Personside - 146

---

Annet navn: Hilde Nilsdotter i Hjelvika.¹
Hilde ble født i 1820 i Hjelvika, Veøy.¹
Hilde giftet seg med Anders Jonsson på Eik.^3,1
Hun og Anders bodde på Eik, Veøy, i 1847.²
Hun og Anders var selveiere på Inste-Eik, Eik, Veøy, i 1865. De hadde to hester, åtte storfe, 21 sauer og én gris: Utsæd: ¼ tønne bygg, 5 tønner havre og 5 tønner potet. Anders og Hilde drev fremdeles i 1884.^3,1

Hilde døde den 6. mai 1884 på Eik, som gårdkone, av lungesykdom.¹ Hun ble gravlagt den 14. mai 1884 på Veøy kirkegård, med gravtale av presten.^1,4

---

Annet navn: Ingebjørg Knutsdotter i Høystakklia.³
Ingebjørg ble født ca. 1745 i Høystakklia, Bolsøy.^3,4

Hun var arving ved skiftet etter Knut Jonsson i Høystakklia den 9. oktober 1761.³

Ingebjørg giftet seg med Ola Olsson i Lia.²
Hun og Ola var brukere i Nordigarden, Skjørsetra, Nesset, i 1784. Sønnen Ola fikk skjøte i 1801.^4,2

Ingebjørg døde i 1814 på Skjørsetra, Nesset.⁴

---

Anders ble født i 1760 på Grandsetra, Eresfjord.²
Anders fikk barn med Mari Jørnsdotter på Elgeneset i 1788. På tinget 3. juli ble hun bøtelagt 6 daler for leiermål. Mari stevnet Anders til tinget 29. juni 1790 for resterende 10 daler i siste års barnebidrag, og for at han skulle betale frem til barnet fylte 10 år. Anders møtte ikke grunnet sykdom, så saken ble utsatt.^1,3,2 Anders Larsson på Grandsetra var soldat i 1790.¹

Anders døde i 1807.²

---

Jørn ble født i 1788, utenom ekteskap.⁴ Han hadde kopper.¹ Han bodde hos Jon Kasparsson og Brit Jørnsdotter på Trollhaug, Elgeneset, Nesset, i 1801. Jørn står som tjenestegutt i folketellingen.^3,5,6 Jørn Andersson Elgenes var korporal før 1822.⁷ Han var arrestforvarer i Molde i 1822.^7,1
Jørn giftet seg den 18. juli 1822 i Molde kirke med Elen Knutsdotter i Leirgrovvik (forlovere: Ola på Fuglset og Ola Ivarsson på Øverland). De hadde nylig flyttet til byen fra Nesset prestegjeld.¹ Jørn Andersson Elgenes var skiftevitne i 1822.⁸

Han var arving ved skiftet etter Knut Knutsson og Mari Jørnsdotter på Fuglsetneset i desember 1822: 103 daler 5 skilling. Han fordret også 8 daler 3 ort 2 skilling for utlegg til begravelsen, hvorav han allerede hadde fått 4 daler.⁹

     Navnet hans ble skrevet Jørgen Andersen Elgenæs i 1822.²

---

Hilde ble født i 1782, utenom ekteskap.² Hilde ble døpt den 7. juli 1782 i Bolsøy kirke. Faddere: Rasmus Andersson på Bergsgjerdet, Per Persson på Lubbenes og Anne Ingebrigtsdotter på Bergsgjerdet o.a.^2,3

Hun var arving ved skiftet etter Knut Knutsson og Mari Jørnsdotter på Fuglsetneset i desember 1822: 21 daler 1 skilling innsatt hos kjøpmann Jeppe Antoni Øvre.⁴

---

Hun bodde på Tøndergård, Bolsøy, i 1782.¹
Marit fikk barn med Knut Knutsson Høystakkli i 1782.¹

---

Brit ble født ca. 1753.^2,1
Annet navn: Brit Jørnsdotter på Bjørke, nevnt 1788.³
Brit giftet seg den 10. februar 1788 i Vistdal kyrkje med Jon Kasparsson på Elgeneset.^4,2
Hun og Jon var husfolk på Trollhaug, Elgeneset, Nesset, i 1801, sammen med Jørn Andersson o.a. Jons stesønn Knut Olsson festet plassen i 1814.^2,5,6

Brit døde i 1806 på Elgeneset, Nesset.^1,6 Hun ble jordfestet den 22. mars 1806.¹

     Brit Jørnsdotter på Elgeneset og Mari Jørnsdotter på Fuglsetneset kan ha vært søsken.⁵

---

Elen ble født ca. 1792.^2,1 Hun hadde kopper.¹ Hun bodde hos Knut Persson i Leirgrovvik, Bolsøy, i 1801.^2,3
Elen giftet seg den 18. juli 1822 i Molde kirke med Jørn Andersson Elgenes (forlovere: Ola på Fuglset og Ola Ivarsson på Øverland). De hadde nylig flyttet til byen fra Nesset prestegjeld.¹

---

Hun bodde i Molde i 1829.¹

Hun var fadder ved dåpen til Lars Olsson den 2. august 1829 i Aukra kyrkje.¹

     Siri Olsdatter på Molde og Siri Olsdotter på Eiskrem kan ha vært samme person.

---

Knut ble født ca. 1701 på Setra, Eresfjord.⁶
Knut giftet seg med Anne Olsdotter.^1,5
Knut giftet seg med Ales Toresdotter på Setra.^3,5
Han og Ales var brukere på bnr. 4, Setra, Eresfjord. Knut overtok etter faren i siste halvdel av 1730-årene.^5,3 Jon Arnesson på Setra skyldte til sammen 32 daler 3 ort 12 skilling, som sønnen Knut Jonsson la ut på hans vegne mot betaling i bruket. Blant kreditorene var Ivar på Turhus og Erik Olsson på Finnset.³

Han var arving ved skiftet etter Ales Toresdotter på Setra den 30. mai 1743: 51 daler 3 ort 10 skilling, utlagt blant annet i 1 pund 16 merker i bruket (sønnen fikk like mye). Knut oppgav å ha fått 10 daler i bruket som skålgave (noe hans søstermenn godtok), og å ha lagt ut på farens vegne 32 daler 3 ort 12 skilling mot betaling i resten av eiendommen. Aktiva: 124 daler 1 ort 20 skilling. Passiva: 20–2–23. Arv: 103–2–21.⁷

Knut giftet seg den 7. juli 1743 i Grytten kirke med Kari Hansdotter på Unjem.^2,8

Tore Eriksson på Ødegård kjøpte 1 våg 1 pund 6 merker med 12 merker overbygsel på bnr. 3, Nedre Myklebostad, Vistdal, den 4. februar 1744 av Bjørn Knutsson. Kjøpesum: 54 daler. Vitner: Knut Jonsson på Setra og Tore Toresson på Setra (eller faren med samme navn). Skjøtet ble tinglyst 7. februar.⁹

Knut Jonsson solgte på bnr. 4 i 1754 til Jon Knutsson.⁵

Han var fadder ved dåpen til Tosten Jonsson på Setra den 18. februar 1759 i Eresfjord kyrkje.¹⁰

Knut var bruker på bnr. 4 i 1762. I manntallet står at kona var borte fra ham. Anne Knutsdotter bodde derimot hjemme.¹¹ Knut og Kari var brukere på bnr. 4 i 1764. Jon Knutsson og Anne Knutsdotter o.a. bodde også der. Jon overtok driften i løpet av 1760-årene.^8,5 Knut Jonsson på Setra var vurderingsmann i i Eresfjord tinglag i 1767.⁴

     Navnet hans ble skrevet Knud Joensen Sæter i 1736.¹

---

Jon ble født ca. 1657 på Setra, Eresfjord.¹
Han var bruker på bnr. 4, Setra, Eresfjord. Han overtok etter faren i 1680-årene, kjøpte bruket i 1723 og drev fremdeles i 1735.^1,2,3
Jon giftet seg trolig med Mari Knutsdotter i Utigard. Jon Arnesson på Setra skyldte til sammen 32 daler 3 ort 12 skilling, som sønnen Knut Jonsson la ut på hans vegne mot betaling i bruket. Blant kreditorene var Ivar på Turhus og Erik Olsson på Finnset.³

---

Hun var arving ved skiftet etter Anne Olsdotter på Setra den 14. juli 1736. Arv: 38 daler 2 ort 16 skilling. Etter enkemannens ønske fikk dattera hele boet.¹

---

Kari ble født ca. 1713. Alderen ble oppgitt til 85 år ved jordfestelsen i 1793, men hun var nok noen år yngre.⁵
Annet navn: Kari Hansdotter på Unjem, nevnt 1743.⁶
Kari giftet seg den 7. juli 1743 i Grytten kirke med Knut Jonsson på Setra.^6,1 Knut Jonsson var bruker på bnr. 4, Setra, Eresfjord, i 1762. I manntallet står at kona var borte fra ham.⁷ Kari og Knut var brukere på bnr. 4 i 1764. Jon Knutsson og Anne Knutsdotter o.a. bodde også der. Jon overtok driften i løpet av 1760-årene.^1,2
Annet navn: Kari Hansdotter på Eikesdalssetra, nevnt 1793.⁵

