Personside - 153

---

Ivar ble født ca. 1610.^4,5
Ivar Olsson på Bergset giftet seg trolig ca. 1638 med Inger Jonsdotter på Nerland. Da eller året etter ble Ivar stevnet for frilleliv. Han aktet å gifte seg med henne, men ble likevel bøtelagt 8 daler.²
Han var bruker på bnr. 5, Bergset, Vistdal, fra 1643. I 1661 drev han 2 pund, hvorav han eide ½ våg sammen med søsknene og ½ pund selv. I 1669 var Ivar leilending.^6,7,1
Han ble kalt Stor-Ivar, nevnt fra 1661 til 1666.^7,4,6
Han ble kalt Gamle-Ivar, nevnt fra 1664 til 1669 (for å skille ham fra Unge-Ivar på bnr. 7, s.d.).^5,1,8,6
I manntallet av 1664 står han som bruker på bnr. 5. Erik Ivarsson var også der. Skyld: 2 pund.^5,6
I manntallet av 1666 står han som bruker på bnr. 5. Jon Ivarsson var også der. Skyld: 2 pund. Ivar står også som bruker i matrikkelen av 1669, men sønnen Erik betalte leilendingsskatten samme år.^4,1,9,6
Ivar giftet seg med Marit Johansdotter på Bergset.³
Han og Marit bodde på Bergset, Vistdal.³

     Ingen barn, søsken eller onkelbarn levde i 1759.³

---

(?) giftet seg trolig ca. 1653 med Ivar Olsson på Bergset. Det året ble de bøtelagt 2 daler 1 ort for å ha fått barn mens de var forlovet. De hadde tenkt å gifte seg.^1,2

---

Han var bruker på Haustenga, Vistdal, i 1610. I 1630 skattet han av 2 pund odelsjord (som han ikke brukte selv).^3,2

Asmund døde etter 1653.¹

     Navnet hans ble skrevet Aasmund høsting i 1630.²

---

Inger giftet seg trolig ca. 1638 med Ivar Olsson på Bergset. Da eller året etter ble Ivar stevnet for frilleliv. Han aktet å gifte seg med henne, men ble likevel bøtelagt 8 daler.¹
Annet navn: Inger Jonsdotter på Nerland, nevnt 1639.¹

     Inger Jonsdotter og Lasse Jonsson på Nerland kan ha vært søsken.

---

Siri giftet seg med Trond Ivarsson på Bergset.¹
Hun og Trond var brukere på bnr. 7, Bergset, Vistdal, i 1711. Eli Olsdotter bodde også der.^2,3

Siri døde ca. 1713 på Bergset, Vistdal.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 25. april 1714. Arvinger: Trond Ivarsson på Bergset, Ola Persson på Frisvoll og Knut Persson. (Enkemannen kalles Tron Peders: i skifteekstraktet, men Trond Ivarsson var da eneste Bergset-bruker som het Trond.) Jordeier: Barbro Hoff. Siris slektninger arvet 8 daler 2 ort 8 skilling (og Trond fikk trolig like mye).¹

     Navnet hennes ble skrevet Sigri Pedersdatter Berset i 1714.¹

---

Ola ble født ca. 1651.²
Annet navn: Ola Persson på Horne, nevnt 1698.³ Han fikk bygselseddel på 2 øre eller 4 pund som Sæmund døde fra Deropp, Frisvoll, Eresfjord, den 20. september 1698. Seddelen ble utstedt på Romsdalsmartnan, og tinglyst 9. oktober året etter.³
Han var bruker Deropp i 1701. Han drev resten av livet.²

Han var arving ved skiftet etter Siri Persdotter på Bergset den 25. april 1714.¹

Ola døde i 1718. Han ble funnet død ved elva.²

     Ola Persson på Frisvoll var trolig stefar til Marit Sæmundsdotter på Frisvoll.

---

En Knud Pedersøn var kreditor ved skiftet etter Tore Knutsson på Bergset den 18. oktober 1703: 1 ort 8 skilling.²

Knut døde før 1714.¹

Hans barn, som oppholdt seg på Bergset, var arvinger ved skiftet etter Siri Persdotter på Bergset den 25. april 1714.¹

     Knut Persson på Øverås og Knut Persson kan ha vært samme person.


     Knut på Nauste og Knut Persson kan ha vært samme person.

---

Marit giftet seg med Ivar Olsson på Bergset.²
Hun og Ivar bodde på Bergset, Vistdal.²

---

Erik ble født ca. 1648 på Bergset, Vistdal.³ I manntallet av 1664 står Erik Ivarsson hos Gamle-Ivar på bnr. 5, Bergset, Vistdal.^3,4
Han var bruker på bnr. 5 fra 1669. Skyld: 2 pund. Han overtok etter faren og drev fremdeles i 1701, men i 1703 fikk Jon Knutsson (s.d.) bygselseddel på 2 pund 16 merker Erik hadde oppgitt grunnet alderdom og svakhet.^1,4,5
Erik giftet seg med Marit Aslaksdotter på Myklebostad.⁶

Han var arving ved skiftet etter Marit Aslaksdotter på Bergset den 19. november 1685: 9 daler 2 ort 18 skilling.⁷

Erik Ivarsson på Bergset var vurderingsmann i Eresfjord tinglag i 1708.²

---

Jon ble født ca. 1656 på Bergset, Vistdal.¹ I manntallet av 1666 står Jon Ivarsson hos Stor-Ivar på bnr. 5, Bergset, Vistdal.^1,2,3,4

Han var kreditor ved skiftet etter Marit Aslaksdotter på Bergset den 19. november 1685: 1 daler.⁵

Jon døde uten livsarvinger.⁶

---

Ola ble født ca. 1663.¹ I manntallet av 1666 står Ola Ivarsson hos Unge-Ivar på bnr. 7, Bergset, Vistdal.^1,2,3

---

Johans ble født ca. 1594.¹
Johans giftet seg med en uregistrert person.²
Han var bruker på bnr. 2, Bergset, Vistdal, i 1630. Skyld 1647: 1 våg 1 pund. Han eide 18 merker odelsjord i gården i 1658.⁴
Johans Åmundsson og Åmund Johansson var brukere på bnr. 2 i 1664. De drev 1 våg 1 pund sammen. I 1669 hadde Åmund overtatt hele bruket.^1,5,4

     Navnet hans ble skrevet Johanis Berset i 1645.²

---

Åmund ble født ca. 1624.³
Åmund giftet seg med Anne Didriksdotter på Helle.^5,4
Åmund Johansson og Johans Åmundsson var brukere på bnr. 2, Bergset, Vistdal, i 1664. De drev 1 våg 1 pund sammen. I 1669 hadde Åmund overtatt hele bruket.^3,2,4

Åmund døde ca. 1670.^2,6

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 542) var Ragnhild Åmundsdotter barn av Åmund Johansson på Bergset, men det var Åmund Knutsson på Bergset som hadde ei datter med dette navnet.^7,8

---

Han bodde i Vågå, etter å ha reist dit i ungdommen.²

Han var arving ved skiftet etter Anne Didriksdotter på Bergset den 5. november 1708: 4 daler 20 skilling.⁴

Han var fraværende ved skiftet etter mora og derfor myndling av Ola Toresson på Helle i 1708.¹

Han døde høsten 1742 på Sve, Vågå, i høy alder og uten livsarvinger. Han hadde oppholdt seg på gården et halvt års tid.^2,5 Ola Toresson på Helle, Åmund Toresson på Bergset, Erik Persson og Jon Trondsson i Breivika møtte på tinget den 24. januar 1743 i Eresfjord. Erik Åmundsson var død, og de fikk tingsvitne på at han var deres bror og onkel. Jon opptrådte på vegne av barna til Ingebjørg Åmundsdotter.²

     Han kalles Erik i et tingsvitne (1743) og Didrik i skiftet etter mora (1708). Det ene er antakelig feilskrift for det andre.

