den 23. oktober 1842.¹

---

Annet navn: Brit Andersdotter på Hjelset, nevnt 1759.^3,2
Brit trolovet seg den 17. april 1759 i Bolsøy kirke med Elling Andersson i Hagen, forrettet av Hans Vingård.³
Brit giftet seg den 2. juli 1759 i Bolsøy kirke med Elling Andersson i Hagen.^3,4,1
Hun og Elling var brukere i Øverhagen, Bolsøy, i 1762.⁵
Annet navn: Brit Andersdotter i Hjelsethagen, nevnt 1763.⁶

Brit døde i januar 1763 i Øverhagen.^6,7 Hun ble jordfestet den 2. februar 1763.⁶ Det ble holdt skifte etter henne den 18. januar 1764. Kreditorer: Nils Andersson o.a. Arvinger: Elling Andersson og Marit Ellingsdotter. Aktiva: 35 daler 2 ort 14 skilling. Passiva: 19–1–0. Arv: 16–1–14.¹

---

Elling ble født ca. 1721 i Hagen, Bolsøy. Han var gårdmannssønn.¹ Han ble innrullert i Fannåttingske kompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, i 1743. Han var tambur i 1756, landvernssoldat i 1759 og kaltes landvernstambur i 1763.^1,3,2
Elling fikk barn med en uregistrert person ca. 1753.⁴
Elling trolovet seg den 17. april 1759 i Bolsøy kirke med Brit Andersdotter på Hjelset, forrettet av Hans Vingård.³
Elling giftet seg den 2. juli 1759 i Bolsøy kirke med Brit Andersdotter på Hjelset.^3,5,6
Han og Brit var brukere i Øverhagen, Bolsøy, i 1762.⁷
Annet navn: Elling Andersson i Hjelsethagen, nevnt 1763.⁸
Elling giftet seg den 10. november 1763 i Veøy kirke med en uregistrert person.²

Han var arving ved skiftet etter Brit Andersdotter i Hagen den 18. januar 1764: 8 daler 19 skilling.⁶

     Elling Andersson i Hagen og Ola Andersson Hagen kan ha vært søsken.

---

Marit giftet seg med Martein Knutsson.³
Hun og Martein var brukere på Hammarvoll, Veøy, iallfall fra 1724 til 1736. Bruket var på 2 pund 19 1/8 mark.^4,5

Hun var myndling av Anders Olssen Monsås i 1742.¹

Marit døde før 1763.²

---

Rasmus ble født i 1727 på Hammarvoll, Veøy.³
Rasmus giftet seg med Karen Kirstine Jensdatter Finn.²
Han og Karen Kirstine bodde på mnr. 117, Krubba, Molde, i 1762 og 1764. (De var også i byen da sønnen Morten ble født.) Hun hadde huset som enke i 1767 og 77, da det ble taksert til 20 daler.^2,4,5,6

Han var verge for Ågot Marteinsdotter i 1763.¹

Rasmus døde i 1765 eller 1766.^7,8

---

Annet navn: Ågot Marteinsdotter på Hammarvoll.³

Hun var myndling av Rasmus Marteinsson i 1763.³

Ågot Marteinsdotter tjente hos Kristen Fris på Nedre Frisvoll, Eid i Romsdal.¹

Ågot døde ca. 1780 på Nedre Frisvoll.^1,4 Det ble holdt skifte etter henne den 6. januar 1781. Debitorer: Kristen Fris. Kreditor: Erik Olssen Ora. Arvinger: Jens Rasmussen, Gunnhilde Rasmusdatter og Marit Marteinsdotter på Lyngheim. I skiftet kalles hun og søstera for Olsdøtrer, men det er nok feilskrift. Aktiva: 75 daler 2 ort 6 skilling. Passiva: 17–3–14. Arv: 57–2–16.¹