Kari døde i 1793.⁵ Hun ble jordfestet den 23. februar 1793 på Vistdal kyrkjegard.⁵

---

Annet navn: Anne Knutsdotter på Setra.^4,3
Anne ble født ca. 1743.¹ Hun bodde hos Knut Jonsson på bnr. 4, Setra, Eresfjord, i 1762.³ Anne Knutsdotter bodde hos Knut Jonsson og Kari Hansdotter på bnr. 4 i 1764.^4,5
Anne giftet seg i 1766 med Just Knutsson på Ødegård.^1,6 Anne og Just var kårfolk i Herut, Litle Bergsethjellen, Vistdal, i 1801. De hadde jord.¹

Anne døde i 1812 på Litle Bergsethjellen, Vistdal.⁷

---

Ingeleiv ble født ca. 1703.¹
Annet navn: Ingeleiv Taraldsdotter på Berdal, nevnt fra 1748 til 1749.^4,5
Ingeleiv trolovet seg den 1. november 1748 med Per Olsson i Demdal. Forlovere: Per Gunnarsson på Berdal o.a.⁴
Ingeleiv giftet seg den 25. mai 1749 i Norddal med Per Olsson i Demdal.^5,2
Hun og Per var brukere i Lia, Voll, i 1756.^6,3

Hun var arving ved skiftet etter Inge Taraldsdotter den 30. juni 1756: 13 daler 3 ort 13 skilling.³

Ingeleiv døde i 1760 i Lia, av tæring.¹ Det ble holdt likpreken over henne den 14. september 1760 i Voll kirke.¹ Det ble holdt skifteregistrering etter henne den 7. januar 1761. Kreditorer: Lars Ellevsson i Øver-Bø, Ola Knutsson i Bø, Lars Toresson Hjelma, Ivar Ivarsson på Berill, Elling Hansson i Vik, Einar Persson på Skjelbostad, Jakob Andreas Eg, Knut Justsson i Vik og Mons Eriksson på Jamtegarden o.a. Arvinger: Per Olsson i Lia og Kari Taraldsdotter. Likkisten kostet 1 daler 1 ort. Aktiva: 33 daler 2 ort 10 skilling. Passiva: 33–0–2. Arv: 0–2–8.⁷

     Navnet hennes ble skrevet Inglæv Tarals Datter Berdalen i 1749.⁵

Ifølge Ættebok for Norddal I (s. 37) ble Per Olsson i Demdal gift med Inge Taraldsdotter på Berdal, men det er en forveksling med hennes søster Ingeleiv Taraldsdotter på Berdal.
Pers fødsels- og dødsår stemmer nok heller ikke.⁸

---

Annet navn: Per Olsson i Demdal, nevnt fra 1748 til 1749.^4,5
Per trolovet seg den 1. november 1748 med Ingeleiv Taraldsdotter på Berdal. Forlovere: Per Gunnarsson på Berdal o.a.⁴
Per giftet seg den 25. mai 1749 i Norddal med Ingeleiv Taraldsdotter på Berdal.^5,3
Han og Ingeleiv var brukere i Lia, Voll, i 1756.^6,2

Han var verge for Kari Taraldsdotter i 1756.²

Per Olsson kjøpte 1 pund (hele gården, med bygselrett) i Lia den 17. november 1760. Kjøpesum: 28 daler. Skjøtet ble tinglyst 20. juni 1763.⁷

Han var arving ved skiftet etter Ingeleiv Taraldsdotter i Lia den 7. januar 1761: 1 ort 4 skilling.⁸

Per trolovet seg i juni 1761 med Marte Jakobsdotter i Øyna. Forlovere: Arne Jakobsson på Engeset o.a.¹
Per giftet seg den 24. juni 1761 i Norddal med Marte Jakobsdotter i Øyna.^1,9
I manntallet av 1762 står han og Marte som selveiere i Lia. Lars Jonsson var også der.⁹

     Navnet hans ble skrevet Peder Olsen Demmedal i 1748.⁴

     Navnet hans ble skrevet Peder Olsen Lien fra 1756 til 1761.^1,2

Ifølge Ættebok for Norddal I (s. 37) ble Per Olsson i Demdal gift med Inge Taraldsdotter på Berdal, men det er en forveksling med hennes søster Ingeleiv Taraldsdotter på Berdal.
Pers fødsels- og dødsår stemmer nok heller ikke.¹⁰

Ifølge Bygdaboka for Voll II (s. 276) må Per Olsson i Lia ha blitt far til fire barn i 1770- og 80-årene, men det er nok en forveksling med Per Persson i Lia.^6,11

---

Marte fikk barn med Jon Ingebrigtsson i Vika i 1744.²
Annet navn: Marte Jakobsdotter i Øyna, nevnt 1761.^3,4
Marte trolovet seg i juni 1761 med Per Olsson i Lia. Forlovere: Arne Jakobsson på Engeset o.a.³
Marte giftet seg den 24. juni 1761 i Norddal med Per Olsson i Lia.^3,1
I manntallet av 1762 står hun og Per som selveiere i Lia, Voll. Lars Jonsson var også der.¹

---

Lars ble født i 1744, utenom ekteskap.⁴ Han ble konfirmert den 14. oktober 1759 i Norddal.¹
Annet navn: Lars Jonsson i Lia.³ I manntallet av 1762 står Lars Jonsson hos Per Olsson og Marte Jakobsdotter i Lia, Voll.³
Han var trolig husmann på Voll, Voll.⁵

     Navnet hans ble skrevet Lars Jonsen Øyene i 1759.¹

---

Annet navn: Inge Taraldsdotter på Berdal, nevnt fra 1740 til 1741.^3,4
Inge trolovet seg den 29. november 1740 med Sakse Rasmusson på Bjermeland. Forlovere: Erik Hansson på Jamtegarden og Knut Jakobsson på Berdal.³
Inge giftet seg den 3. juni 1741 i Norddal med Sakse Rasmusson på Bjermeland.^4,1
Hun og Sakse var husfolk på Kjøpstad, Tresfjord, i 1754.^1,5

Hun var arving ved skiftet etter Sakse Rasmusson på Kjøpstad den 7. november 1754: 42 daler 2 ort 14 skilling.⁶

Hun var myndling av Anders Lassesson på Kjøpstad fra 1754.¹

Inge døde ca. 1756 i Molde.² Det ble holdt skifte etter henne den 30. juni 1756. Debitorer: Lars Rasmusson på Rellingen og Jens Lassesson på Kjersem o.a. Arvinger: Ingeleiv Taraldsdotter og Kari Taraldsdotter. Aktiva: 31 daler 3 ort 18 skilling. Passiva: 4–0–16. Arv: 27–3–2.²

     Navnet hennes ble skrevet Inge Taralds Datter Berdalen fra 1740 til 1741.^3,4

     Navnet hennes ble skrevet Inger Taraldsdatter fra 1754 til 1756.^2,1

Ifølge Ættebok for Norddal I (s. 37) ble Per Olsson i Demdal gift med Inge Taraldsdotter på Berdal, men det er en forveksling med hennes søster Ingeleiv Taraldsdotter på Berdal.
Pers fødsels- og dødsår stemmer nok heller ikke.⁷

---

Sakse ble født ca. 1700.¹

Saxe (1 år) bodde hos Rasmus Andersson på Uri, Norddal, i 1701.⁵

Saxe Rasmusen var arving ved skiftet etter Rasmus Andersson på Uri den 14. juni 1709: 5 mark.⁶

Saxe Rasmusen var myndling av Ola Knutsson på Hatlestad i 1709.⁴

Sakse giftet seg med en uregistrert person.
Han bodde på Kjøpstad, Tresfjord, i 1733.³
Annet navn: Sakse Rasmusson på Bjermeland, nevnt fra 1740 til 1741.^7,8
Sakse trolovet seg den 29. november 1740 med Inge Taraldsdotter på Berdal. Forlovere: Erik Hansson på Jamtegarden og Knut Jakobsson på Berdal.⁷
Sakse giftet seg den 3. juni 1741 i Norddal med Inge Taraldsdotter på Berdal.^8,2
Han og Inge var husfolk på Kjøpstad i 1754.^2,1

Sakse døde den 23. april 1754 på Kjøpstad, av «Kolde-Syge» (malaria).¹ Han ble jordfestet den 4. mai 1754 på Tresfjord kyrkjegard.¹ Det ble holdt skifteregistrering etter ham den 7. november 1754. Debitorer: Lars Rasmusson på Rellingen og Jens Lassesson på Kjersem. Kreditorer: Anders Lassesson på Kjøpstad, Kristen Ellingsson på Bjermeland og Nils Larsson på Eidhammar o.a. Arvinger: Inge Taraldsdotter og Kristi Saksesdotter. I boet var tre par snøhoser, vide vanter, båt, hus til 10 daler, naust til 2 daler, 60 daler i rede penger, o.a. Aktiva: 94 daler 2 ort 16 skilling. Passiva: 9–1–12. Arv: 85–1–4.⁹