---

Annet navn: Ingebjørg Åmundsdotter på Bergset.^3,4
Ingebjørg giftet seg ca. 1698 med Endre Jonsson på Haustenga. På tinget 8. oktober det året ble de bøtelagt 6¾ lodd sølv grunnet for tidlig samleie.^1,5
Hun og Endre var brukere på Haustenga, Vistdal, i 1701. Han stod fremdeles som bruker av 1 våg i 1718, men i 1724 var bruket øde.^6,7,8

Hun var arving ved skiftet etter Anne Didriksdotter på Bergset den 5. november 1708: 2 daler 10 skilling. Hun fikk også 2 daler 3 ort i resterende hjemmefølge.⁹

Annet navn: Ingebjørg Åmundsdotter i Høvika.²
Hun bodde i Høvika, Nesset, eller så er Høevigen feilskrift for Høstingen.²

Marit Endresdotter på Haustenga ble stevnet til tinget i Eresfjord den 25. juni 1723. Hun hadde mottatt festepenger uten å møte til tjeneste. Mora møtte på hennes vegne. Marit ble dømt til å betale tilbake pengene pluss en kvart årslønn (3 ort 6 skilling) samt å dekke saksomkostningene.^10,11

Ingebjørg døde før 1743.⁴ Ola Toresson på Helle, Åmund Toresson på Bergset, Erik Persson og Jon Trondsson i Breivika møtte på tinget den 24. januar 1743 i Eresfjord. Erik Åmundsson var død, og de fikk tingsvitne på at han var deres bror og onkel. Jon opptrådte på vegne av barna til Ingebjørg Åmundsdotter.⁴

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 652) hadde Jon Andersson på Haustenga sønnen Pe(de)r, som i 1697 ble bøtelagt grunnet for tidlig samleie med Ingebjørg Åmundsdotter, men den bøtelagte het Endre og året var 1698.^12,1

---

Åmund ble født ca. 1677 på Bergset, Vistdal.^6,1,3
Åmund fikk trolig barn med Marit Persdotter ca. 1700. De ble stevnet til tinget 11. oktober det året for leiermål. Han var soldat og slapp derfor bot siden det var første gang. Hun hadde ingenting å bøte med og ble dømt til å straffes på kroppen.² Åmund Toresson på Bergset ble innrullert som reservesoldat i Kaptein Frans Bruns reservekompani, Trondhjemske infanteriregiment, i 1701. I rullen fra 1703 står han som ugift gårdmann (trolig sammen med faren).^6,1 I manntallet av 1701 står Åmund Toresson hos Tore Olsson på bnr. 2, Bergset, Vistdal.^1,7,8,9 Åmund Toresson fikk bygselseddel på 1 våg 1 pund på bnr. 2 fra Per Johansson på Remmem den 22. august 1703. Faren til Åmund hadde gitt avkall på bygselen. Seddelen ble utstedt på vegne av jordeieren, og tinglyst 21. januar året etter.¹⁰
Han var bruker på bnr. 2 i 1705. Skyld: 1 våg 1 pund.^7,11

Han var arving ved skiftet etter Anne Didriksdotter på Bergset den 5. november 1708: 4 daler 20 skilling. Han fikk også 19 daler i hjemmefølge.¹²

Åmund giftet seg med Olov.¹³ Trond Ivarsson, Ola Gunnarsson, Åmund Toresson, Jon Knutsson og Ingebrigt Eriksson på Bergset ble stevnet den 15. juli 1709. De var meldt for å ha pløyd og sådd Bergsethjellen uten jordeierens tillatelse. Saken ble utsatt.^{14,15,11,16,17}
Han og Olov var brukere på bnr. 2 i 1711. Ei Marit bodde også der. Åmund drev da sammen med faren, men overtok nok hele bruket på den tiden.⁸

Han var arving ved skiftet etter Olov på Bergset den 21. oktober 1712. Sønnen Tore arvet 39 daler 10 skilling, og mannen Åmund trolig like mye.¹³

Åmund giftet seg med Randi Olsdotter.¹⁸ Ola Gunnarsson og Trond Ivarsson stevnet i 1720 naboene Åmund og Ingebrigt Toressøner for høytørking på et gjerde i utmarken de hadde sammen.^15,14,11,19

Han var arving ved skiftet etter Randi Olsdotter på Bergset den 28. juni 1742: 4 daler 2 ort 20 skilling.²⁰

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Knutsson og Eli Olsdotter på Bergset den 29. juni 1742: 3 ort, men boet var fallitt.²¹

Ola Toresson på Helle, Åmund Toresson på Bergset, Erik Persson og Jon Trondsson i Breivika møtte på tinget den 24. januar 1743 i Eresfjord. Erik Åmundsson var død, og de fikk tingsvitne på at han var deres bror og onkel. Jon opptrådte på vegne av barna til Ingebjørg Åmundsdotter.⁵

Det ble holdt skifte etter Tore Åmundsson på Haustenga den 21. mai 1749. I boet var to kyr, to kviger, to oksekalver, årskalv, to sauer, ku på Oppdal (bnr. 4), 4 tønner korn, gammel slipestein hos Åmund Toresson på Bergset, kopperkjele, Fuldkommen Psalme-Bog, kjempevisebok o.a. De skyldte 4 daler i landskyld og gressleie. Den avdøde hadde tjent hos Ales, som hadde en del fordringer i boet; men hun skulle betale åboten, som var omtrent like mye. Aktiva: 50 daler 16 skilling. Passiva: 24 daler 8 skilling. Arv: 26 daler 8 skilling.²²

Åmund døde i 1757 på Bergset.³ Han ble jordfestet den 18. september 1757 på Vistdal kyrkjegard.³

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 543) var Marit Persdotter mor til Tore Åmundsson og Per Åmundsson på Bergset, men det er feil. Det ser heller ikke ut til at hun ble gift med deres far, Åmund Toresson.^11,13,18

---

Per ble kanskje født ca. 1683 på Bergset, Vistdal. Ifølge manntallet av 1701 var han 8 år gammel, men han må ha vært noen år eldre (kanskje skrivefeil for 18).⁵ I manntallet står Per Toresson hos Tore Olsson på bnr. 2, Bergset, Vistdal.^5,7,8,9

Han var arving ved skiftet etter Anne Didriksdotter på Bergset den 5. november 1708: 4 daler 20 skilling. Han fikk også 19 daler i hjemmefølge.¹⁰

Per Toresson fikk bygselseddel i Herned, Ødegård, Vistdal, fra Mattias Jakobsson Ravn den 15. juli 1709. Seddelen ble utstedt på Våge på vegne av Evart Hansson Meier, og tinglyst 1. februar året etter.¹
Per giftet seg, kanskje med enka etter Erik Knutsson på Ødegård (hvis han var gift).² Per Toresson på Ødegård var soldat i 1711.²
Per og kona var brukere i Herned i 1711. Ei Brit bodde også der. Per står fremdeles som bruker av 1 våg i matrikkelen fra 1717. Året etter hadde enka overtatt, og hun drev et par år fremover.^2,11,12,3

Per døde ca. 1717.^11,12

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 116) var Per Toresson på Ødegård gift med ei «Berit»; men det er nok basert på feiltolkning av skoskatten 1711, hvor «Berette» står på linjen under «Qvinden».^3,2

---

Endre ble født ca. 1671.³
Endre Jonsson på Haustenga giftet seg ca. 1698 med Ingebjørg Åmundsdotter. På tinget 8. oktober det året ble de bøtelagt 6¾ lodd sølv grunnet for tidlig samleie.^1,5 Endre Jonsson fikk bygselseddel på 1 våg (halve gården) som Anders Jonsson hadde brukt på Haustenga, Vistdal, fra Morten Schultz den 16. september 1699. Seddelen ble tinglyst 9. oktober året etter.²
Han og Ingebjørg var brukere på Haustenga i 1701. Han stod fremdeles som bruker av 1 våg i 1718, men i 1724 var bruket øde.^3,6,7

---

Jon ble født ca. 1636.²
Han var bruker på bnr. 9, Haustenga, Vistdal, i 1669. Han overlot bygselen til sønnen Ingebrigt i 1703 på grunn av alderdom og svakhet.^1,3

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 652) hadde Jon Andersson på Haustenga sønnen Pe(de)r, som i 1697 ble bøtelagt grunnet for tidlig samleie med Ingebjørg Åmundsdotter, men den bøtelagte het Endre og året var 1698.^3,4

---

Endre ble født ca. 1732 på Nedre Myklebostad, Vistdal.^4,2
Annet navn: Endre Åmundsson på Myklebostad, nevnt 1749.⁴

Jon Endresson på Lange møtte på tinget den 3. juli 1759 i Eresfjord. Johan Ivarsson var død, og Jon oppgav arvelinjen frem til seg selv og Hans Åmundsson på Bogge, Endre Åmundsson, Ørjar Åmundsson, Åmund Åmundsson, Anders Åmundsson, Elling Endresson i Odden, Marit Endresdotter på Øra, Lars Jonsson på Berg, Trond Jonsson, Kari Jonsdotter og Anne Knutsdotter på Nes. Fremstillingen ble bekreftet med ed av Aslak Knutsson på Helle og Ola Pålsson på Vistdal-Sandnes. Videre erklærte Jon, og lensmann Knut Larsson på Langset på vegne av svigermora Anne, at de hadde utnevnt prest Lorents Schnitler til å innkreve arven, og det ble utstedt tingsvitne.^5,3

Endre Åmundsson på Myklebostad fikk festeseddel på Trollhaug, Elgeneset, Nesset, den 22. desember 1763.⁶

Han var arving ved skiftet etter Ola Jonsson på Helle den 30. mars 1786: 15 daler 8 skilling. Han fordret også 3 ort 12 skilling for 3½ potte brennevin.⁷

Endre døde i 1786 på Elgeneset, Nesset.² Han ble jordfestet den 14. april 1786 på Rød kyrkjegard, Nesset.²

     Navnet hans ble skrevet Endre Amundsen Elgeness i 1786.¹

---

Annet navn: Åmund Åmundsson på Myklebostad.^3,4,2

Jon Endresson på Lange møtte på tinget den 3. juli 1759 i Eresfjord. Johan Ivarsson var død, og Jon oppgav arvelinjen frem til seg selv og Hans Åmundsson på Bogge, Endre Åmundsson, Ørjar Åmundsson, Åmund Åmundsson, Anders Åmundsson, Elling Endresson i Odden, Marit Endresdotter på Øra, Lars Jonsson på Berg, Trond Jonsson, Kari Jonsdotter og Anne Knutsdotter på Nes. Fremstillingen ble bekreftet med ed av Aslak Knutsson på Helle og Ola Pålsson på Vistdal-Sandnes. Videre erklærte Jon, og lensmann Knut Larsson på Langset på vegne av svigermora Anne, at de hadde utnevnt prest Lorents Schnitler til å innkreve arven, og det ble utstedt tingsvitne.^5,2

Han var arving ved skiftet etter Ola Jonsson på Helle den 30. mars 1786: 15 daler 8 skilling.⁶

Han var myndling av Åmund Ørjarsson i Lia i 1786. Åmund Åmundsson var myndig, men fraværende ved et skifte.³

Han var verge for Kristense Andreasdatter i 1787. Kristen Ellingsson Lind mottok arv på deres vegne ved et skifte.