---

Marit ble født ca. 1720.^2,6
Annet navn: Marit Marteinsdotter på Hammarvoll, nevnt 1760.^7,5
Marit trolovet seg den 10. oktober 1760 i Grytten kirke med Erik Knutsson på Lyngheim. Forlovere: Børre Olsson på Nora o.a.⁷
Marit giftet seg i november 1760 i Grytten med Erik Knutsson på Lyngheim.^8,3
Hun og Erik var husfolk på Lyngheim, Grytten, i 1762. De bodde fremdeles der i 1781.^1,3

Hun var arving ved skiftet etter Ågot Marteinsdotter på Frisvoll den 6. januar 1781: 19 daler 21 skilling. Hun fikk også 6 daler 1 ort 8 skilling for utlegg til begravelsen.³

Hun bodde på Myrabø, Grytten, i 1801, som almisselem.⁶

Marit døde i 1802 i Grytten prestegjeld.² Hun ble jordfestet den 18. juli 1802 på Kors kirkegård, Grytten.²

---

Jens ble født ca. 1762 i Molde.^1,2

Han var arving ved skiftet etter Ågot Marteinsdotter på Frisvoll den 6. januar 1781: 25 daler 2 ort 12 skilling.²

Han var myndling av Svein los i 1781.²

---

Erik ble født ca. 1739.⁴ Hans hjemsted var kanskje på Ora, Eid i Romsdal.
Erik giftet seg med Gunnhilde Rasmusdatter.^3,2
Han og Gunnhilde bodde i Molde.⁵
Han og Gunnhilde var husfolk i Bud fra ca. 1780. Sønnen ble døpt og hun ble innledet i kirken der det året, men Erik kalles «fra Molde» i ministerialboka.^5,6,7

Han var kreditor ved skiftet etter Ågot Marteinsdotter på Frisvoll den 6. januar 1781: 2 daler 1 ort 8 skilling.³

Erik Olssen Ora solgte hus på mnr. 117, Krubba, Molde, den 30. september 1783 til Jetmund Olsson. Selgerens svigermor, Karen Kirstine, hadde kontraktfestet fritt husvære der på livstid. Abraham Skjellerup var grunneier. Kjøpesum: 13 daler 2 ort. Ora signerte egenhendig skjøtet, bevitnet av Kornelius Larssen Lindal og Kristen Nielssen Jensby, tinglyst 7. februar 1785.¹

Han var debitor ved skiftet etter William Allan den 8. februar 1791: 35 daler 3 ort 12 skilling for varer, «dog intet hos denne forarmede Mand vil blive at erholde».⁸

Erik døde i 1794 i Bud.⁴ Han ble jordfestet den 27. juli 1794.⁴ Skiftet etter ham ble sluttet den 10. oktober 1796. Boet var fallitt.²

---

Erik giftet seg med en uregistrert person.¹
Han bodde på Lyngheim, Grytten, i 1760.¹
Erik trolovet seg den 10. oktober 1760 i Grytten kirke med Marit Marteinsdotter på Hammarvoll. Forlovere: Børre Olsson på Nora o.a.¹
Erik giftet seg i november 1760 i Grytten med Marit Marteinsdotter på Hammarvoll.^4,3
Han og Marit var husfolk på Lyngheim i 1762. De bodde fremdeles der i 1781.^2,3

Erik døde før 1801.⁵

     Navnet hans ble skrevet Erich Lønjem i 1781.³

---

Karen ble døpt den 5. juli 1783 i Bud. Faddere: Ola Mortenssen og Karen Kirstine Jensdatter o.a.¹

Karen døde etter 1796.²

---

Morten ble født ca. 1759 i Molde.^1,2 Han tjente hos Sgr Molde (trolig Andreas Molde) i Bergen i 1775.² Morten Rasmussen ble konfirmert den 1. oktober 1775 i Korskirken, Bergen.²

Morten døde før 1781.³

---

Andreas ble født ca. 1708.^3,2 Han ble utdannet på Roskilde Katedralskole til 1732.^4,2
Andreas giftet seg den 28. august 1743 i Bergen domkirke med Anne Stokkberg.^5,6 Andreas Molde var kateket i Bergen domkirke i 1743 og til sin død.^5,7
Andreas giftet seg den 23. september 1755 i Nykirken sogn, Bergen, med en uregistrert person. De ble viet i privat hjem.⁸