---

Kristi ble født i 1733 på Kjøpstad, Tresfjord.² Kristi ble døpt den 7. oktober 1733 i Tresfjord kyrkje av Lars Barhaug.²

Hun var arving ved skiftet etter Sakse Rasmusson på Kjøpstad den 7. november 1754: 42 daler 2 ort 14 skilling.⁴

Hun var myndling av Nils Larsson på Eidhammar i 1754.³

Annet navn: Kristi Saksesdotter på Kjøpstad, nevnt 1767.^5,3
Kristi giftet seg den 28. juni 1767 i Tresfjord kyrkje med Ola Eriksson på Vestnes.^5,1 Kristi og Ola var i 1772 husfolk på Skavneset, Vestnes, også kalt Åssjøen.⁶

Hun var arving ved skiftet etter Ola Eriksson på Åssjøen den 13. desember 1785.¹

Hun var myndling av Kristen Nilsson på Stokkeland i 1785.¹

---

Lars ble født ca. 1703.⁵

Lars Rasmusen var arving ved skiftet etter Rasmus Andersson på Uri den 14. juni 1709: 5 mark.⁶

Lars Rasmusen var myndling av Ola Knutsson på Hatlestad i 1709.⁴

Annet navn: Lars Rasmusson på Nedre Rellingen, nevnt fra 1741 til 1744.^7,8
Han bodde på Rellingen, Norddal, iallfall fra 1741 til 1756.^8,7,1,2

Han var forlover for Marte Rasmusdotter på Uri, som ble trolovet den 10. desember 1741 i Norddal.⁸

Lars Rasmusson på Rellingen var vurderingsmann ved skifte i Dale skipreide på Sunnmøre i 1748.³

Han var debitor ved skiftet etter Sakse Rasmusson på Kjøpstad den 7. november 1754: 12 daler.⁹

Han var debitor ved skiftet etter Inge Taraldsdotter den 30. juni 1756: 6 daler.²

Lars døde i 1764.⁵

---

Rasmus ble født ca. 1644.² Han var soldat.²
Rasmus var gift med ei søster av Ola Knutsson på Hatlestad.¹
Han var bruker på Uri, Norddal, i 1701. Anders Rasmusson, Knut Rasmusson og Sakse Rasmusson bodde også der.²
Rasmus giftet seg med Kari Rasmusdotter på Linge.¹

Rasmus døde ca. 1708 på Uri.¹ Det ble holdt skifte etter ham den 14. juni 1709. Kreditorer: Nils Persson Langlo, Per Persson på Langlo, Arne Rasmusson på Muri og Rasmus Ingebrigtsson på Muri o.a. Arvinger: Kari Rasmusdotter, Anders Rasmusson, Knut Rasmusson, Sakse Rasmusson, Lars Rasmusson, Anne Rasmusdotter og Marte Rasmusdotter. Åbot: 2 daler 1 mark 8 skilling. Enka fikk 1 daler 1 mark til gravferd. Aktiva: 34–4–2. Passiva: 29–4–3. Arv: 5 daler. Barna fikk gangklærne til 1 daler 4 mark forlodds.³

---

Annet navn: Kari Rasmusdotter på Linge.³
Kari giftet seg med Rasmus Andersson på Uri.¹

Hun var arving ved skiftet etter Rasmus Andersson på Uri den 14. juni 1709: 2 daler 3 mark. Hun fikk også 1 daler 1 mark til gravferd.⁴

Hun var myndling av Ingebrigt Rasmusson på Linge i 1709.¹

Kari giftet seg med en uregistrert person.²

Kari døde etter 1726.²

---

Rasmus ble født ca. 1601.¹
Han var bruker på bnr. 3, Linge, Norddal, i 1666. Skyld: 3 mæler. Han drev fremdeles i 1683.^1,2

---

Ingebrigt ble født ca. 1646.^3,4
Han var bruker på bnr. 3, Linge, Norddal, i 1701. De hadde ei tjenestejente i 1711. Etter Ingebrigt overtok sønnen Rasmus.^3,1,4

Han var verge for Kari Rasmusdotter på Uri i 1709.²

Ingebrigt døde i 1711 på Linge, Norddal.¹

---

Anders ble født ca. 1694.² Han bodde hos Rasmus Andersson på Uri, Norddal, i 1701.²

Han var arving ved skiftet etter Rasmus Andersson på Uri den 14. juni 1709: 5 mark.³

Ola Knutsson på Hatlestad var verge for Anders Rasmusson, Knut Rasmusson, Sakse Rasmusson, Lars Rasmusson, Anne Rasmusdotter og Marte Rasmusdotter på Uri i 1709, «i Mangel af fæderne frender» (farsslekt). Ola var deres morbror.¹

---

Knut ble født ca. 1696.² Han bodde hos Rasmus Andersson på Uri, Norddal, i 1701.²

Han var arving ved skiftet etter Rasmus Andersson på Uri den 14. juni 1709: 5 mark.³

Ola Knutsson på Hatlestad var verge for Anders Rasmusson, Knut Rasmusson, Sakse Rasmusson, Lars Rasmusson, Anne Rasmusdotter og Marte Rasmusdotter på Uri i 1709, «i Mangel af fæderne frender» (farsslekt). Ola var deres morbror.¹

---

Hun var arving ved skiftet etter Rasmus Andersson på Uri den 14. juni 1709: 2 mark 8 skilling.³

Ola Knutsson på Hatlestad var verge for Anders Rasmusson, Knut Rasmusson, Sakse Rasmusson, Lars Rasmusson, Anne Rasmusdotter og Marte Rasmusdotter på Uri i 1709, «i Mangel af fæderne frender» (farsslekt). Ola var deres morbror.¹

Anne døde etter 1726.²

---

Marte ble født omkr. 1702. Alderen ble oppgitt til 83 år i 1777, men hun fødte barn i 1747.^1,3

Hun var arving ved skiftet etter Rasmus Andersson på Uri den 14. juni 1709: 2 mark 8 skilling.⁴

Ola Knutsson på Hatlestad var verge for Anders Rasmusson, Knut Rasmusson, Sakse Rasmusson, Lars Rasmusson, Anne Rasmusdotter og Marte Rasmusdotter på Uri i 1709, «i Mangel af fæderne frender» (farsslekt). Ola var deres morbror.²

Annet navn: Marte Rasmusdotter på Uri, nevnt 1741.^5,2,6
Marte trolovet seg den 10. desember 1741 i Norddal med en uregistrert person. Forlovere: Lars Rasmusson på Nedre Rellingen o.a.⁵

Marte døde i 1777 på Muri, Norddal.¹

---

Rasmus Andersson på Uri var gift med ei søster av Ola Knutsson på Hatlestad.¹

Han var verge for Anders Rasmusson, Knut Rasmusson, Sakse Rasmusson, Lars Rasmusson, Anne Rasmusdotter og Marte Rasmusdotter på Uri i 1709, «i Mangel af fæderne frender» (farsslekt). Ola var deres morbror.¹

Han bodde på Hatlestad, Norddal, i 1709. Han drev et bruk der i 1711 med kone, to sønner og to tjenestefolk.^1,2

---

Erik ble født ca. 1695 i Brekka, Meland, Vistdal.^4,3
Han var bruker i Brekka i 1732. Han overtok etter faren.^5,6 Han o.a. kjøpte ½ våg (hele gården, med bygselrett) i Brekka den 30. desember 1734 av Ola Didriksson på Helle. Kjøpesum: 25 daler. Skjøtet ble tinglyst 27. januar.¹ Erik Bjørnsson og Anders Eriksson var brukere i Brekka i 1744.² Erik Bjørnsson Brekka o.a. solgte 1 pund 12 merker (hele gården, med bygselrett) i Brekka den 25. oktober 1749 til Anders Eriksson i Brekka. Kjøpesum: 28 daler.⁷

Erich Brækken var kreditor ved skiftet etter Ørjar Knutsson og Mildrid Didriksdotter på Lange den 9. april 1753: 2 ort.⁸

I manntallet av 1762 står Erik Bjørnsson hos Mats Persson og Anne Knutsdotter på Storåkeren, Oppdal, Vistdal.^9,10
Annet navn: Erik Bjørnsson Meland, nevnt 1771 (Eric Biørnss: Breken eller Meeland).³

Erik døde i 1771 på Hargota, Nesset, som innerst.³ Han ble jordfestet den 24. mars 1771 på Rød kyrkjegard, Nesset.³

     Navnet hans ble skrevet Erich Biørensen Brechen i 1734.⁷

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 170) var Erik Bjørnsson Brekka far til Anders Eriksson i Brekka, men det er feil.⁵