Han bodde i Trinitatis sogn, København, Danmark, i 1787.¹

     Navnet hans ble skrevet Amund Amundsen Møchelbostad i 1786.³

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 200) var Åmund Åmundsson på Myklebostad far til Andreas Myklebostad, men de var brødre.^7,1

---

Annet navn: Elling Endresson på Haustenga.
Elling ble født ca. 1702 på Haustenga, Vistdal.²
Elling giftet seg med Kari Larsdotter i Breivika.³
Han var husmann i Odden, Haustenga, Vistdal, i 1759.¹

Jon Endresson på Lange møtte på tinget den 3. juli 1759 i Eresfjord. Johan Ivarsson var død, og Jon oppgav arvelinjen frem til seg selv og Hans Åmundsson på Bogge, Endre Åmundsson, Ørjar Åmundsson, Åmund Åmundsson, Anders Åmundsson, Elling Endresson i Odden, Marit Endresdotter på Øra, Lars Jonsson på Berg, Trond Jonsson, Kari Jonsdotter og Anne Knutsdotter på Nes. Fremstillingen ble bekreftet med ed av Aslak Knutsson på Helle og Ola Pålsson på Vistdal-Sandnes. Videre erklærte Jon, og lensmann Knut Larsson på Langset på vegne av svigermora Anne, at de hadde utnevnt prest Lorents Schnitler til å innkreve arven, og det ble utstedt tingsvitne.^4,1

Han bodde i Jevika, Nesset, i 1762.⁵

Elling døde i 1772 i Odden, som husmann.² Han ble jordfestet den 19. juli 1772 på Vistdal kyrkjegard.²

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 610) var Åmund Endresson på Myklebostad og Elling Endresson i Odden barn av en Endre Ellingsson fra Oppdal, som skal ha drevet halvparten av Haustenga 1690–97, men ingenting av dette stemmer.^6,7,8

---

Annet navn: Marit Endresdotter på Haustenga, nevnt 1723.⁴ Marit Endresdotter på Haustenga ble stevnet til tinget i Eresfjord den 25. juni 1723. Hun hadde mottatt festepenger uten å møte til tjeneste. Mora møtte på hennes vegne. Marit ble dømt til å betale tilbake pengene pluss en kvart årslønn (3 ort 6 skilling) samt å dekke saksomkostningene.^4,5
Marit giftet seg ca. 1725 med Elling Knutsson på Oppdal. Han ble stevnet til tinget 14. juli for leiermål med henne. De ville gifte seg og slapp med 3 daler 1 ort 12 skilling i bot.^1,6
Hun var huskone på Oppdal, Vistdal.⁷ Erik Andersson på Oppdal ble stevnet til tinget i Eresfjord den 20. oktober 1729. Han skyldte 5 daler til Marit Endresdotter på Oppdal. Erik ble dømt til å betale gjelden og ilagt 2 ort i saksomkostninger.²

Marit Endresdotter på Oppdal vitnet på tinget den 24. januar 1739 i Eresfjord. Hun ble spurt om hun noen gang hadde klaget på prost Erik Pedersson Lekanger eller om han hadde forurettet henne, noe hun avkreftet. Det pågikk en sak mellom prosten og Erik Andersson på Oppdal, som hadde drevet bnr. 4 etter Marit og mannen (Oppdal var kirkegods).¹

Annet navn: Marit Endresdotter på Øra, nevnt 1759.^3,8

Jon Endresson på Lange møtte på tinget den 3. juli 1759 i Eresfjord. Johan Ivarsson var død, og Jon oppgav arvelinjen frem til seg selv og Hans Åmundsson på Bogge, Endre Åmundsson, Ørjar Åmundsson, Åmund Åmundsson, Anders Åmundsson, Elling Endresson i Odden, Marit Endresdotter på Øra, Lars Jonsson på Berg, Trond Jonsson, Kari Jonsdotter og Anne Knutsdotter på Nes. Fremstillingen ble bekreftet med ed av Aslak Knutsson på Helle og Ola Pålsson på Vistdal-Sandnes. Videre erklærte Jon, og lensmann Knut Larsson på Langset på vegne av svigermora Anne, at de hadde utnevnt prest Lorents Schnitler til å innkreve arven, og det ble utstedt tingsvitne.^9,3

Hun bodde på Øra, Vistdal, i 1759. Hun var huskone eller innerst der i 1762.^3,8

     Navnet hennes ble skrevet Marrit Endres Datter Ørn i 1759.³

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 513) begikk Elling Knutsson på Oppdal leiermål og giftet seg med «Anne Didriksdtr. Tjelle», ei datter av Didrik Aslaksson på Tjelle; men i tingboka står «Marit Endres datter» (Marit Endresdotter), og Didrik hadde ingen datter Anne – som følgelig heller ikke var mor til Didrik Ellingsson på Turhus.^{10,11,6,12,13,14}

---

Trond ble født ca. 1737.³
Trond fikk barn med en uregistrert person ca. 1756. Han ble stevnet til tinget 3. juli det året for leiermål før konfirmasjonen, og idømt 12 daler i bot og et halvt år ved Trondheim tukthus.^3,1,4

Jon Endresson på Lange møtte på tinget den 3. juli 1759 i Eresfjord. Johan Ivarsson var død, og Jon oppgav arvelinjen frem til seg selv og Hans Åmundsson på Bogge, Endre Åmundsson, Ørjar Åmundsson, Åmund Åmundsson, Anders Åmundsson, Elling Endresson i Odden, Marit Endresdotter på Øra, Lars Jonsson på Berg, Trond Jonsson, Kari Jonsdotter og Anne Knutsdotter på Nes. Fremstillingen ble bekreftet med ed av Aslak Knutsson på Helle og Ola Pålsson på Vistdal-Sandnes. Videre erklærte Jon, og lensmann Knut Larsson på Langset på vegne av svigermora Anne, at de hadde utnevnt prest Lorents Schnitler til å innkreve arven, og det ble utstedt tingsvitne.^5,2

Trond døde før 1786.⁶

---

Knut ble født ca. 1651.⁵
Knut giftet seg med Brit Eriksdotter.²
Han og Brit var brukere på Nes, Bolsøy, i 1699.³ Knut Bårdsson på Nes var oppnevnt til lagrettemann i Fanne tinglag i 1699. Han virket i 1701.^3,1

Knut hadde Erik Ingebrigtsson i tjeneste i 1701.⁵

Knut døde ca. 1708 på Nes.² Det ble holdt skifte etter ham den 23. mai 1709. Kreditor: Ingebrigt Rasmusson på Bendset. Arvinger: Brit Eriksdotter og Anne Knutsdotter. Aktiva: 49 daler 2 ort 5 skilling. Passiva: 1 daler. Arv: 48–2–5.⁶

---

Aslak ble født ca. 1692.² Han fikk bygselseddel på 1 våg 12 pund Herut, Helle, Vistdal, fra Børge Jakobssen Eg den 31. desember 1720.²
Han var bruker Herut til 1756. Sønnen Pål overtok.²

Jon Endresson på Lange møtte på tinget den 3. juli 1759 i Eresfjord. Johan Ivarsson var død, og Jon oppgav arvelinjen frem til seg selv og Hans Åmundsson på Bogge, Endre Åmundsson, Ørjar Åmundsson, Åmund Åmundsson, Anders Åmundsson, Elling Endresson i Odden, Marit Endresdotter på Øra, Lars Jonsson på Berg, Trond Jonsson, Kari Jonsdotter og Anne Knutsdotter på Nes. Fremstillingen ble bekreftet med ed av Aslak Knutsson på Helle og Ola Pålsson på Vistdal-Sandnes. Videre erklærte Jon, og lensmann Knut Larsson på Langset på vegne av svigermora Anne, at de hadde utnevnt prest Lorents Schnitler til å innkreve arven, og det ble utstedt tingsvitne.^3,1

Aslak døde i 1765.²

---

Brit giftet seg med Knut Bårdsson.¹
Hun og Knut var brukere på Nes, Bolsøy, i 1699.³

Hun var arving ved skiftet etter Knut Bårdsson på Nes den 23. mai 1709: 24 daler 1 ort 2 skilling.⁴

Brit Eriksdotter bodde hos Knut Lassesson og Anne Knutsdotter på Nes i 1711.^2,5,6,7