Sgr Molde hadde Morten Rasmussen i tjeneste i 1775.⁹

Andreas døde den 5. mai 1781 i Bergen, i domkirkens fattigskoles hus.⁷ Han ble gravlagt den 12. mai 1781 på Bergen domkirkegård.³

     Navnet hans ble skrevet Anders Molløe mellom 1743 og 1750.^5,10

     Han signerte som Andreas Molle i 1781 (ifølge avskrift).¹

     Mollesmuget (senere Molløesmauet) i Bergen fikk navn etter ham.¹¹

---

Bakgrunn. Kjøpmann T. J. Owrens «Optegnelser om Molde» ble publisert med fotnoter av overlærer Johan Andreas Schneider i Trondhjemske samlinger (1902), gjengitt av Rolf Strand i Det gamle Molde (2002).

Owren nevner bebyggelsen i Olsmedbakken, Molde, og Schneider skriver som fotnote til dette navnet:
Opplysningene om «Ole Olsen Smed» i Olsmedbakken er en misforståelse som har blitt gjentatt i lokalhistoriske tekster, f.eks. Leo Oterhals' bok Folket ved fjorden (1990), hvor det står at Olsmedbakken «har sitt navn etter Ole Olsen smed som bodde ved den gamle bygrinda øverst i bakken. Hans enke Berethe Johnsdatter er nevnt i byens pantebok i 1794» (sic).

Jeg har funnet bakken nevnt første gang i 1788, som Ols-Smed Bakken, i Bolsøys ministerialbok; og skrivemåten Ole Smeds Bakken opptrer i Moldes pantebok i 1796. Den har sikkert navn etter en Ola smed, Ol' smed på dialekt, men ikke den man har trodd.^1,2,3,4




Konklusjon. Schneider har blandet sammen Ola Olsson Honnstad og Ola Olsson Kavli og trodd at de var én og samme person. Det var aldri noen «Ole Olsen Smed» som bodde i toppen av Olsmedbakken. Ola Honnstad var smed, men bodde ikke i nærheten av Olsmedbakken. Ola Kavli bodde i nærheten av Olsmedbakken, men var ikke smed.
Ola Aune, derimot, var både smed og bosatt i Olsmedbakken på riktig tidspunkt. Derfor fikk nok bakken navn etter Ola Mikalsson Aune, født 1730 på Aunet i Orkdal, død 1801 i Molde.⁸

Likedan ble tomten til mnr. 132 (omtrent i krysset med Strandgata), som gikk ned til sjøen, kalt Jenssmedfjæra i 1781 etter smeden Jens Persson Ruberg (død 1785). Det var altså to smeder i samme nabolag, som fikk henholdsvis bakken og fjæra der navngitt etter seg i samtiden.⁹

---

Nesset prestegjeld i Romsdal bestod av tre sogn: Rød (også kalt Nesset hovedsogn), Eresfjord (også kalt Sira) og Vistdal. Disse tilhørte opprinnelig Veøy prestegjeld.

I Arkivverkets nyttige oversikt «Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal» står under Veøy:
Det fremgår av reskript 16.11.1740 at Nesset alt da var utskilt fra Veøy som eget prestegjeld.

Mens under Nesset står følgende.
Nesset skal ha blitt utskilt fra Veøy som residerende kapellani fra 1672 og ble eget prestegjeld fra 1740.

Det virker som formuleringen «alt da var utskilt» har blitt til at utskillingen faktisk skjedde i 1740. Men både statusen som residerende kapellani og den senere statusen som prestegjeld må ha inntruffet langt tidligere.