---

Erik ble født ca. 1670.⁵ Han fikk bygselseddel på 1 våg (hele gården) i Ytre Breivika, Hen, den 2. mai 1688. Seddelen ble tinglyst først 26. januar 1695.²
Han var bruker i Ytre Breivika i 1699. Skyld: 1 våg. Han drev fremdeles gården i 1724, og det er mulig han kom tilbake dit senere som husmann.^6,7,8,9
Erik giftet seg med Brit Andersdotter.¹⁰ Erik Andersson Breivik ble stevnet av Ola Knutsson på Tokle til tinget i Romsdal den 22. oktober 1703. Erik var anklaget for utskjelling, men møtte ikke.¹

Han var debitor ved skiftet etter Siri Persdotter i Bø den 7. juni 1723: 7 daler.¹¹

Erik Andersson Breivik ble stevnet av Kristoffer Kristoffersson Lossius til tinget i Romsdal den 18. juli 1725. Vitner: Inger Andersdotter på Kavli og Ingeleiv Jakobsdotter i Norvika. Erik hadde inngitt en klage på kaptein Lossius, datert Ytre Breivika 22. juli 1724, som han mente Erik ikke kunne bevise. Saken gjaldt to kyr i Breivika som Ingers far, Anders Olsson på Vollan, i sin tid eide og solgte videre til Lossius, som sendte soldater for å hente dem.¹²

Elling Knutsson på Oppdal ble dømt den 29. oktober 1727 på Gjermundnes, Vestnes. Han og naboen hadde reist til Romsdalsmartnan, hvor Elling blant annet kjøpte et kvarter sild og betalte med penger han hadde fått av Erik Andersson Breivik og siden stjal hesten til Aslak Knutsson i Eikesdal. For dette og tidligere tyverier ble Elling dømt til pisking og brennemerking på ryggen, tredobbel erstatning til Aslak, og inndragelse av sin halvpart i felleseiet. I 1733 var Elling fredløs (forvist).^13,14

Annet navn: Erik Andersson på Oppdal, nevnt fra 1729 til 1740.^15,16,17,3 Erik Andersson på Oppdal ble stevnet til tinget i Eresfjord den 20. oktober 1729. Han skyldte 5 daler til Marit Endresdotter på Oppdal. Erik ble dømt til å betale gjelden og ilagt 2 ort i saksomkostninger.³
Han var bruker på bnr. 4, Oppdal, Vistdal, i 1729. Han mistet bygselen 5. november 1734 grunnet ulovlig fremferd mot jorddrotten (Oppdal var kirkegods), men Erik ventet med å flytte. Prost Lekanger stevnet ham for gjeld året etter. Sønnen Anders hadde overtatt bruket i 1738.^18,3,19 Erik Andersson på Oppdal ble stevnet av Erik Pedersson Lekanger til tinget i Eresfjord den 23. januar 1739. Erik Andersson kom med motsøksmål for ulovlig utkastelse og stevnet blant andre Knut Torfinnsson på Ødegård, Per Persson på Myklebostad og Per Persson på Hjellen som vitner. Erik sa at kirkeeierne hadde gitt ham kår, men det benektet de. Det falt lagtingsdom 17. august, og Erik Andersson fikk frist til sommertinget 1740 om han ville anke. I juli hadde han igjen stevnet prosten, som ikke møtte.^{20,21,22,23,17}

Marit Endresdotter på Oppdal vitnet på tinget den 24. januar 1739 i Eresfjord. Hun ble spurt om hun noen gang hadde klaget på prost Erik Pedersson Lekanger eller om han hadde forurettet henne, noe hun avkreftet. Det pågikk en sak mellom prosten og Erik Andersson på Oppdal, som hadde drevet bnr. 4 etter Marit og mannen (Oppdal var kirkegods).²⁴

     Navnet hans ble skrevet Erik Brevigen i 1729.³

     Navnet hans ble skrevet Erik opdahlen i 1739.²¹

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 516) vitnet Erik Andersson på Oppdals kone på tinget i 1739, men i tingboka står Elling Opdahlens kone, Marit (s.d.).^25,24

---

Annet navn: Marit Knutsdotter på Kavli, nevnt 1734.²
Marit trolovet seg den 8. januar 1734 med Anders Eriksson på Oppdal.²
Marit giftet seg den 17. januar 1734 i Hen kirke med Anders Eriksson på Oppdal.^2,1

Marit døde ca. 1755 i Brekka, Meland, Vistdal.¹ Det ble holdt skifteregistrering etter henne den 3. juli 1755. Arvinger: Anders Eriksson, Ola Andersson, Erik Andersson, Knut Andersson og Brit Andersdotter. I boet var mange dyr, 1 pund 12 merker i Meland (hele gården, med bygselrett, 18 daler) o.a. Aktiva: 61 daler 3 ort 8 skilling. Passiva: 4–2–16. Arv: 57–0–20 (sic).³

     Knut Knutsson på Kavli og Marit Knutsdotter på Meland var trolig søsken.¹

---

Ingeleiv ble født ca. 1700.¹ Hun tjente trolig hos Guri Eriksdotter på Åndal, Grytten.⁴
Annet navn: Ingeleiv Eriksdotter i Breivika, nevnt 1750.⁵
Ingeleiv trolovet seg den 11. oktober 1750 i Voll kirke med Ola Knutsson i Bø. Forlovere: Ola Sørensson på Gjerde og Ola Jakobsson på Åndal.⁵
Ingeleiv giftet seg den 3. februar 1751 i Voll kirke med Ola Knutsson i Bø.^6,2

Hun var arving ved skiftet etter Inger Olsdotter på Dalebøen den 23. juli 1759: 4 daler 4 mark 3 skilling, utlagt i sølvskje på 2 lodd 1½ kvintin merket LOS AOd (1 daler) o.a.⁷

Ingeleiv giftet seg i 1773 med Ivar Olsson på Griset.^3,8
Hun og Ivar var brukere i Lensmannsgarden, Ner-Bø i Innfjorden, Voll, fra 1773 til 1775. Bygdaboka for Voll forteller: Det var juledans i Lensmesgarden. Ungdomen svinga seg framme på golvet, og gamlemor låg borte i rommet (senga) og såg på. Ho var ikkje bli, for kvar gong han Ivar svinga forbi med ei ung jente i armane, slo ho etter han med ein gammal sokk. Ivar drev videre etter hennes død og var fremdeles bruker i 1803.^8,9

Ingeleiv hadde Erik Andersson i Breivika i tjeneste.¹⁰

Ingeleiv døde i 1775 i Ner-Bø i Innfjorden, Voll.¹ Hun ble jordfestet den 26. desember 1775 på Voll kirkegård.¹
Annet navn: Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø, nevnt 1776.³ Det ble holdt skifte etter henne den 30. januar 1776. Debitorer: Ola Olsson på Berill o.a. Kreditorer: Ola Olsson på Griset og Knut Justsson i Vik o.a. Arvinger: Ivar Olsson i Ner-Bø, Børre Eriksson på Dale, Erik Andersson i Breivika, Jøsten Andersson i Breivika, Kari Andersdotter på Dalebøen, Brit Andersdotter i Brekka og Anne Jakobsdotter. I boet var mange dyr, et sølvbeger med føtter og bokstavene OKS, sølvskje merket OKS EAD og årstallet 1735, ditto merket OKSB EAD 1735 (Ola Knutsson i Bø, Inger Andersdotter), ditto merket JTS eller ITS, ditto merket OOS (Ola Olsson?) med knapp på skaftet, messinglysestake merket K (Knut?), flatt tinnfat på 7½ mark med bokstavene CZH AAD (trolig Kristoffer Sakariasson Holk og Anne Ågesdotter), Müllers huspostill, Laas for Munden og Tømme for Tungen, De bedendes aandelige Kiæde, kårde med sølvtråd om heftet, fruentimmersal, sambøring (med seil, dregg og tau), 4,2 mark i Holte, 15 merker (uten bygselrett) i Ner-Bø etter skiftebrev av 2. november 1771, 10 daler 1 ort 6 skilling i rede penger, o.a. Aktiva: 268–3–8. Passiva: 86–3–14. Arv: 181–3–18.¹¹

     Navnet hennes ble skrevet Ingelev Erichs-Datter Brevig i 1750.⁵

---

Annet navn: Ivar Olsson på Griset.³
Ivar ble født i 1753 på Griset, Voll.³
Ivar giftet seg i 1773 med Ingeleiv Eriksdotter i Bø.^4,5
Han og Ingeleiv var brukere i Lensmannsgarden, Ner-Bø i Innfjorden, Voll, fra 1773 til 1775. Bygdaboka for Voll forteller: Det var juledans i Lensmesgarden. Ungdomen svinga seg framme på golvet, og gamlemor låg borte i rommet (senga) og såg på. Ho var ikkje bli, for kvar gong han Ivar svinga forbi med ei ung jente i armane, slo ho etter han med ein gammal sokk. Ivar drev videre etter hennes død og var fremdeles bruker i 1803.^5,6
Annet navn: Ivar Olsson i Ner-Bø, nevnt 1776.⁴