---

Per ble født ca. 1671.²
Per giftet seg ca. 1704 med en uregistrert person. På tinget 19. januar 1705 ble han bøtelagt 6¾ lodd sølv grunnet for tidlig samleie.³
Annet navn: Per Knutsson på Ytter-Steinløysa, nevnt 1705.^3,2 Han fikk bygselseddel på 1 våg 12 merker på Øygarden, Bolsøy, fra Jørgen Hansson Meier den 14. februar 1705. Faren til Per avstod bygselen grunnet alderdom og svakhet. Gården ble da kalt Ytter-Steinløysa. Seddelen ble tinglyst 18. januar året etter.⁴
Han var bruker på Øygarden i 1709. Skyld: 1 våg 12 merker.^5,1

Han var verge for Anne Knutsdotter på Nes i 1709.¹

     Navnet hans ble skrevet Peder Knudsøn Ødegaarden i 1709.¹

---

Mari giftet seg med Jon Endresson på Haustenga.¹
Hun og Jon var brukere i Gjerdet, Indre Lange, Vistdal, i 1743. Skyld: 7 merker. Sønnen fikk skjøte i 1766.^2,3

Mari døde ca. 1752 på Indre Lange, Vistdal.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 9. april 1753. Kreditorer: Knut Torfinnsson på Ødegård, Ola Persson på Lange, Marit Olsdotter i Lia og Ildri Toresdotter o.a. Arvinger: Jon Endresson og Ola Jonsson. I boet var 7 merker odelsjord i gården (bruket Gjerdet) o.a. Aktiva: 19 daler 16 skilling. Passiva: 5 daler 3 ort 2 skilling. Arv: 13–1–14.⁴

---

Ola ble født ca. 1740.²

Han var arving ved skiftet etter Mari Styrkårsdotter på Lange den 9. april 1753: 6 daler 2 ort 19 skilling, utlagt i 3½ mark i Lange (halve Gjerdet, 1 daler 3 ort) o.a.³

Ola Jonsson kjøpte 7 merker (hvorav halvparten var kjøperens morsarv) i Gjerdet, Indre Lange, Vistdal, den 23. juni 1766 av Jon Endresson. Kjøpesum: 6 daler.^4,5
Annet navn: Ola Jonsson på Lange, nevnt 1770.^6,2

Han var kreditor ved skiftet etter Knut Kasparsson den 12. januar 1770 på Indre Lange, Vistdal: 4 daler 2 ort.⁷

Ola giftet seg den 2. januar 1771 med Kari Nilsdotter på Lange.^5,8 Ola Jonsson fikk bygselseddel på 2 pund 6 merker (halve bruket) i Heropp, Helle, Vistdal, fra Jakob Andreas Eg i 1771.⁸
Ola Jonsson på Lange solgte i Gjerdet i 1772 til Åmund Ørjarsson.⁵

Ola døde i 1786 på Helle, Vistdal.⁸ Det ble holdt skifteregistrering etter ham den 30. mars 1786. Debitorer: Just Knutsson på Ødegård og Per Ellingsson på Øverås o.a. Kreditorer: Endre Olsson på Hanset, Knut Aslaksson på Myklebostad, Per Larsson på Myklebostad, Sjurd Jonsson på Utbogge, Ivar Andersson på Oppdal, Ola Bårdsson på Bergset, Åmund Ørjarsson i Langelia og Kristen Ellingsson Lind o.a. Arvinger: Didrik Ellingsson på Turhus, Kari Ellingsdotter, Endre Ellingsson på Haustenga, Endre Åmundsson på Elgeneset, Åmund Åmundsson, Lars Hansson på Bogge, Mildrid Hansdotter på Oppdal, Anders Ørjarsson, Mildrid Ørjarsdotter, Marit Ørjarsdotter, Kristense Andreasdatter, Lars Jonsson på Berg og Ola Tjøstolvsson på Ottestad. Det ble holdt auksjon 18. april. Åbot på hus: 12 daler. Skiftet ble sluttet 8. mai året etter. Aktiva: 271 daler 2 ort 16 skilling. Passiva: 135–3–12. Arv: 135–3–4.⁹

---

Kari ble født ca. 1729.¹
Annet navn: Kari Nilsdotter på Ytre Mittet, nevnt fra 1756 til 1766.^3,4

Hun var fadder ved dåpen til Steinor Olsdotter på Ytre Mittet den 16. november 1756 i Veøy kirke.⁴

Kari giftet seg den 20. november 1766 i Veøy kirke med Knut Kasparsson på Lange.^3,5
Annet navn: Kari Nilsdotter på Lange.⁵

Hun var arving ved skiftet etter Knut Kasparsson den 12. januar 1770: 15 daler 1 ort 9 skilling, pluss 10 daler i festegave – utlagt i 15 daler i Knutsgarden, haglgevær (1 daler) o.a.⁶

Hun var myndling av Aslak Olsson på Hanset i 1770.⁵

Kari giftet seg den 2. januar 1771 med Ola Jonsson på Lange.^7,8

Kari døde i 1785 på Helle, Vistdal.¹ Hun ble jordfestet den 4. september 1785 på Vistdal kyrkjegard.¹

---

Elling ble født ca. 1688 på Oppdal, Vistdal.⁴
Han var bruker på bnr. 4, Oppdal, Vistdal, i 1724.^1,5 Han var lagrettemann i Eresfjord i 1724.¹
Elling giftet seg ca. 1725 med Marit Endresdotter. Han ble stevnet til tinget 14. juli for leiermål med henne. De ville gifte seg og slapp med 3 daler 1 ort 12 skilling i bot.^3,2 Elling Knutsson på Oppdal ble dømt den 29. oktober 1727 på Gjermundnes, Vestnes. Han og naboen hadde reist til Romsdalsmartnan, hvor Elling blant annet kjøpte et kvarter sild og betalte med penger han hadde fått av Erik Andersson Breivik og siden stjal hesten til Aslak Knutsson i Eikesdal. For dette og tidligere tyverier ble Elling dømt til pisking og brennemerking på ryggen, tredobbel erstatning til Aslak, og inndragelse av sin halvpart i felleseiet. I 1733 var Elling fredløs (forvist).^6,7

Marit Endresdotter på Oppdal vitnet på tinget den 24. januar 1739 i Eresfjord. Hun ble spurt om hun noen gang hadde klaget på prost Erik Pedersson Lekanger eller om han hadde forurettet henne, noe hun avkreftet. Det pågikk en sak mellom prosten og Erik Andersson på Oppdal, som hadde drevet bnr. 4 etter Marit og mannen (Oppdal var kirkegods).³

     Navnet hans ble skrevet Elling Knudsen opdahlen fra 1725 til 1727.^2,8

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 513) begikk Elling Knutsson på Oppdal leiermål og giftet seg med «Anne Didriksdtr. Tjelle», ei datter av Didrik Aslaksson på Tjelle; men i tingboka står «Marit Endres datter» (Marit Endresdotter), og Didrik hadde ingen datter Anne – som følgelig heller ikke var mor til Didrik Ellingsson på Turhus.^{4,9,2,10,11,12}

---

Annet navn: Kari Ellingsdotter på Oppdal.⁵
Kari ble født ca. 1736 på Oppdal, Vistdal.^5,2,4
Kari Ellingsdotter på Øra fikk barn med Steffen Ellingsson i Lia i 1765.¹

Hun var arving ved skiftet etter Ola Jonsson på Helle den 30. mars 1786: 7 daler 2 ort 4 skilling.⁶

Hun var myndling av Didrik Ellingsson på Turhus i 1786.⁴

Hun bodde på Øra, Vistdal, i 1801.²

Kari døde i 1806 på Øra.³ Hun ble jordfestet den 1. mars 1806 på Vistdal kyrkjegard.³

---

Annet navn: Kari Larsdotter i Breivika.¹
Kari giftet seg med Elling Endresson på Haustenga.²

Kari døde før 1772, og trolig før 1762.^3,4

---

Endre Ellingsson kjøpte ½ våg på bnr. 2, Haustenga, Vistdal, den 23. oktober 1783. Kjøpesum: 38 daler.^2,4

Han var arving ved skiftet etter Ola Jonsson på Helle den 30. mars 1786: 15 daler 8 skilling. Derimot skyldte han 31 daler 2 ort til dødsboet.⁵

Endre Ellingsson på Haustenga solgte 1 pund 12 merker med bygselrett på bnr. 2 den 11. januar 1787 til Ola Bårdsson på Bergset. Kjøpesum: 22 daler. Skjøtet ble utstedt i Molde, og tinglyst 5. juli.^2,4

     Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset var han identisk med Endre Ellingsson Oppdal, som bosatte seg på Odden, Brattvær. Ifølge boka var farfaren fra Oppdal, men det stemmer ikke.^6,4

     Navnet hans ble skrevet Endre Ellingsen Høsting fra 1786 til 1787.^1,2

---

Annet navn: Mildrid Hansdotter på Bogge.¹
Mildrid ble født i 1760 på Innbogge, Eresfjord.²
Mildrid giftet seg den 20. august 1785 med Ivar Andersson på Oppdal.^1,3

Hun var arving ved skiftet etter Ola Jonsson på Helle den 30. mars 1786: 5 daler 2 skilling.⁴