Historikk. I Veøy prestegjeld hadde sognene Rød, Vistdal og Eresfjord en felles residerende kapellan ved reformatsen av 1589 (en slags kommisjonsrapport). Presten Kristen Augustinusson ble ordinert i 1653, «formodentlig til resid[erende] Pastor» der, skriver Andreas Erlandsen i sin prestehistorikk. I manntallet fra 1664 er sognene Rød, Eresfjord og Vistdal ført under Veøy prestegjeld med en egen overskrift: «HerEffter Følger Dj Trende Residerendis Anexer». Kristen Augustinusson kalles «Residerende pastor til Neset i Romsdallen» da han i 1672 får stadfestelse «paa sit Kald», med samme rettigheter som sin forgjenger. De tre sognene samlet har altså et eget navn, Nesset, og utgjør et residerende pastorat – men var det også før 1672.^1,2,3

I et brev fra 1680 kaller han seg «Vice pastor til Nesseth Kaldet i Romsdallen», altså visepastor, som jeg tolker dithen at han var sogneprest i alt unntatt navnet (og kanskje lønna). Straks etter herr Kristens død i 1686 søkte etterfølgeren, Nils Jensson Parelius, om å få Nesset «som Sognepræst, fuldkommen att tiltræde og betiene». Likevel lyder kallsbrevet fra november 1686 på «Residerende Pastor» til Nesset menighet. I stiftamtstueregnskapet fra 1685 er «Næsset Pastorat» og «Sogne Præsten hr: Christen Augustinesøn» nevnt. I stiftamtstueregnskapet fra 1686 står derimot «Næsset gield» og «Sogne Præsten h^r Christen Augustinesens efterleverske» (enke). Regnskapet er datert i desember, altså like etter at Parelius fikk sitt kallsbrev. I fogderegnskapet fra 1687 kalles Parelius for sogneprest i Nesset gjeld.^4,5,6,7

I tingboka 1693 tinglyses et skjøte på gården Nedre Myklebostad «i Visdals Sogn i Nesset Gield beliggendes». Altså var Vistdal et sogn under Nesset (preste)gjeld. Det samme i manntallet fra 1701, «Næsset Gield», inndelt og signert på samme måte som de andre prestegjeldene. I tingboka 1710 kalles det rett ut Nesset prestegjeld.^8,9,10

Men tilbake til reskriptet av 1740 (riktig dato er 18. november): Det går klart frem at Nesset kall «forhen fra Vedø er separeret», men 12 våger landskyld i Nesset var fremdeles eid av Veøy prestebordgods, og dette skulle nå overføres «fra Vedø til Næssets Sognepræst, og Næssets Kald saaledes blive ganske separeret fra Vedø». Eiendoms- og bygselretten til noen gårder hadde altså hengt igjen etter utskillelsen.¹¹

Konklusjon. Nesset var residerende pastorat under Veøy (lenge) før 1672, og ble utskilt som eget prestegjeld allerede i 1686. Formuleringen «Residerende Pastor» i kallsbrevet fra samme år kan ha vært basert på at forgjengeren i embetet bar denne tittelen, eller det var en teknikalitet fordi Veøy fremdeles eide mensalgods i Nesset.

---

Kristen Augustinusson var prest fra 1653. Han ble ordinert 3. juli.⁵ Han var residerende kapellan for sognene Rød, Sira og Vistdal (senere Nesset prestegjeld) i Veøy i 1656. Han fikk stadfestelse på kallet som residerende pastor i Nesset i 1672 og virket til sin død.^6,1,7,8
Han var bruker på Nesset prestegard i 1664. Skyld: 6 våger 1 pund 16 merker.⁹

Han var kreditor ved skiftet etter Jon Olsson på Vike den 20. august 1681: 1 ort 8 skilling.¹⁰

Han var kreditor ved skiftet etter Guri Knutsdotter i Gusjåsen den 18. mai 1683: 1 daler 2 ort.¹¹

Kristen giftet seg i 1685 med en uregistrert person. Han skulle betale 4 daler i kopulasjonsskatt.¹²

Han var kreditor ved skiftet etter Marit Aslaksdotter på Bergset den 19. november 1685: 1 ort 12 skilling.¹³

Kristen døde den 28. september 1686 på Vorpeneset, Nesset, plutselig.⁵

     Navnet hans ble skrevet Christen Augustinsøn i 1685.¹²

     Se også «Nesset prestegjelds opprettelse».