Han var arving ved skiftet etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776: 90 daler 3 ort 21 skilling, utlagt i 15 merker (uten bygselrett) i Ner-Bø (6 daler), sambøring med seil, dregg og tau (6–2–0), sølvskje merket OKSB EAD 1735 (Ola Knutsson i Bø, Inger Andersdotter, 1–0–8), messinglysestake merket K (0–1–16), flatt tinnfat på 7½ mark med bokstavene CZH AAD (trolig Kristoffer Sakariasson Holk og Anne Ågesdotter, 0–3–3) o.a.⁷

Ivar giftet seg med en uregistrert person.⁵

Ivar døde i mars 1829 i Ner-Bø i Innfjorden, Voll, som kårmann.^1,2

---

Knut ble født ca. 1685.²
Han var bruker i Lensmannsgarden, Ner-Bø i Innfjorden, Voll, i 1724. Skyld: 2 våger 2 pund 6 merker, hvorav han eide 2 pund 12 merker.^3,4,2 Han var lensmann i Voll i 1724.^1,2

Knut døde i 1746 på Lyngheim, Grytten.²

---

Ola ble født ca. 1712.³
Ola giftet seg med en uregistrert person.⁴
Han var bruker i Lensmannsgarden, Ner-Bø i Innfjorden, Voll.⁴ Han var lensmann i Voll iallfall fra 1742 til 1751 og ble titulert slik til sin død.^1,2,5,3
Ola trolovet seg den 11. oktober 1750 i Voll kirke med Ingeleiv Eriksdotter i Breivika. Forlovere: Ola Sørensson på Gjerde og Ola Jakobsson på Åndal.²
Ola giftet seg den 3. februar 1751 i Voll kirke med Ingeleiv Eriksdotter.^5,6

Han var forlover for Lars Toresson Hjelma og Inger Olsdotter i Vik, som ble trolovet den 20. juli 1752 i Grytten kirke.⁷

Han var verge for Brit Andersdotter på Meland i 1755.⁸

Han var kreditor ved skiftet etter Ingeleiv Taraldsdotter i Lia den 7. januar 1761: 1 ort.⁹

Ola døde i 1771 i Ner-Bø i Innfjorden, Voll, av slag.³ Det ble holdt likpreken over ham 5. september eller oktober 1771.³

Det ble holdt skifte etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776. I boet var mange dyr, et sølvbeger med føtter og bokstavene OKS, sølvskje merket OKS EAD og årstallet 1735, ditto merket OKSB EAD 1735 (Ola Knutsson i Bø, Inger Andersdotter), ditto merket JTS eller ITS, ditto merket OOS (Ola Olsson?) med knapp på skaftet, messinglysestake merket K (Knut?), flatt tinnfat på 7½ mark med bokstavene CZH AAD (trolig Kristoffer Sakariasson Holk og Anne Ågesdotter), Müllers huspostill, Laas for Munden og Tømme for Tungen, De bedendes aandelige Kiæde, kårde med sølvtråd om heftet, fruentimmersal, sambøring (med seil, dregg og tau), 4,2 mark i Holte, 15 merker (uten bygselrett) i Ner-Bø etter skiftebrev av 2. november 1771, 10 daler 1 ort 6 skilling i rede penger, o.a. Aktiva: 268–3–8. Passiva: 86–3–14. Arv: 181–3–18.¹⁰

---

Guri ble født ca. 1670.² Hennes hjemsted var trolig på Setnes, Grytten.⁴
Guri giftet seg med en uregistrert person.¹

Guri hadde trolig Ingeleiv Eriksdotter i tjeneste.⁵

Hun drev et bruk på Åndal, Grytten, i 1743.³
Guri trolovet seg den 16. juni 1745 med Ola Jakobsson på Ora. Forlovere: Ludvig Andersson Lem og Erik Andersson på Kavli.¹
Guri giftet seg den 17. juni 1745 i Hen kirke med Ola Jakobsson på Ora.^6,7
Hun og Ola bodde på Åndal i 1747.^8,9

Guri døde i 1751 på Åndal.² Det ble holdt likpreken over henne den 11. juli 1751 i Grytten kirke.²

---

Børre ble født ca. 1723 i Ytre Breivika, Hen. I militærruller kalles han både husmanns- og gårdmannssønn.^6,4,7 Han ble innrullert i Romsdalske kompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, i 1745. Året etter var han kommandert til arbeid i Trondheim. Han var grenader i 1756.^6,7
Annet navn: Børre Eriksson i Breivika, nevnt 1759 (han kaltes også Børge Erichsen Berge samme år, muligens feilskrift).^6,5,7

Han var arving ved skiftet etter Inger Olsdotter på Dalebøen den 23. juli 1759: 9 daler 2 mark 7 skilling, utlagt i sølvskje til 1–4–15 på 3 lodd 1½ kvintin merket IIMBITDW 1702 (I kunne også være J), boken Laas for Munden og Tømme for Tungen (6 skilling) o.a.⁸

Han var bruker på Ner-Dale, Hen, i 1764.³

Han kjøpte ved skifteauksjonen etter Per Persson på Ytre Kavli i 1773.⁹

Han var arving ved skiftet etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776: 22 daler 2 ort 23 skilling, utlagt i sølvskje merket JTS eller ITS (1 daler), 1–2–0 han skyldte dødsboet, o.a.¹⁰

Børre døde i 1783 på Ner-Dale.⁴ Han ble jordfestet den 1. januar 1784 på Hen kirkegård.⁴

---

Gjøri giftet seg kanskje med Ola Olsson på Berill.

Etter barselseng ble Ole Berelds [qvinde] innledet i Voll kirke den 11. august 1726.²

Gjøri døde i 1730 på Berill, Voll.¹ Det ble holdt likpreken over henne den 13. mai 1730 i Voll kirke.¹

---

Anders ble født ca. 1702.²

Anders (eller broren med samme navn) var kreditor ved skiftet etter Per Persson på Dalset den 7. juni 1719: 1 daler i lønn.⁶

Han (eller broren) var kreditor ved skiftet etter Anders Olsson på Vollan den 8. september 1723: 3 daler 2 ort.⁷

Anders giftet seg den 6. juni 1736 i Grytten prestegjeld.⁸ Anders (eller broren med samme navn) var bruker på bnr. 4, Oppdal, Vistdal, i 1738. På tinget i 1739 ble han bedt om å fremlegge bygselseddel. En annen mann overtok samme år med seddel på hele bruket fra prosten og kirkeeierne.^9,10,11
Annet navn: Anders Eriksson på Haustenga, nevnt 1741.⁴
Han bodde på Haustenga, Vistdal.⁴
Annet navn: Anders Eriksson på Hen, nevnt 1741.⁴
Han bodde på Hen, Hen, i 1741.⁴

Anders døde i 1742 i Hen (på Tokle eller i Breivika).^2,12 Det ble holdt likpreken over ham den 4. august 1742 i Hen kirke.²

---

Erik ble født ca. 1736.³

Han var arving ved skiftet etter Inger Olsdotter på Dalebøen den 23. juli 1759: 3 daler 4 mark 9 skilling, utlagt i Gudfrygtigheds Øvelse (0–1–8) o.a.⁴

Han var myndling av Jakob Persson på Hole i 1759.³

Erik Andersson i Breivika tjente hos Ingeleiv Eriksdotter i Lensmannsgarden, Ner-Bø i Innfjorden, Voll.⁵
Annet navn: Erik Andersson i Breivika, nevnt 1776.²

Han var arving ved skiftet etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776: 9 daler 9 skilling. Han fordret også 4 daler 1 ort i ¾ års tjenestelønn, og 16 skilling for et par strømper.⁶

Erik døde ca. 1794 i Øver-Vik, Vik, Voll, som husmann.¹

     Navnet hans ble skrevet Erich Andersen Breviig i 1776.²

---

Jøsten ble født i 1741 på Hen, Hen.² Jøsten ble døpt den 12. august 1741.²

Han var arving ved skiftet etter Inger Olsdotter på Dalebøen den 23. juli 1759: 3 daler 4 mark 9 skilling.⁵

Han var myndling av Jøsten Trondsson på Hen i 1759.⁴

Annet navn: Jøsten Andersson i Breivika, nevnt 1776.^3,4

Han var arving ved skiftet etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776: 9 daler 9 skilling. Han fordret også 5 daler 1 ort.⁶

Han var bruker i Øvre, Norvika, Eid i Romsdal.¹

Jøsten døde i 1798 i Norvika, Eid i Romsdal.¹

     Navnet hans ble skrevet Jesten Andersen Breeviig i 1776.³

---

Annet navn: Kari Andersdotter i Breivika.^2,1
Kari ble født i 1736 i Grytten prestegjeld.² Kari ble døpt den 3. mars 1736, om morgenen. Faddere: Knut Larsson på Hen o.a.²

Hun var arving ved skiftet etter Inger Olsdotter på Dalebøen den 23. juli 1759: 1 daler 5 mark 5 skilling. Hun fikk også 3 daler i lønn.⁴