Mildrid døde i 1801 på Oppdal, Vistdal.³

---

Annet navn: Ola Tjøstolvsson på Dalset.²
Ola ble født i 1769 på Dalset, Veøy.²

Han var arving ved skiftet etter Kari Jonsdotter på Dalset den 26. april 1769: 27 daler 2 ort 2 skilling.²

Ola Tjøstolvsson ble oppfostret hos Jon Trondsson i Breivika, Sølsnes, Veøy, i juli 1772. Han hadde vært hos ham i 3½ år.⁴
Annet navn: Ola Tjøstolvsson på Ottestad, nevnt 1786.³

Han var arving ved skiftet etter Ola Jonsson på Helle den 30. mars 1786: 7 daler 2 ort 4 skilling.⁵

Han var myndling av Lars Jonsson på Berg i 1786.³

Annet navn: Ola Tjøstolvsson i Breivika.¹
Han var husmann i Breivika fra 1799.⁶ Ola Tjøstolvsson var håndsagskjærer.¹
Han var husmann i Midtgjerdet, Litlevik, Veøy, fra ca. 1803. Sønnen Tjøstolv overtok i 1836 mot kår.^1,7

Ola døde i 1842 i Litlevik, Veøy.¹

---

Kristense ble døpt den 4. mars 1773 i Garnisons kirke, København, Danmark.¹

Hun var arving ved skiftet etter Ola Jonsson på Helle den 30. mars 1786: 15 daler 8 skilling.³

Hun var myndling av Åmund Åmundsson i 1787. Kristen Ellingsson Lind mottok arv på deres vegne ved et skifte.

---

Anna Maria giftet seg med Andreas Myklebostad.^1,2
Hun og Andreas bodde i Garnisons sogn, København, Danmark, i 1773.¹

---

Marit fikk trolig barn med Åmund Toresson på Bergset ca. 1700. De ble stevnet til tinget 11. oktober det året for leiermål. Han var soldat og slapp derfor bot siden det var første gang. Hun hadde ingenting å bøte med og ble dømt til å straffes på kroppen.¹

     Navnet hennes ble skrevet Marit Pedersdatter i 1700.¹

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 543) var Marit Persdotter mor til Tore Åmundsson og Per Åmundsson på Bergset, men det er feil. Det ser heller ikke ut til at hun ble gift med deres far, Åmund Toresson.^2,3,4

---

Olov giftet seg med Åmund Toresson på Bergset.²
Hun og Åmund var brukere på bnr. 2, Bergset, Vistdal, i 1711. Ei Marit bodde også der. Åmund drev da sammen med faren, men overtok nok hele bruket på den tiden.³

Olov døde i 1711 eller 1712 på Bergset, Vistdal.^2,3 Det ble holdt skifte etter henne den 21. oktober 1712. Arvinger: Åmund Toresson og Tore Åmundsson. Sønnen Tore arvet 39 daler 10 skilling, og mannen Åmund trolig like mye.²

---

Annet navn: Tore Åmundsson på Bergset.^2,3

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset ble han født ca. 1701, men han var nok noen år yngre.

Han var arving ved skiftet etter Olov på Bergset den 21. oktober 1712.²

Han var kreditor ved skiftet etter Randi Olsdotter på Bergset den 28. juni 1742: 39 daler 10 skilling i innestående morsarv (Randi var hans stemor).⁴

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Knutsson og Eli Olsdotter på Bergset den 29. juni 1742: 1 daler 1 ort 16 skilling, men boet var fallitt.⁵

Tore giftet seg med Ingrid Pålsdotter.¹
Han og Ingrid var brukere på bnr. 9, Haustenga, Vistdal.⁶

Tore døde ca. 1748 på Haustenga, Vistdal.¹ Det ble holdt skifte etter ham den 21. mai 1749. Kreditorer: Knut Torfinnsson, Knut Eriksson, Tore Eriksson på Myklebostad, Elling Aslaksson på Nerland og Sæmund Pålsson på Rødalen o.a. Arvinger: Ingrid Pålsdotter o.a. I boet var to kyr, to kviger, to oksekalver, årskalv, to sauer, ku på Oppdal (bnr. 4), 4 tønner korn, gammel slipestein hos Åmund Toresson på Bergset, kopperkjele, Fuldkommen Psalme-Bog, kjempevisebok o.a. De skyldte 4 daler i landskyld og gressleie. Den avdøde hadde tjent hos Ales, som hadde en del fordringer i boet; men hun skulle betale åboten, som var omtrent like mye. Aktiva: 50 daler 16 skilling. Passiva: 24 daler 8 skilling. Arv: 26 daler 8 skilling.⁷

     Navnet hans ble skrevet Thore Amundsøn Høstengen i 1749.¹

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 543) var Marit Persdotter mor til Tore Åmundsson og Per Åmundsson på Bergset, men det er feil. Det ser heller ikke ut til at hun ble gift med deres far, Åmund Toresson.^8,2,3

---

Ales giftet seg trolig med Ingebrigt Jonsson på Haustenga.^2,1
Ingebrigt og kona var brukere på bnr. 9, Haustenga, Vistdal, i 1711. Marte (trolig Marit Ørjarsdotter) bodde også der. Ingebrigt stod fremdeles som bruker i 1749, men døde trolig samme år.^3,4,2

Det ble holdt skifte etter Tore Åmundsson på Haustenga den 21. mai 1749. I boet var to kyr, to kviger, to oksekalver, årskalv, to sauer, ku på Oppdal (bnr. 4), 4 tønner korn, gammel slipestein hos Åmund Toresson på Bergset, kopperkjele, Fuldkommen Psalme-Bog, kjempevisebok o.a. De skyldte 4 daler i landskyld og gressleie. Den avdøde hadde tjent hos Ales, som hadde en del fordringer i boet; men hun skulle betale åboten, som var omtrent like mye. Aktiva: 50 daler 16 skilling. Passiva: 24 daler 8 skilling. Arv: 26 daler 8 skilling.⁵

---

Randi giftet seg med Åmund Toresson på Bergset.¹

Randi døde ca. 1741 på Bergset, Vistdal.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 28. juni 1742. Kreditorer: Tore Åmundsson og Jakob Andreas Eg o.a. Arvinger: Åmund Toresson og Per Åmundsson o.a. Verge: Ola Toresson på Helle. Åbot på bygninger var 1 daler 2 ort. Aktiva: 58 daler 3 ort 8 skilling. Passiva: 49–1–16. Arv: 9–1–16.²

---

Han var arving ved skiftet etter Randi Olsdotter på Bergset den 28. juni 1742: 1 daler 17 skilling.²

Per døde før 1797, uten livsarvinger.³

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 543) var Marit Persdotter mor til Tore Åmundsson og Per Åmundsson på Bergset, men det er feil. Det ser heller ikke ut til at hun ble gift med deres far, Åmund Toresson.^4,5,1

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 544) var Per Åmundsson på Bergset far til Marit Persdotter på Bergsethjellen, men det er feil.^6,3

---

Karen trolovet seg i 1745 i Domkirken sogn, Trondheim, med Johan Ivarsson. Han var hos presten 10. mai og begjærte forlovelse.¹
Karen giftet seg den 3. juni 1745 i Trondheim domkirke med Johan Ivarsson.³
Hun og Johan bodde i Holstveita, Trondheim, i 1752.²

Johan Ivarsson solgte hus med grunn i Holstveita i 1752 til Mons Anderssen Nordmann. Kjøpesum: 80 daler. Skjøtet ble utstedt 18. april, like etter at selgeren var død, så enkas bror og verge, Anders Kristofferssen, signerte i stedet.²

Hun var arving ved skiftet etter Johan Ivarsson den 30. oktober 1753.⁴

---

Mons Anderssen Nordmann kjøpte hus med grunn i Holstveita, Trondheim, i 1752 av Johan Ivarsson. Kjøpesum: 80 daler. Skjøtet ble utstedt 18. april, like etter at selgeren var død, så enkas bror og verge, Anders Kristofferssen, signerte i stedet.¹

     Navnet hans ble skrevet Mogens Andersen Normand i 1752.¹

     Mons Anderssen Nordmann og Anne Nordmann kan ha vært i slekt.