---

Anne giftet seg den 28. august 1743 i Bergen domkirke med Andreas Molde.^2,1

Anne døde i 1750 i Bergen, i barselseng.³

     Navnet hennes ble skrevet Anna Stochberg fra 1743 til 1750.^2,3

---

Jakob ble født ca. 1748 på Storholmen, Hustad i Romsdal.^3,6

Han var arving ved skiftet etter Knut Jakobsson på Storholmen den 16. januar 1749: 14 daler 3 ort 8 skilling.⁴

Han var arving ved skiftet etter Jon Jakobsson på Storholmen i 1754: 8 daler 1 ort 14 skilling.⁷

Annet navn: Jakob Knutsson på Eikrem.⁵ I manntallet av 1762 står Jakob Knutsson hos Åmund Olsson og Maria Andersdotter i Nordigarden, Eikrem, Aukra.^5,8,9

Han var kreditor ved skiftet etter Maria Andersdotter på Eikrem den 21. januar 1765: 5 daler 3 ort 14 skilling i resterende arvemidler.¹⁰

Jakob giftet seg med Elen Katrina Olsdatter.¹

Han var kreditor ved skiftet etter Hans Eriksson på Hustad den 18. april 1780: 1 daler 1 ort.¹¹

Knut kusk, Ingebrigt snekker og Jakob Knutsson hadde plass i 12. stol, mannssiden, Molde kirke, fra 1780 til 1781. Leie: 4 skilling hver. I 1782–83 var Jakobs plass overtatt av Fasmers dreng (kanskje Ivar Nilsson).^12,13

Jakob døde ca. 1782 i Molde.¹ Det ble holdt skifteauksjon etter ham i 1783. Blant kjøperne var Ola Olssen Brennholm, Nils Jonsson i Myra, Ellev Ellevsson Berg, Anne Ivarsdotter Dalset og Hans Vadbekk Paust. Kreditorer: Tosten Larsson på Fuglset, Anne Dorte Baade og Abraham Skjellerup o.a. Paust kjøpte huset (uten grunn) for 12 daler. Skjellerup fordret grunnleie. Aktiva: 21 daler 1 ort 12 skilling. Passiva var like mye, så det ble ingen arv.^1,2

     Navnet hans ble skrevet Jacob Knudsen Storholmen i 1783.¹

---

Maria giftet seg med Jakob Jonsson.^1,3
Hun og Jakob bodde på Storholmen, Hustad i Romsdal, i 1741.¹

Hun var arving ved skiftet etter Jakob Jonsson på Storholmen den 19. juni 1743: 38 daler 1 ort 16 skilling.^1,4

Maria giftet seg med Knut Jakobsson.²
Hun og Knut bodde på Storholmen.²

Hun var arving ved skiftet etter Knut Jakobsson på Storholmen den 16. januar 1749: 22 daler 1 ort.²

Maria giftet seg med Åmund Olsson på Eikrem.^5,6
Hun og Åmund var brukere i Nordigarden, Eikrem, Aukra, fra ca. 1752.³
Annet navn: Maria Andersdotter på Eikrem, nevnt 1754.^5,6,4

Hun var arving ved skiftet etter Jon Jakobsson på Storholmen i 1754: 8 daler 1 ort 14 skilling.⁴

I manntallet av 1762 står hun og Åmund som brukere i Nordigarden. Jakob Knutsson og Marta Jakobsdotter var også der. Neste bruker fikk bygselseddel 13. oktober 1762, og Åmund ble husmann under bruket.^7,8,9