Hun var myndling av Jakob Persson på Hole i 1759.³

Annet navn: Kari Andersdotter på Hen.⁵
Kari giftet seg i 1762 med Tore Olsson på Kleiva.⁵
Hun og Tore bodde på Dalebøen, Dale, Norddal, i 1776.¹

Hun var arving ved skiftet etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776: 4 daler 2 ort 4 skilling.⁶

Kari døde i 1808.⁵

Ifølge Raumadalsfolket (2005, s. 45) giftet Kari Andersdotter i Breivika seg med «Halvor Iversen Brevig», men det er feil.⁷

---

Tore ble født ca. 1722.²
Annet navn: Tore Olsson på Kleiva.³
Tore giftet seg i 1762 med Kari Andersdotter på Hen.³
Han og Kari bodde på Dalebøen, Dale, Norddal, i 1776.¹

Tore døde i 1786 på Dalebøen.^3,4

---

Brit ble født ca. 1746.⁵
Annet navn: Brit Andersdotter på Meland.^4,5

Hun var arving ved skiftet etter Marit Knutsdotter på Meland den 3. juli 1755: 4 daler 8 skilling, utlagt i 2,6 mark i Meland (1 daler 1 ort 3 skilling) o.a.⁶

Hun var myndling av Ola Knutsson i Bø i 1755.⁴

I manntallet av 1762 står Brit Andersdotter hos Anders Eriksson og Synnøv Olsdotter i Brekka, Meland, Vistdal.^1,7,8
Brit giftet seg den 28. desember 1766 med en uregistrert person.⁸
Brit giftet seg den 11. januar 1773 med Elling Aslaksson på Ljørvoll.^2,5,8
Hun og Elling var brukere i Brekka fra 1773. Brit eide gården sammen med barna fra første ekteskap. Sønnen Anders fikk skjøte i 1798, men Elling og Brit stod fremdeles som brukere i 1801.^8,9,5

Hun var arving ved skiftet etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776: 22 daler 2 ort 23 skilling.¹⁰

Brit døde den 23. januar 1814 i Brekka.⁹

---

Synnøv ble født ca. 1712.¹ Hennes hjemsted var i Grytten prestegjeld. I 1773 ble det opplyst at hennes nærmeste pårørende bodde i tinglagene Eresfjord og Rødven.^3,4
Annet navn: Synnøv Olsdotter i Lia, nevnt 1759.^3,5
Synnøv trolovet seg den 30. september 1759 i Vistdal kyrkje med Anders Eriksson i Brekka. Forlovere: Knut Torfinnsson på Ødegård o.a.³
Synnøv giftet seg den 1. november 1759 i Vistdal kyrkje med Anders Eriksson i Brekka.⁵
I manntallet av 1762 står hun og Anders som selveiere i Brekka, Meland, Vistdal. Brit Andersdotter var også der. (I manntallet står Anders' kone som Ingeborg Didrichsd^r, men hun var brukerkone på nabogården Nerland og er også oppført der, så noen har nok blingset.) Anders drev trolig gården til svigersønnen Ola Andersson fikk den av ham i 1770.^6,7,8

Hun var fadder ved dåpen til Anne Ellingsdotter på Nerland den 23. desember 1764 i Vistdal kyrkje.²

Synnøv døde i 1778 i Brekka.¹ Hun ble jordfestet den 8. februar 1778 på Vistdal kyrkjegard.¹

---

Jakob ble født ca. 1717 i Ytre Breivika, Hen.⁴ Han var rulleført som soldat i Romsdalske kompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, i 1746. Han ble innrullert ved regimentet i 1737.^4,5
Annet navn: Jakob Eriksson i Breivika, nevnt fra 1747 til 1748.^4,5,6
Jakob trolovet seg den 17. desember 1747 i Hen kirke med Brit Johansdotter på Nes. Forlovere: Ola Jakobsson på Åndal o.a.⁵
Jakob giftet seg den 2. januar 1748 i Hen kirke med Brit Johansdotter på Nes.⁶
Han og Brit bodde på Veblungsnes, Grytten, i 1759. De var almissemennesker der i 1764.^3,1

Han var arving ved skiftet etter Inger Olsdotter på Dalebøen den 23. juli 1759: 9 daler 2 mark 7 skilling, utlagt i sølvskje på 2 lodd 1 kvintin (1–1–5), haglgevær (1 daler) o.a.⁷

Jakob døde før 1776.²

     Navnet hans ble skrevet Jacob Erichsen Weblungsnesset i 1759.¹

---

Anne ble født ca. 1751.² Hun ble konfirmert den 14. september 1766 i Grytten kirke.²

Hun var arving ved skiftet etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776: 22 daler 2 ort 23 skilling, utlagt i sølvskje merket OOS med knapp på skaftet (1–1–0) o.a.³

Hun var myndling av Kristian Fredrik Møllerup i 1776.¹

---

Kristian Fredrik ble født ca. 1748.²
Kristian Fredrik giftet seg med Valborg Margrete Bille.^4,2

Han var verge for Anne Jakobsdotter i 1776.⁵

Han var debitor ved skiftet etter Peter Fredrik Korn i 1796: 5 daler 3 ort 16 skilling.⁶

Han og Valborg Margrete bodde på Veblungsnes, Grytten, i 1801. Han var gjestgiver og bebodde en liten eiendom under Veblungen. De hadde fire tjenestefolk.²

     Navnet hans ble skrevet Christian Fridrich Møllerop i 1801.²

---

Valborg Margrete ble født ca. 1750.^2,1

Hun var myndling av Lars Askenberg i 1765.²

Valborg Margrete giftet seg med Kristian Fredrik Møllerup.^3,1
Hun og Kristian Fredrik bodde på Veblungsnes, Grytten, i 1801. Han var gjestgiver og bebodde en liten eiendom under Veblungen. De hadde fire tjenestefolk.¹

---

Anne giftet seg med Kristoffer Sakariasson Holk.⁵
Hun og Kristoffer var brukere i Flovik, Veøy, iallfall fra 1644 til 1657. Han drev først sammen med faren.^6,2
Hun var bruker i Flovik i 1664. Sakarias Kristoffersson bodde også der. Skyld: 3 våger. Sønnen Sakarias hadde overtatt i 1672.^1,2

Det ble holdt skifte etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776. I boet var mange dyr, et sølvbeger med føtter og bokstavene OKS, sølvskje merket OKS EAD og årstallet 1735, ditto merket OKSB EAD 1735 (Ola Knutsson i Bø, Inger Andersdotter), ditto merket JTS eller ITS, ditto merket OOS (Ola Olsson?) med knapp på skaftet, messinglysestake merket K (Knut?), flatt tinnfat på 7½ mark med bokstavene CZH AAD (trolig Kristoffer Sakariasson Holk og Anne Ågesdotter), Müllers huspostill, Laas for Munden og Tømme for Tungen, De bedendes aandelige Kiæde, kårde med sølvtråd om heftet, fruentimmersal, sambøring (med seil, dregg og tau), 4,2 mark i Holte, 15 merker (uten bygselrett) i Ner-Bø etter skiftebrev av 2. november 1771, 10 daler 1 ort 6 skilling i rede penger, o.a. Aktiva: 268–3–8. Passiva: 86–3–14. Arv: 181–3–18.⁷

---

Kristoffer giftet seg med Anne Ågesdotter.¹
Han og Anne var brukere i Flovik, Veøy, iallfall fra 1644 til 1657. Han drev først sammen med faren.^2,3

Kristoffer døde før 1664.⁴

Det ble holdt skifte etter Ingeleiv Eriksdotter i Ner-Bø den 30. januar 1776. I boet var mange dyr, et sølvbeger med føtter og bokstavene OKS, sølvskje merket OKS EAD og årstallet 1735, ditto merket OKSB EAD 1735 (Ola Knutsson i Bø, Inger Andersdotter), ditto merket JTS eller ITS, ditto merket OOS (Ola Olsson?) med knapp på skaftet, messinglysestake merket K (Knut?), flatt tinnfat på 7½ mark med bokstavene CZH AAD (trolig Kristoffer Sakariasson Holk og Anne Ågesdotter), Müllers huspostill, Laas for Munden og Tømme for Tungen, De bedendes aandelige Kiæde, kårde med sølvtråd om heftet, fruentimmersal, sambøring (med seil, dregg og tau), 4,2 mark i Holte, 15 merker (uten bygselrett) i Ner-Bø etter skiftebrev av 2. november 1771, 10 daler 1 ort 6 skilling i rede penger, o.a. Aktiva: 268–3–8. Passiva: 86–3–14. Arv: 181–3–18.⁵

---

Annet navn: Brit Johansdotter på Nes, nevnt fra 1747 til 1748.^2,3
Brit trolovet seg den 17. desember 1747 i Hen kirke med Jakob Eriksson i Breivika. Forlovere: Ola Jakobsson på Åndal o.a.²
Brit giftet seg den 2. januar 1748 i Hen kirke med Jakob Eriksson i Breivika.³
Hun og Jakob bodde på Veblungsnes, Grytten, i 1759. De var almissemennesker der i 1764.^1,4