---

Jon ble født ca. 1718 på Nerland, Vistdal.⁴
Annet navn: Jon Aslaksson på Nerland, nevnt fra 1763 til 1768.^5,6

Han var fadder ved dåpen til Ola Olsson på Tjelle den 20. februar 1763 i Rød kyrkje, Nesset.⁶

Jon Aslaksson og Marit Persdotter tjente hos Brit Aslaksdotter og Ola Andersson på bnr. 5, Tjelle, Nesset, i 1764.⁷
Jon giftet seg den 10. januar 1768 i Rød kyrkje med Marit Persdotter på Tjelle.^5,8
Han og Marit var selveiere på Bergsethjellen, Vistdal, fra 1768 til 1790. Gården ble også kalt Marteinhjellen.⁹
Jon Aslaksson på Bergsethjellen kjøpte 1 pund 11 merker arvegods med bygselrett på bnr. 4, Ytre Mittet, Veøy, den 22. oktober 1772 av Knut Persson på Sira, Ivar Ivarsson på Nerland og Ola Olsson på Grønfeta. (Jon, Ivar og Ola var gift med Knuts søstre – Marit Persdotter, Anne Persdotter og Eli Persdotter.) Kjøpesum: 40 daler. Skjøtet ble tinglyst samme dag.¹
Annet navn: Jon Aslaksson på Hjellen, nevnt 1785.⁸

Han var arving ved skiftet etter Jon Nilsson på Nerland den 14. februar 1788: 6 daler 3 ort 6 skilling.¹⁰

Han var verge for Eli Knutsdatter i 1788. Det står Iver Bersetgield, som må være feilskrift.²

Annet navn: Jon Aslaksson på Marteinhjellen, nevnt 1790.⁴

Jon døde i 1790 på Bergsethjellen.⁴ Han ble jordfestet den 31. oktober 1790 på Vistdal kyrkjegard.⁴ Det ble holdt skifte etter ham den 21. januar 1791. Arvinger: Marit Persdotter o.a. I boet var 12 merker med bygselrett i Bergsethjellen, 1 pund 11 merker med bygsel i Ytre Mittet, o.a. Arv: 347 daler 2 ort 20 skilling.¹¹

     Navnet hans ble skrevet Joen Aslachsen Bersetgield i 1772.¹

---

Annet navn: Marit Persdotter på Dale, nevnt 1737.⁴
Marit ble født i 1737 på Dale, Veøy.⁴ Marit ble døpt den 1. september 1737 i Rødven stavkyrkje, Veøy, av Erik Pedersson Lekanger. Faddere: Ingeleiv Olsdotter på Staurset, Pål Andersson på Stranda og Knut Bjørnsson på Dale o.a.⁴
Annet navn: Marit Persdotter på Mittet.³

Hun var arving ved skiftet etter Per Andersson på Mittet den 16. juni 1744: 10 daler 1 ort 15 skilling, utlagt i 3½ mark i Mittet (3–1–14), sølvskje (1 daler) o.a.⁵

Hun var myndling av Pål Andersson på Stranda i 1744. Han var fremdeles hennes formynder i 1761.^3,2

Hun var arving ved skiftet etter Anne Knutsdotter på Tjelle den 7. april 1761: 10 daler 3 ort, utlagt i 3,6 mark i Tjelle (1 daler 3 ort 4 skilling), 1¾ mark i Mittet (1–2–19) o.a.⁶

Annet navn: Marit Persdotter på Tjelle, nevnt fra 1763 til 1768.^7,8

Hun var fadder ved dåpen til Ola Olsson på Tjelle den 20. februar 1763 i Rød kyrkje, Nesset.⁸

Jon Aslaksson og Marit Persdotter tjente hos Brit Aslaksdotter og Ola Andersson på bnr. 5, Tjelle, Nesset, i 1764.⁹
Marit giftet seg den 10. januar 1768 i Rød kyrkje med Jon Aslaksson på Nerland.^7,10
Hun og Jon var selveiere på Bergsethjellen, Vistdal, fra 1768 til 1790. Gården ble også kalt Marteinhjellen.¹¹

Jon Aslaksson på Bergsethjellen kjøpte 1 pund 11 merker arvegods med bygselrett på bnr. 4, Ytre Mittet, Veøy, den 22. oktober 1772 av Knut Persson på Sira, Ivar Ivarsson på Nerland og Ola Olsson på Grønfeta. (Jon, Ivar og Ola var gift med Knuts søstre – Marit Persdotter, Anne Persdotter og Eli Persdotter.) Kjøpesum: 40 daler. Skjøtet ble tinglyst samme dag.¹²

Annet navn: Marit Persdotter på Hjellen, nevnt 1785.¹⁰

Hun var fadder ved dåpen til Anne Aslaksdotter på Nerland den 22. april 1785 i Rød kyrkje.¹⁰

Hun var arving ved skiftet etter Jon Aslaksson på Bergsethjellen den 21. januar 1791.¹³

Marit Persdotter gav bygselseddel på Bergsethjellen til Aslak Andersson den 26. oktober 1797. Hun fikk samtidig kårbrev fra ham.¹⁴

Marit døde i 1816 på Bergsethjellen.¹ Hun ble jordfestet den 27. desember 1816 på Vistdal kyrkjegard.¹

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset IX (s. 544) var Per Åmundsson på Bergset far til Marit Persdotter på Bergsethjellen, men det er feil.^15,16

---

Anne ble født ca. 1701.⁴

Anne [Knudsdatter] var arving ved skiftet etter Knut Gunnarsson på Dale den 21. juni 1713. Bruket var den avdødes odelsjord. Barna arvet 90 daler 4 skilling og var hjemme hos mora (som trolig fikk like mye).³

Anne Knudzdatt[e]r o.a. solgte arvet odelsjord med bygselrett på bnr. 6, Dale, Veøy, den 16. januar 1714 til Gunnar Knutsson på Dale. Anne (sr.) solgte 1 pund 6 merker, Knut og Erik 12 merker hver, og Eli, Brit og Anne 6 merker hver. Gunnar hadde også arvet 12 merker og eide etter kjøpet 1 våg 12 merker. Vitner: Erik Botolvsson på Dale, Per Knutsson på Slemmå og Per Ambjørnsson på Dale. Anne (sr.), Knut og Erik Knutsson signerte skjøtet egenhendig, og det ble tinglyst 22. oktober.^1,5

Anne Knudsd: var arving ved skiftet etter Anne Knutsdotter på Dale den 13. desember 1719: 10 skilling. Hun fordret også 8 daler, utlagt i 6 merker i Dale (3 daler) o.a.⁶

Anne Gunders Datter (trolig feilskrift for Knuds Datter) var myndling av Trond Gunnarsson på Slemmå i 1719.²

Anne trolovet seg den 29. oktober 1731 med Per Andersson på Morkastranda. Forlovere: Kristen Persson på Mittet og Ola Olsson på Mork.⁷
Anne giftet seg den 28. desember 1731 i Veøy kirke med Per Andersson på Morkastranda.^8,9

Per Andersson fikk bygselseddel på 2½ pund i bnr. 1 (B) og i Pegarden, Dale, Veøy, fra Knut Knutsson og Marit Persdotter den 18. mai 1732.¹⁰

Hun og Per var brukere på bnr. 4, Ytre Mittet, Veøy, i 1742.^11,9,12
Annet navn: Anne Knutsdotter på Mittet, nevnt 1744.⁹

Hun var arving ved skiftet etter Per Andersson på Mittet den 16. juni 1744: 52 daler 7 skilling, utlagt i 17½ mark med bygselrett i Mittet (17 daler), Brochmands postill (2 daler) o.a.¹³

Hun var myndling av Per Persson på Dale i 1744.⁹

Annet navn: Anne Knutsdotter på Ytre Mittet, nevnt fra 1745 til 1746.^12,14
Anne trolovet seg den 21. september 1745 i Veøy med Aslak Didriksson på Tjelle. Forlovere: Jon Lassesson i Gamsgrøa og Ola Ivarsson på Tjelle.¹²
Anne giftet seg om ettermiddagen 3. januar 1746 i Veøy kirke med Aslak Didriksson på Tjelle.^14,15
Annet navn: Anne Knutsdotter på Tjelle, nevnt 1761.^4,15

Anne døde i 1761 på Tjelle, Nesset.⁴ Hun ble jordfestet den 8. februar 1761 på Rød kyrkjegard, Nesset.⁴ Det ble holdt skifte etter henne den 7. april 1761. Arvinger: Aslak Didriksson, Anne Persdotter på Nerland, Eli Persdotter, Marit Persdotter og Knut Persson. I boet var dyr, ½ våg med bygselrett i Tjelle, 17½ mark med bygselrett i (Ytre) Mittet, ¹/₈ i Tjelle sag, 10 tønner korn, 4 tønner såkorn, kvern med redskap, liten båt, huspostill o.a. Aktiva: 131 daler 14 skilling. Passiva: 23 daler 2 ort 8 skilling. Arv: 107–2–6.¹⁶

I Bygdebok for Holm sokn 1 (s. 296, 45) er navnesøstrene Anne Knutsdotter på Dale og Anne Knutsdotter på Dale forvekslet.^17,18

---

Aslak ble født ca. 1714 på Tjelle, Nesset.²

Han var arving ved skiftet etter Didrik Aslaksson på Tjelle den 19. mai 1733: 3 daler 1 ort 16 skilling.⁴

Han var myndling av Per Aslaksson i Jordfallet i 1733.⁴

Han var bruker i Nerigarden, Tjelle, Nesset, fra 1745 til 1780. Han eide 1 pund 12 merker. Det var to bruksdeler i Nerigarden på denne tiden.^5,6
Aslak trolovet seg den 21. september 1745 i Veøy med Anne Knutsdotter på Ytre Mittet. Forlovere: Jon Lassesson i Gamsgrøa og Ola Ivarsson på Tjelle.¹
Aslak giftet seg om ettermiddagen 3. januar 1746 i Veøy kirke med Anne Knutsdotter på Ytre Mittet.^7,3

Han var arving ved skiftet etter Anne Knutsdotter på Tjelle den 7. april 1761: 53 daler 3 ort 3 skilling, utlagt i 18 merker i Tjelle (9 daler), 8¾ mark i Mittet (8–2–0), 1/8 i Tjelle sag (1 daler) o.a. Han fikk også 10 daler i (begravelses)vederlag.⁸