Maria døde i 1763 på Eikrem, Aukra.⁵ Det ble holdt skifteauksjon etter henne den 21. januar 1765. Blant kjøperne var Per Olsson Leirgrovvik og Erik Hallsteinsson i Løvika. Aktiva: 62 daler 2 ort 10 skilling. Passiva: 70–1–13. Boet var fallitt. Kreditorer: Kristi Knutsdotter, Marta Jakobsdotter, Jakob Knutsson, Ola Åmundsson, John Ord, Nils Piersson og Anders Andersson på Eikrem o.a.¹⁰

     Navnet hennes ble skrevet Marie Andersdatter Eichrem i 1754.⁴

---

Knut giftet seg med Maria Andersdotter på Storholmen.¹
Han og Maria bodde på Storholmen, Hustad i Romsdal.¹

Knut døde ca. 1748 på Storholmen.¹ Det ble holdt skifte etter ham den 16. januar 1749. Arvinger: Maria Andersdotter, Jakob Knutsson og Kristi Knutsdotter. Boet skyldte 8 daler til noen i Bergen. Aktiva: 62 daler 1 ort 16 skilling. Passiva: 17–3–16. Arv: 44–2–0.¹

---

Ola ble født ca. 1753 på Eikrem, Aukra.^4,3

Han var arving ved skiftet etter Jon Jakobsson på Storholmen i 1754: 8 daler 1 ort 14 skilling.²

Han var kreditor ved skiftet etter Maria Andersdotter på Eikrem den 21. januar 1765: 8 daler 1 ort 14 skilling i innestående arv.⁵

Han bodde på Island i 1783.¹

---

Annet navn: Kristi Knutsdotter på Storholmen.^3,4
Kristi ble født ca. 1746 på Storholmen, Hustad i Romsdal.^5,4

Hun var arving ved skiftet etter Knut Jakobsson på Storholmen den 16. januar 1749: 7 daler 1 ort 16 skilling.³

Hun var arving ved skiftet etter Jon Jakobsson på Storholmen i 1754: 4 daler 19 skilling.⁶

Hun var kreditor ved skiftet etter Maria Andersdotter på Eikrem den 21. januar 1765: 11 daler 2 ort 11 skilling i innestående fars- og brorsarv (som hun fikk) og 1 daler 2 ort for annet (hvorav hun fikk 3 ort 20 skilling).⁷

Kristi giftet seg med Hans Eriksson.¹
Hun og Hans bodde på Hustad, Hustad i Romsdal.¹

Kristi døde ca. 1777 på Hustad.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 17. februar 1778. Arvinger: Hans Eriksson, Erik Hansson og Mari Hansdotter. Aktiva: 82 daler 1 ort. Passiva: 13 daler 1 ort 12 skilling. Arv: 68–3–12.¹

---

Hans giftet seg med Kristi Knutsdotter.²
Han og Kristi bodde på Hustad, Hustad i Romsdal.²

Han var arving ved skiftet etter Kristi Knutsdotter på Hustad den 17. februar 1778: 34 daler 1 ort 18 skilling.²

Hans døde ca. 1779 på Hustad.¹ Det ble holdt skifte etter ham den 18. april 1780. Kreditorer: Jakob Knutsson o.a. Arvinger: Erik Hansson og Mari Hansdotter. Aktiva: 101 daler 3 ort 20 skilling. Passiva: 99–3–19. Arv: 2–0–1.³

---

Erik ble født ca. 1773.^1,2

Han var arving ved skiftet etter Kristi Knutsdotter på Hustad den 17. februar 1778: 22 daler 3 ort 20 skilling.¹

Han var arving ved skiftet etter Hans Eriksson på Hustad den 18. april 1780: 1 daler 1 ort 8 skilling.⁴

Han var myndling av Ola Persson på Gammelsetra i 1780 og 1783.^2,3

---

Ola ble født ca. 1746.^4,2
Ola giftet seg med Brit Tostensdotter på Gammelsetra.⁴

Han var verge for Erik Hansson på Hustad i 1780 og 1783.^1,3

Han og Brit bodde på Gammelsetra, Hustad i Romsdal, i 1780. De var innerster i 1801.^4,3