---

Brit fikk barn med Ola Andersson på Mjelva. De var tremenninger og ble stevnet til tinget 9. juli 1700 for leiermål. Brits far, Anders Olsson på Åk, møtte på hennes vegne, men Ola møtte ikke. Saken kom opp igjen 26. januar året etter, hvor de tilstod forseelsen. Soldater slapp bot ved første leiermål, men Brit ble bøtelagt 12 lodd sølv.^4,5
Annet navn: Brit Andersdotter på Åk, nevnt 1700.^4,5
Brit giftet seg med Erik Andersson Breivik.²

Hun var arving ved skiftet etter Anders Olsson på Vollan den 8. september 1723: 75 daler 13 skilling, utlagt i 6 daler 2 ort i gården, o.a.⁶

Ifølge Gards- og ættesoge for Nesset X (s. 516) vitnet Erik Andersson på Oppdals kone på tinget i 1739, men i tingboka står Elling Opdahlens kone, Marit (s.d.).^7,8

---

Inger ble født ca. 1699, utenom ekteskap.²
Inger trolovet seg den 29. november 1727 i Voll kirke med Knut Olsson Set. Forlovere: Tosten Rasmusson på Stokke og Jon Henriksson på Engan.⁵
Inger giftet seg den 31. desember 1727 med Knut Olsson Set.⁶
Hun ble kalt Inger Eriksdotter i 1742 (etter stefaren).⁷

Hun var arving ved skiftet etter Knut Olsson Set den 31. august 1742.⁷

Hun var myndling av Jakob Olsson på Setnes i 1742.⁷

Annet navn: Inger Olsdotter i Vik, nevnt 1752.^8,9
Inger trolovet seg den 20. juli 1752 i Grytten kirke med Lars Toresson Hjelma. Forlovere: Ola Knutsson i Bø o.a.⁸
Inger giftet seg den 9. november 1752 i Norddal med Lars Toresson Hjelma.⁹

Inger døde i 1758 på Dalebøen, Dale, Norddal.^2,10,3
Annet navn: Inger Olsdotter på Dalebøen, nevnt 1759.³ Det ble holdt skifte etter henne den 23. juli 1759. Arvinger: Lars Toresson Hjelma, Anders Eriksson i Brekka, Erik Eriksson i Breivika, Jakob Eriksson på Veblungsnes, Børre Eriksson i Breivika, Erik Andersson, Jøsten Andersson, Kari Andersdotter og Ingeleiv Eriksdotter i Bø. I boet var hus til 41 daler, naust til 7 daler, tre sølvskjeer merket IIMBITDW 1702 (I kunne også være J), sølvskje på 2¾ lodd merket HHD 1673, sølvskje på 2 lodd 1 kvintin, sølvskje på 2 lodd 1½ kvintin merket LOS AOd, liten sølvtumling på 2 lodd merket LIS (eller LJS), sundslått potte på 4½ mark, haglgevær, riflebørse, bok om Skyldighed mod Gud, bibel, De bedendes aandelige Kiæde, Thomas Kingos Aandelige Siunge-Koor, (Petter Dass') katekismesanger, Gudfrygtigheds Øvelse, boka Laas for Munden og Tømme for Tungen o.a. Aktiva: 129 daler 1 mark 4 skilling. Passiva: 25–4–8. Arv: 103–2–12.¹¹

---

Lars giftet seg med en uregistrert person.¹ Han fikk festeseddel på hustomt på Dalebøen, Dale, Norddal, den 28. april 1732.⁵
Lars trolovet seg den 20. juli 1752 i Grytten kirke med Inger Olsdotter i Vik. Forlovere: Ola Knutsson i Bø o.a.¹
Lars giftet seg den 9. november 1752 i Norddal med Inger Olsdotter i Vik.²

Han var arving ved skiftet etter Inger Olsdotter på Dalebøen den 23. juli 1759: 51 daler 4 mark 6 skilling pluss 4–2–0 i begravelsesvederlag, utlagt i halvparten av huset (20–3–0), sølvskje til 1–5–6 på 3½ lodd merket IIMBITDW 1702 (I kunne også være J), liten sølvtumling merket LIS (eller LJS) på 2 lodd (1–0–8), sundslått potte på 4½ mark (0–1–11), riflebørse (2–3–0), bok om Skyldighed mod Gud (1 mark), De bedendes aandelige Kiæde (12 skilling), naust (7 daler), (Petter Dass') katekismesanger (10 skilling) o.a.⁶

Han var kreditor ved skiftet etter Ingeleiv Taraldsdotter i Lia den 7. januar 1761: Han var vurderingsmann og fordret 1 ort for sin umake og 2 ort for annet.⁷

Lars døde ca. 1768 på Hjelma, Norddal.⁸

     Navnet hans ble skrevet Lars Thorsen Hielme fra 1752 til 1759.^2,3

---

Knut ble født ca. 1696 på Set, Voll.²
Knut trolovet seg den 29. november 1727 i Voll kirke med Inger Olsdotter. Forlovere: Tosten Rasmusson på Stokke og Jon Henriksson på Engan.⁴
Knut giftet seg den 31. desember 1727 med Inger Olsdotter.¹
Annet navn: Knut Olsson i Vik, nevnt 1742.⁵

Knut døde i 1742 i Vik, Voll, som husmann.^5,3 Det ble holdt likpreken over ham den 12. august 1742 i Voll kirke.⁵ Det ble holdt skifte etter ham den 31. august 1742. Arvinger: Inger Eriksdotter o.a.³

     Ola Olsson på Set og Knut Olsson Set var søsken.⁶

---

Erik Eriksson i Breivika var arving ved skiftet etter Inger Olsdotter på Dalebøen den 23. juli 1759: 9 daler 2 mark 7 skilling, utlagt i sølvskje på 2¾ lodd merket HHD 1673 (1–2–15), bibel (4 mark), Thomas Kingos Aandelige Siunge-Koor (6 skilling) o.a.²

Erik døde før 1776, uten livsarvinger.³

---

Annet navn: Jakob Persson på Dalset.⁴
Jakob ble født ca. 1711 på Dalset, Veøy.^5,6

Han var arving ved skiftet etter Per Persson på Dalset den 7. juni 1719: 23 daler 23 skilling, utlagt i sølvskål (4 daler), kopperkjele på 16 merker (2 daler), kiste med lås (1 ort) o.a.⁷

Han var myndling av Rekart Rasmusson i Ner-Bø i 1719.⁴

Ola Jakobsson fikk bygselseddel på 1 våg 2 pund 12 merker (halve gården) på Ora, Eid i Romsdal, fra Per Olsson på Straume, Hans Olsson i Sæbø og Jakob Persson på Frisvoll den 25. november 1720. Seddelen var utstedt til Jakob Persson (navnet på den mindreårige halvbroren), men det må være feilskrift, for Ola giftet seg med enka etter Trond Olsson på Ora og overtok bruket. Utbygslerne opptrådte nok som verger for Tronds barn. Seddelen ble tinglyst 4. februar året etter.⁸

Annet navn: Jakob Persson på Kavli.⁵ Han ble innrullert i Romsdalske kompani, 2. trondhjemske infanteriregiment, i 1734. Han var soldat i 1746.⁵

Han var verge for Erik Andersson og Kari Andersdotter i 1759.³

Han var bruker på Hole, Grytten, i 1762.²

Han var kreditor ved skiftet etter Per Persson på Ytre Kavli i 1773: 20 daler.⁹

Jakob døde i 1794 på Moa, Hen.⁶ Han ble jordfestet den 18. april 1794 på Hen kirkegård.⁶

     Navnet hans ble skrevet Jakob Persson på Moa i 1794.⁶

Ifølge Raumadalsfolket (2005, s. 176) var Jakob Persson på Kavli bror av Ola Persson på Kavli, men det stemmer ikke.¹⁰

---

Jøsten ble født ca. 1726.¹

Han var verge for Jøsten Andersson i 1759.³

Han bodde på Hen, Hen, i 1759. Han drev et bruk der i 1762.^3,2

---

Han var arving ved skiftet etter Marit Knutsdotter på Meland den 3. juli 1755: 8 daler 16 skilling, utlagt i 5,1 mark i Meland (2 daler 2 ort 6 skilling) o.a.²

Ola Andersson kjøpte i Brekka, Meland, Vistdal, den 6. juli 1761 av Anders Eriksson. Det ser ut til at Ola døde fra gården og at den gikk tilbake til faren.³

Ola døde før 1776, og trolig før 1770.^4,3

---

Erik ble født ca. 1739.¹

Han var arving ved skiftet etter Marit Knutsdotter på Meland den 3. juli 1755: 8 daler 16 skilling, utlagt i 5,1 mark i Meland (2 daler 2 ort 6 skilling) o.a.³