Aslak giftet seg i 1762 med en uregistrert person.⁵

Aslak døde i 1782 på Tjelle.² Han ble jordfestet den 24. november 1782 på Rød kyrkjegard, Nesset.²

---

Pål ble født ca. 1700 på Morkastranda, Veøy.³ Han bodde hos Anders Pålsson og Anne Ellingsdotter på Morkastranda i 1701.^3,5,4
Han var selveier på Morkastranda fra 1725. Pål overtok etter foreldrene. Sønnen Anders fikk skjøte i 1760.^4,6 Pål Andersson på Morkastranda var soldat i 1726.¹
Pål giftet seg den 7. november 1726 med Anne Trondsdotter på Dale.¹
Annet navn: Pål Andersson på Stranda, nevnt fra 1737 til 1759.^7,8

Han var fadder ved dåpen til Marit Persdotter på Dale den 1. september 1737 i Rødven stavkyrkje, Veøy.⁹

Han var verge for Gjertrud Persdotter på Hestad i 1740.¹⁰

Han var verge for Marit Persdotter på Mittet i 1744. Han var fremdeles hennes formynder i 1761.^11,12

Pål Andersson på Stranda var vurderingsmann i Rødven tinglag i 1745.¹³

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Olsson på Mork den 13. februar 1745: 2 ort 6 skilling.¹⁴

Han var verge for Ola Olsson og Ingebjørg Olsdotter på Mork i 1745.¹³

Pål giftet seg i 1754 med en uregistrert person.⁶
Pål trolovet seg den 2. februar 1759 i Voll kirke med Marit Sørensdotter på Straume. Det var skrevet etter ekteskapsbevilling ettersom hun var beslektet i tredje ledd med hans forrige kone. Forlovere: Ola Trondsson på Ora og Knut Trondsson på Haukeberg.⁷
Pål giftet seg den 11. februar 1759 i Eid kirke i Romsdal med Marit Sørensdotter på Straume.²
Annet navn: Pål Andersson på Straume, nevnt fra 1759 til 1761.^7,12,15
Han og Marit var selveiere i Andersgarden, Straume, Eid i Romsdal.¹⁵

Pål døde ca. 1771.¹⁶ Det ble holdt skifte etter ham den 5. august 1771.¹⁶

     Navnet hans ble skrevet Poul Strand i 1740.¹⁰

     Navnet hans ble skrevet Paul Stranden fra 1744 til 1745.^11,13

---

Per ble født ca. 1705 på Morkastranda, Veøy.⁵
Annet navn: Per Andersson på Rød, nevnt 1722.³
Per Andersson på Rød kjøpte 1 pund 11 merker med bygselrett på bnr. 4, Ytre Mittet, Veøy, den 22. oktober 1722 av Anders Pålsson på Stranda. Bruket ble drevet av Kristen Persson. Vitner: Trond Gunnarsson på Slemmå og Hallvor Jonsson på Herje. Skjøtet ble tinglyst 26. oktober.^3,6
Annet navn: Per Andersson på Stranda, nevnt 1727.⁷
Per Andersson på Stranda solgte 1 pund 11 merker med bygselrett på bnr. 4 den 4. mai 1727 til Knut Knutsson på Mittet. Skjøtet ble tinglyst 20. oktober.⁷
Annet navn: Per Andersson på Morkastranda, nevnt 1731.^8,9 Per Andersson på Morkastranda var soldat i 1731.^8,9
Per trolovet seg den 29. oktober 1731 med Anne Knutsdotter. Forlovere: Kristen Persson på Mittet og Ola Olsson på Mork.⁸
Per giftet seg den 28. desember 1731 i Veøy kirke med Anne Knutsdotter.^9,10 Per Andersson fikk bygselseddel på 2½ pund i bnr. 1 (B) og i Pegarden, Dale, Veøy, fra Knut Knutsson og Marit Persdotter den 18. mai 1732. Seddelen ble tinglyst 20. oktober.¹¹
Per Andersson på Dale ble stevnet av Knut Knutsson på Mittet til tinget i Rødven tinglag den 15. juli 1737. Knut bad Per bevise hvilken rett han hadde til Knuts bruk på Mittet; men saksøker sa også at ettersom han var en enfoldig mann, trengte han utsettelse til neste ting for å skaffe seg en sakfører. Knut erkjente at han hadde i hende Pers skjøte, «som ham af hans fader var givet». Per bad også om utsettelse, for å skaffe seg et forsvar.¹²

Peder [dale] var fadder ved dåpen til Elling Pålsson på Stranda den 18. august 1737 i Veøy kirke.¹³

Botolv Olsson på Staurset og Per Andersson på Dale ble stevnet av Kristoffer Olsson på Dale til tinget i Rødven den 27. januar 1738. Vitner: Ola Olsson på Mork og Ola Jakobsson på Dale. De hadde skjelt hans kone. En gang før jul skulle de ha bedt Brit dra fanden i vold og ta bukkekjøttet på ryggen, og kalt henne en sladrekjerring.^1,14
Annet navn: Per Andersson på Mittet, nevnt fra 1742 til 1744.^5,15
Han og Anne var brukere på bnr. 4 i 1742.^15,10,16

Han var verge for Brit Aslaksdotter i 1742.¹⁵

Per Andersson på Mittet døde den 20. desember 1743. Han og fire andre drog ut på havet og omkom i hardt vær.⁵ Han ble jordfestet den 10. mai 1744 på Veøy kirkegård.⁵ Det ble holdt skifte etter ham den 16. juni 1744. Arvinger: Anne Knutsdotter, Knut Persson, Anne Persdotter, Eli Persdotter og Marit Persdotter. I boet var seks kyr, to kviger, fjorårskalv, årskalv, seks geiter, to sauer, to gjeldbekrer, fjorårslam, 1 pund 11 merker med bygselrett i (Ytre) Mittet (34 daler), 4 tønner såkorn, kvern, halvpart i saltkjele, fjørnfar med seil, færing, to kopperkjeler, fire sølvskjeer, Brochmands postill, o.a. Aktiva: 114 daler 2 skilling. Passiva: 9–3–11. Arv: 104–0–15.¹⁷

     Navnet hans ble skrevet Peder Anderssøn Morchestrand i 1731.^8,9

     Navnet hans ble skrevet Peder Andersen Mættit i 1744.⁵

---

Jakob ble født ca. 1698 på Ytre Mittet, Veøy.^4,6 I manntallet av 1701 står Jakob Jakobsson hos Jakob på bnr. 7, Ytre Mittet, Veøy.^4,7
Jakob trolovet seg den 10. november 1721 med Brit Knutsdotter, forrettet av Erik Pedersson Lekanger.⁸
Jakob giftet seg den 30. desember 1721 med Brit Knutsdotter, viet av Otto Jakobsson Fris.¹ Jakob Jakobsson på Mittet var soldat.⁶
Han og Brit var brukere på bnr. 7 i 1736. (De hadde overtatt etter hans far.) Skyld: 2 pund 16½ mark, som han eide en del av. Jakob drev fremdeles i 1748. I 1762 bodde han der hos sønnen Knut (d.e.), som hadde overtatt bruket og fikk skjøte i 1765.^9,6,10,11

Han var fadder ved dåpen til Elling Pålsson på Stranda den 18. august 1737 i Veøy kirke.¹²

Han var arving ved skiftet etter Elling Jakobsson på Mittet den 17. april 1742: 14 daler 1 ort 22 skilling, utlagt i 4 ¹/₁₄ mark i Oljonsågarden på Ytre Mittet (2–0–3), ⁴/₇ mark i bnr. 7 (0–1–3), sølvskje (1–0–12) o.a.¹³

Han bevitnet en panteobligasjon mellom Ola Aslaksson på Mittet og Ola Hansson på Åram den 12. desember 1742.¹⁴

Annet navn: Jakob Jakobsson på Ytre Mittet, nevnt fra 1744 til 1769.^15,16

Han var verge for Anne Persdotter på Mittet i 1744.²

Han var fadder ved dåpen til Pål Olsson på Mittet den 16. oktober 1744 i Veøy kirke.¹⁵

Han var verge for Elling Olsson på Mork i 1745.¹⁷

Jakob Jakobsson på Mittet var vurderingsmann i 1746.¹⁸

Han var verge for Guri Persdotter på Mittet i 1746.¹⁸

Han ble kalt Jakob Jakobsson på Mittet den eldre, nevnt 1748 (for å skille ham fra sønnen med samme navn).⁶

Han (eller sønnen med samme navn) var fadder ved dåpen til Anne Jonsdotter på Ytre Mittet den 8. februar 1750 i Veøy kirke.¹⁹

Han var fadder ved dåpen til Knut Olsson på Ytre Mittet den 31. desember 1752 i Veøy kirke.²⁰

Han var fadder ved dåpen til Guri Trondsdotter på Ytre Mittet den 21. august 1757 i Veøy kirke.²¹

Han var forlover for Gjertrud Eriksdotter på Ytre Mittet og Per Olsson på Eide, som ble trolovet den 26. oktober 1761 i Veøy kirke.²²