Han var arving ved skiftet etter Brit Tostensdotter på Gammelsetra den 25. september 1803.⁵

Ola døde i 1814 på Gammelsetra.² Han ble jordfestet den 27. mars 1814 på Hustad kyrkjegard i Romsdal.²

     Navnet hans ble skrevet Ole Pedersen Gammelseter i 1783.¹

---

Mari ble født ca. 1776.^1,3

Hun var arving ved skiftet etter Kristi Knutsdotter på Hustad den 17. februar 1778: 11 daler 1 ort 22 skilling.¹

Hun var arving ved skiftet etter Hans Eriksson på Hustad den 18. april 1780: 2 ort 16 skilling.⁴

Hun var myndling av Erik Jørnsson i Løvika i 1780 og 1783.^2,3

---

Jakob giftet seg med Maria Andersdotter.^1,3
Han og Maria bodde på Storholmen, Hustad i Romsdal, i 1741.¹

Jakob døde ca. 1742 på Storholmen.¹ Det ble holdt skifte etter ham den 19. juni 1743. Arvinger: Maria Andersdotter, Jon Jakobsson, Anders Jakobsson, Jakob Jakobsson og Marta Jakobsdotter. Aktiva: 93 daler 3 ort 20 skilling. Passiva: 17–0–12. Arv: 76–3–8.^1,2

     Jakob Jonsson på Storholmen og Knut Jonsson i Sunde var trolig søsken.^2,1

---

Annet navn: Marta Jakobsdotter på Storholmen.^3,4
Marta ble født ca. 1740.^2,5

Hun var arving ved skiftet etter Jakob Jonsson på Storholmen den 19. juni 1743: 5 daler 1 ort 22 skilling.^3,4

Hun var myndling av Knut Jonsson i Sunde i 1743.³

Hun var arving ved skiftet etter Jon Jakobsson på Storholmen i 1754: 8 daler 1 ort 14 skilling.⁴

Hun var myndling av Kristoffer Andersson i 1754.⁴

Det ble holdt skifte etter Kristoffer Andersson i Ravnegarden den 6. juli 1759. Gerhard Kloppenborg hadde pantsatt sengetøy for 6 daler 12 skilling i boet, og Per Ågessen en avlang eske med 16 daler i mynt, pantsatt for 8. Marta Jakobsdotter fordret 5 daler 1 ort 22 skilling i innestående arv (etter faren), og 18–3–10 etter Knut Jonsson i Sunde. Aktiva: 602 daler 3 ort 8 skilling. Passiva: 115–3–16. Arv: 486–3–16.⁸

Annet navn: Marta Jakobsdotter på Eikrem.^6,7 I manntallet av 1762 står Marta Jakobsdotter hos Åmund Olsson og Maria Andersdotter i Nordigarden, Eikrem, Aukra.^7,9,6 Marta Jakobsdotter bodde fra august 1763 Der nede, Nedre Løvika, Aukra, hos Erik Jørnsson.⁶

Hun var kreditor ved skiftet etter Maria Andersdotter på Eikrem den 21. januar 1765: 8 daler 1 ort 14 skilling i innestående arv.¹⁰

Hun var myndling av Gjert Andersson i Bud i 1765.⁵

Marta giftet seg med Erik Jørnsson i Løvika.^1,2
Hun og Erik var brukere Der nede i 1780. Sønnen Jakob overtok ca. 1791. De bodde hos ham i 1801.^1,11,12,13,2

---

Mari ble født ca. 1755 på Eikrem, Aukra.^1,3

Hun var myndling av Erik Hallsteinsson i Løvika i 1765 og 1783.^1,2

Annet navn: Mari Åmundsdotter i Løvika, nevnt 1784.³

Mari døde ugift i 1784 i Løvika, Aukra, antakelig hos søstera Anne Marta.³ Mari ble jordfestet den 31. oktober 1784 på Aukra kyrkjegard.³

     Navnet hennes ble skrevet Maren Amundsdotter Eichrem i 1783.²