Erik Andersson i Brekka ble konfirmert den 2. april 1758 i Rød kyrkje, Nesset. Han hadde slett og langsomt hode, men var noenlunde lesedyktig.¹

Erik døde før 1776.⁴

---

Annet navn: Knut Andersson på Meland.²

Han var arving ved skiftet etter Marit Knutsdotter på Meland den 3. juli 1755: 8 daler 16 skilling, utlagt i 5,1 mark i Meland (2 daler 2 ort 6 skilling) o.a.³

Han var myndling av Knut Knutsson på Kavli i 1755.²

---

Knut ble født ca. 1702.³

Han var verge for Knut Andersson på Meland i 1755.¹

Han var bruker på Ytre Kavli, Hen, i 1762. Han bodde på Kavli allerede i 1755.^2,1

Knut døde i 1784 på Ytre Kavli.³ Han ble jordfestet den 10. oktober 1784 på Hen kirkegård.³

     Knut Knutsson på Kavli og Marit Knutsdotter på Meland var trolig søsken.¹

---

Hun var arving ved skiftet etter Auden Ågesson den 18. februar 1669: 15 daler 2 ort i husene, o.a.^4,5,6,7

Kristian Ravn og Dorte Audensdotter solgte 2 våger på Nordmørsparten, Moldegård, Bolsøy, i 1669 til Johan Frederik von Beverlov. Skjøtet ble tinglyst 30. september. Ravn var svoger og verge for Auden Audensson, som hadde arvet dette sammen med sine søsken. I 1690 lyste Auden og broren Åge Audensson sin pengemangel til jorden.^8,9,7
Dorte giftet seg før 1677 med Johan Henrik Benn.^1,10

Dorte døde ca. 1679 på Bergset, Bud.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 3. juli 1679. Kreditorer: Ivar Andersson, Jon Willumsson Scott, Ivar Jensson på Molde, Auden Ågesson, Peder Pederssen jyde og Tomas Willumsson Scott o.a. Arvinger: Johan Henrik Benn, Auden Audensson, Lisbet Audensdotter, Åge Audensson, Anders Audensson, Hans Audensson, Jens Audensson, Dorte Audensdotter og Anne Magrete Audensdotter. I boet var herr Jonas Linds kontrafei, herr Anders Pedersson på Tingvolls kontrafei, 6 daler 1 ort 20 skilling etter (halv)broren Elias Audensson, 15–2–0 i farens gård (Reknes) og 1–1–10 i landskyld fra stefar Tomas Willumsson, o.a. Auden Audensson hadde pantsatt jordegods i Kornstad til boet: 2½ øre i Nasvika og 2 øre i Kvalshaug (begge med bygselrett, 110 daler). Aktiva: 681–0–18. Passiva: 185–3–8. Arv: 495–1–10. Hel- og halvsøsknene fikk like mye hver. Tomas Willumsson mente at enkemann Johan Benn burde inkludere et gullkjede på 10 lodd (87 daler) som hadde tilhørt den avdøde samt eventuelt løsøre han eide i Hamburg, men Benn skyldte penger der og ville bruke dette som avbetaling. Jorden i Horsgård (ytre, i Veøy) gikk til den avdødes helsøsken ettersom de hadde arvet den etter faren og det var gammelt odel «vdaf Sl: H^r Anders paa Thingvoldz Green» (deres morfar).^11,12

---

Johan Henrik giftet seg før 1677 med Dorte Audensdotter.^3,1 Johan var bruker på Bergset, Bud, i 1678. Skyld: 2 våger.⁴

Han var arving ved skiftet etter Dorte Audensdotter på Bergset den 3. juli 1679: 247 daler 2 ort 17 skilling, utlagt i herr Jonas Linds kontrafei (1 daler 2 ort) o.a.. – I boet var herr Jonas Linds kontrafei, herr Anders Pedersson på Tingvolls kontrafei, 6 daler 1 ort 20 skilling etter (halv)broren Elias Audensson, 15–2–0 i farens gård (Reknes) og 1–1–10 i landskyld fra stefar Tomas Willumsson, o.a. Auden Audensson hadde pantsatt jordegods i Kornstad til boet: 2½ øre i Nasvika og 2 øre i Kvalshaug (begge med bygselrett, 110 daler). Aktiva: 681–0–18. Passiva: 185–3–8. Arv: 495–1–10. Hel- og halvsøsknene fikk like mye hver. Tomas Willumsson mente at enkemann Johan Benn burde inkludere et gullkjede på 10 lodd (87 daler) som hadde tilhørt den avdøde samt eventuelt løsøre han eide i Hamburg, men Benn skyldte penger der og ville bruke dette som avbetaling. Jorden i Horsgård (ytre, i Veøy) gikk til den avdødes helsøsken ettersom de hadde arvet den etter faren og det var gammelt odel «vdaf Sl: H^r Anders paa Thingvoldz Green» (deres morfar).^5,6

---

Lisbet giftet seg ca. 1668 med Kristian Ravn. Den 4. mars 1669 fikk de kongebrev til fritak fra offentlig skriftemål – de hadde fått barn for tidlig etter bryllupet.^6,7,8,9

Hun var arving ved skiftet etter Auden Ågesson den 18. februar 1669: 15 daler 2 ort i husene, o.a.^10,11,12,13

Lisbet giftet seg med Jakob Ravn.^3,14

Hun var arving ved skiftet etter Dorte Audensdotter på Bergset den 3. juli 1679: 19 daler 5 skilling. I boet var herr Jonas Linds kontrafei, herr Anders Pedersson på Tingvolls kontrafei, 6 daler 1 ort 20 skilling etter (halv)broren Elias Audensson, 15–2–0 i farens gård (Reknes) og 1–1–10 i landskyld fra stefar Tomas Willumsson, o.a. Auden Audensson hadde pantsatt jordegods i Kornstad til boet: 2½ øre i Nasvika og 2 øre i Kvalshaug (begge med bygselrett, 110 daler). Aktiva: 681–0–18. Passiva: 185–3–8. Arv: 495–1–10. Hel- og halvsøsknene fikk like mye hver. Tomas Willumsson mente at enkemann Johan Benn burde inkludere et gullkjede på 10 lodd (87 daler) som hadde tilhørt den avdøde samt eventuelt løsøre han eide i Hamburg, men Benn skyldte penger der og ville bruke dette som avbetaling. Jorden i Horsgård (ytre, i Veøy) gikk til den avdødes helsøsken ettersom de hadde arvet den etter faren og det var gammelt odel «vdaf Sl: H^r Anders paa Thingvoldz Green» (deres morfar).^15,16

Hun var kreditor ved skiftet etter Malene Eliasdotter på Reknes den 13. april 1686. Jon Johnston hadde lånt enkemannen (Tomas Willumsson) 80 daler, hvorav det resterte 30 daler pluss 10 års renter (18 daler 3 ort). Som sikkerhet fikk han Auden Audenssons pantebrev til stefar Tomas på 2 våger odelsjord i Reknes som underpant (Tomas skyldte dessuten penger til atskillige andre, også i Skottland, men det måtte han dekke selv). Jakob Ravn møtte ved skiftebehandlingen, la frem penger til Tomas og ville innløse de 2 vågene. Den avdøde skyldte Auden Audensson rest på farens hus, «effter afreigning udj Sal: Chrestian Rauns Bog» (verge Kristian Ravn), utlagt med 36–2–3, hvorimot Auden svarte søstera Lisbet hennes andel på 15–2–0.¹⁷

Åge Audensson, Jens Audensson Viderø, Lisbet Audensdotter og Anne Magrete Audensdotter frasa seg odelsløsningsretten til gården og underliggende strandsteder den 20. mai 1692 i Hjertvika, Kornstad. Dokumentet ble tinglyst 26. januar 1694.^14,18
Hun og Jakob bodde i Molde i 1701, på Reknes-siden, sammen med Mattias Jakobsson Ravn og Jonas Jakobsson Ravn.¹⁹

Hun var arving ved skiftet etter Jakob Ravn den 16. desember 1704: I boet var 1 pund 6 merker odelsjord i Nord-Heggdal (uten bygselrett, 7 daler 2 ort, enkas farsarv), gammel kopperkjele på 1 våg, kontrafei av kong Kristian 5., 14 små papirtavler, o.a. De eide tomten, som var innhegnet og hadde hageplass, hus med jernkakkelovn, loft og kjøkken, vedskott og fjøs, alt temmelig forfallent (90 daler). Aktiva: 130–2–22. Passiva: 129–3–7. Arv: bare 0–3–15, hvorav enka fikk halvparten og barna resten.
Men Mattias fikk 16 daler 2 ort 12 skilling for farens begravelse, samt 64–1–22 for det han lånte faren da han levde og mora etter hans død, og fordi Mattias forlot sin forhenværende tjeneste og tjente faren i 2 år 11 måneder i hans svakhet og alderdom. Utlegget ble gjort i jorden i Nord-Heggdal, 61–1–10 i foreldrenes hus med grunn, o.a.²⁰

Hun var myndling av Auden Audensson i 1704.⁵