Han var forlover for Per Persson på Fuglset og Synnøv Olsdotter på Ytre Mittet, som ble trolovet den 25. mai 1768 i Veøy kirke.²³

Han var kreditor ved skiftet etter Pål Olsson på Ytre Mittet den 20. januar 1769: 1 ort 12 skilling, hvorav han fikk 1 ort 6 skilling.³

Han var fadder ved dåpen til Erik Persson på Ytre Mittet den 14. mars 1769 i Veøy kirke.¹⁶

Jakob døde i 1774.²⁴

I Bygdebok for Holm sokn 1 (s. 292) er Jakob Jakobsson på Mittet og sønnen Knut (d.e.) også ført på Ambjørnsgarden, Dale, Veøy, grunnet feillesning av ekstraskattemanntallet.^25,10

---

Brit ble født ca. 1686.⁶

Berette [Knudsdatter] var arving ved skiftet etter Knut Gunnarsson på Dale den 21. juni 1713. Bruket var den avdødes odelsjord. Barna arvet 90 daler 4 skilling og var hjemme hos mora (som trolig fikk like mye).³

Berette Knudzdatter o.a. solgte arvet odelsjord med bygselrett på bnr. 6, Dale, Veøy, den 16. januar 1714 til Gunnar Knutsson på Dale. Anne (sr.) solgte 1 pund 6 merker, Knut og Erik 12 merker hver, og Eli, Brit og Anne 6 merker hver. Gunnar hadde også arvet 12 merker og eide etter kjøpet 1 våg 12 merker. Vitner: Erik Botolvsson på Dale, Per Knutsson på Slemmå og Per Ambjørnsson på Dale. Anne (sr.), Knut og Erik Knutsson signerte skjøtet egenhendig, og det ble tinglyst 22. oktober.^4,7

Brit Knudsdatter var arving ved skiftet etter Anne Knutsdotter på Dale den 13. desember 1719: 10 skilling. Hun fikk også 8 daler i lønn, utlagt i 6 merker i Dale (3 daler) o.a.⁸

Brit Knudsdatter var myndling av Per Knutsson på Slemmå i 1719.⁵

Brit trolovet seg den 10. november 1721 med Jakob Jakobsson på Mittet, forrettet av Erik Pedersson Lekanger.²
Brit giftet seg den 30. desember 1721 med Jakob Jakobsson på Mittet, viet av Otto Jakobsson Fris.¹
Hun og Jakob var brukere på bnr. 7, Ytre Mittet, Veøy, i 1736. (De hadde overtatt etter hans far.) Skyld: 2 pund 16½ mark, som han eide en del av. Jakob drev fremdeles i 1748. I 1762 bodde han der hos sønnen Knut (d.e.), som hadde overtatt bruket og fikk skjøte i 1765.^9,10,11,12
Annet navn: Brit Knutsdotter på Ytre Mittet, nevnt fra 1748 til 1762.^13,6

Hun var fadder ved dåpen til Mali Olsdotter på Ytre Mittet den 20. mars 1748 i Veøy kirke.¹³

Hun var fadder ved dåpen til Anne Jonsdotter på Ytre Mittet den 8. februar 1750 i Veøy kirke.¹⁴

Brit døde den 26. mars 1762 på Ytre Mittet, Veøy, av alderdomssvakhet.⁶ Hun ble gravlagt den 29. mars 1762 på Veøy kirkegård.⁶

---

Kristen ble født ca. 1671.^4,3

Anders Pålsson på Morkastranda var også bruker på bnr. 4, Ytre Mittet, Veøy, i 1700. Skyld: 1 pund 11 merker, som han eide med bygselrett. Året etter var driften overtatt av Kristen Persson.^5,4

Han var soldat i 1701.⁴ Han ble stevnet til tinget i Rødven tinglag den 11. oktober 1701. Han hadde brutt et ekteskapsløfte, og inngikk forlik om å betale henne 6 daler.²
Kristen giftet seg med Gjertrud Olsdotter på Mittet.⁶
Han var bruker på bnr. 4 i 1701. Bruket ble kalt Kristengarden etter ham. Senere overtok dattera Marit.^4,7

Han var debitor ved skiftet etter Hans Olsson på Mittet den 22. januar 1704 på Staurset, Veøy: 2 daler.⁸

Han var kreditor ved skiftet etter Lars Olsson og Marit Olsdotter på Staurset den 22. januar 1704: 2 ort 4 skilling.⁹

Han var arving ved skiftet etter Gjertrud Olsdotter på Mittet i januar 1708: 23 daler 1 ort 7 skilling.¹⁰

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Jonsson på Skorga den 6. november 1708: 1 daler.¹¹

Kristen giftet seg før 1714 med Kari Jonsdotter.^12,13

Per Persson på Ytre Mittet kjøpte 1 pund 4 merker odel med bygselrett, brukt av Jakob Jakobsson, på bnr. 7, Ytre Mittet, Veøy, den 5. juli 1715 av Kristi Persdotter på Røros. En engslette på Dale hørte også til bruket. Endre Nilsson på Ljørvoll var Kristis fullmektig. Vitner: Kristen Persson på Mittet o.a. Skjøtet ble utstedt på Ytre Mittet og tinglyst der 23. oktober 1717.^14,1

Per Andersson på Rød kjøpte 1 pund 11 merker med bygselrett på bnr. 4 den 22. oktober 1722 av Anders Pålsson på Stranda. Bruket ble drevet av Kristen Persson. Vitner: Trond Gunnarsson på Slemmå og Hallvor Jonsson på Herje. Skjøtet ble tinglyst 26. oktober.^15,16

Per Persson på Mittet møtte på tinget den 26. oktober 1722 i Rødven. Han spurte Kristen Persson på Mittet om det stemte at han hadde solgt 9½ mark til hans forgjenger (konas forrige mann), Jon Olsson, i bruket på Mittet og for lang tid siden fått betaling. Kristen bekreftet dette, og det ble utstedt tingsvitne.¹⁷

Anne Kristensdotter på Mittet fikk barn med Erik Olsson på Mittet ca. 1725. Han ble stevnet til tinget 4. februar 1726 for leiermål. De var søskenbarn, som var skjerpende. På hennes vegne møtte faren, Kristen Persson på Mittet. Erik og Anne ble bøtelagt etter ytterste formue og dømt til forvisning, han til Lesja jernverk og hun til Grip fiskevær, hvor de skulle arbeide i 2 år.¹⁸

Han var arving ved skiftet etter Kari Jonsdotter på Mittet den 10. april 1725: 24 daler 2 skilling, utlagt i 2 tønner såkorn (2 daler), kiste med lås (2 ort) o.a.¹⁹

Kristen giftet seg den 9. januar 1727 i Veøy kirke med Brit Hansdotter.^20,3

Han var forlover for Per Andersson på Morkastranda og Anne Knutsdotter, som ble trolovet den 29. oktober 1731.²¹

Kristen døde i 1733 på Ytre Mittet, Veøy.³ Han og Brit ble jordfestet den 18. januar 1733 på Veøy kirkegård, av Erik Pedersson Lekanger.³

     Navnet hans ble skrevet Chresten Pedersøn Mettet i 1701.²

     Søstera til Kristen Persson på Mittet var mor til Erik Olsson på Mittet.^18,22

---

Ifølge Bygdebok for Holm sokn ble han født (ca.) 1697 på bnr. 3, Mork, Veøy, men det var nok en annen Ola Olsson (s.d.).^4,5

Ola Olsson fikk bygselseddel på 1 våg 1 pund 18 merker på bnr. 1, Mork, Veøy, fra Erik Pedersson Lekanger den 18. desember 1725. Seddelen ble tinglyst 24. oktober året etter.⁶
Ola trolovet seg den 3. januar 1726 med Mali Trondsdotter på Mork.⁷
Ola giftet seg den 13. juni 1726 med Mali Trondsdotter på Mork. De ble stevnet til tinget 10. juli 1728 grunnet for tidlig samleie, altså barn født for snart etter vielsen (dette må gjelde sønnen Ivar). Ola møtte og vedtok boten.^8,1

Ole Ols: Morch var forlover for Per Andersson på Morkastranda og Anne Knutsdotter, som ble trolovet den 29. oktober 1731.⁹

Ola Olsson på Mork var stevnet som vitne til tinget i Rødven tinglag den 27. januar 1738 i en sak med Kristoffer Olsson på Dale mot Botolv Olsson på Staurset og Per Andersson på Dale.^2,10

Ola døde i 1744 på Mork, Veøy.³ Han ble gravlagt den 28. mars 1744 på Veøy kirkegård.³ Det ble holdt skifte etter ham den 13. februar 1745. Kreditorer: Esten Persson på Årset, Søgni Eriksdotter på Hestad, Ambjørn Trondsson på Dale, Pål Andersson på Stranda og Ola Olsson i Horsgård o.a. Arvinger: Mali Trondsdotter, Ivar Olsson, Ola Olsson, Elling Olsson og Ingebjørg Olsdotter. Aktiva: 59 daler 2 ort 8 skilling. Passiva: 55–2–4. Arv: 4–0–4.¹¹

     Ola Olsson på Mork kan ha vært barn av Ola Ellingsson på Ytre Sandnes.