Personside - 173

---

Jon ble født ca. 1697.² I manntallet av 1701 står Jon Olsson hos Ola Jonsson på bnr. 1, Store Tomra, Vestnes.^2,3,4

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Jonsson og Gjertrud Lassesdotter i Tomra den 4. november 1709: 2 ort.⁵

---

Gjertrud giftet seg med Ola Jonsson i Tomra.¹

Gjertrud døde i 1709 i Store Tomra, Vestnes, på samme tid som mannen.² Det ble holdt skifte etter henne og Ola den 4. november 1709. Kreditorer: Jon Olsson, Tomas Larsson, Elen Andersdotter?, Åge Audensson, Inger Margrete Mikkelsdotter Greve, Jon Sørensson i Skorga, Lars Knutsson på Sylte, Jon Hansson i Gjerde, Knut Jonsson i Litle Tomra, Jon Steinarsson på Frostad, Hans Jørnsson på Frostad og Rasmus Larsson i Tomra o.a. Boet skyldte avgifter og tiendeost for 1709. Aktiva: 35 daler 2 ort 22 skilling. Passiva: 35–2–20.³

---

Hun var myndling av Rasmus Larsson i Tomra i 1709.¹

---

Han var kreditor ved skiftet etter Ola Jonsson og Gjertrud Lassesdotter i Tomra den 4. november 1709: 4 daler for oppfostring og underhold av deres datter.³

Han var verge for Ingebjørg Olsdotter i Tomra i 1709.²

Han var bruker på bnr. 1 (B), Store Tomra, Vestnes, fra 1711 til 1717.⁴

---

Søren ble født ca. 1620.^3,1
Han var husmann på Krokset, Vestnes, i 1664.^1,3
I manntallet av 1666 står han som husmann på Krokset. Arne Sørensson var også der.²

---

Arne ble født ca. 1663.¹ I manntallet av 1666 står Arne Sørensson hos Søren Matsson på Krokset, Vestnes.¹

---

Ingebrigt ble født i 1665 i Ranvik, Nesset.¹

---

Per ble født ca. 1660 i Ranvik, Nesset.¹ I manntallet av 1666 står Per Knutsson hos Knut Persson på bnr. 1, Ranvik, Nesset.^1,2,3

---

• Han kan ha vært far til Anne Hansdotter i Høvika og Margrete Hansdotter.

Hans ble født ca. 1610.³ Han var prest. Hans var avsatt i 1664.²
Han var husmann på Salhusvollen, Kvernberget, Nesset, i 1664.^2,4
I manntallet av 1666 står han som husmann på Salhusvollen. Hans Hansson var også der.³

---

Hans ble født ca. 1660.¹ I manntallet av 1666 står Hans Hansson hos Hans Jensson på Salhusvollen, Kvernberget, Nesset.¹

---

Albrikt ble født i 1665 på Kvernberget, Nesset.¹

---

Lasse ble født i 1665 på Øverås, Eresfjord.¹

Lasse døde før 1680.²

---

Nils ble født ca. 1633.^2,3
Han var bruker på Øvre, Vike, Eresfjord, fra 1655 til 1705. Skyld: 1 pund 12 merker.^4,2
Nils giftet seg med Marit Endresdotter.¹

Han var arving ved skiftet etter Marit Endresdotter på Vike den 7. juni 1683: 24 daler 1 ort 15 skilling.¹

Nils giftet seg med en uregistrert person.⁵
Annet navn: Nils Olsson på Øvre Vike, nevnt 1710.⁵

Nils døde ca. 1710 på Vike, Eresfjord.⁵ Det ble holdt skifte etter ham den 7. september 1710. Arvinger: Endre Nilsson på Hoem o.a. I boet var kyr, geiter, sau, færing, smiebelg, to kister med lås, to gamle kister uten lås, hellebard o.a. Aktiva: 17 daler. Passiva: 9 daler 1 ort 22 skilling. Arv: 7–2–2.⁶

---

Hennes hjemsted var trolig på bnr. 1, Hoem, Eresfjord.
Marit giftet seg med Nils Olsson på Vike.¹

Marit døde ca. 1682 på Vike, Eresfjord.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 7. juni 1683. Arvinger: Nils Olsson og Endre Nilsson o.a. Arv: 48 daler 3 ort 6 skilling.¹

---

• Hun kan ha vært mor til Anne Arnesdotter på Breivikstranda.¹

Marit døde ca. 1728 på Ljørvoll, Eresfjord.¹ Det ble holdt skifte etter henne den 2. juli 1728. Kreditorer: Endre Nilsson på Ljørvoll, Erik Toresson på Nauste, Gunnar Toresson på Bjørbakken, Tore Persson på Frisvoll, Bjørn Aslaksson på Nerås, Erik Aslaksson på Øverås og Ivar Arnesson o.a. Verger: Endre Knutsson på Nerås og Lars Endresson på Øverås. Arv: 27 daler 2 ort 8 skilling.³

---

Nils fikk barn med Gjertrud Knutsdotter på Øverås ca. 1726. På tinget 21. oktober ble han bøtelagt 12 daler for leiermål. Det var Gjertruds tredje gang; men da hun var «i dend tilstand at hun nu iche kunde paadømmes», ble hennes sak utsatt.¹

---

Bjørn Persson var soldat i 1717.¹
Bjørn fikk barn med Gjertrud Knutsdotter ca. 1717. På tinget 21. oktober møtte Ola Jespersson i Eikesdal på Gjertruds vegne. Hun ble bøtelagt 6 daler for leiermål (han var soldat og slapp bot).¹
Han var kanskje bruker på Ytre, Vike, Eresfjord, i 1724.^2,3

---

• Anne Hansdotter i Høvika og Margrete Hansdotter kan ha vært barn av Hans Jensson.

Anne ble født ca. 1668.¹
Anne giftet seg med Knut Hansson.
Hun og Knut var brukere på bnr. 4, Høvika, Nesset, i 1711. De hadde tjenestejenta Marit Olsdotter. Bruket var på 1 våg 16 merker i 1724. I matrikkelen for 1736 er Knut ført sammen med naboen Erik (s.d.).^2,3,4,5

Anne døde i 1758 i Høvika, Nesset.¹ Hun ble jordfestet den 19. februar 1758 på Rød kyrkjegard, Nesset.¹

---

Edvard ble født i 1828 i Øyestad.⁴ Ved folketellingen av 31. desember 1865 bodde Edvard Knutssen på bnr. 6, Natvig, Øyestad, hos Knut Jakob Jonssen.^2,3 Edvard Knutssen Natvig var sjømann i 1865 og fisker i 1900. Han kaltes forhenværende skipsfører i 1907.^2,4,5
Han var selveier på bnr. 6 fra 1871. I 1900 hadde de kyr, fjærfe, korn, poteter, kjøkken- og frukthage. Bruket ble auksjonert bort i 1907.^3,4
Han var medlem av fattigkommisjonen i Øyestad fra 1. januar 1886.¹

Edvard døde den 20. april 1907 på Natvig, Øyestad, av hjerneslag.^6,5 Han ble gravlagt den 27. april 1907 på Engene kirkegård, Øyestad.⁵

---

Petrine ble født den 24. februar 1821 på Kringstad, Bolsøy, og hjemmedøpt 26. februar.² Petrine ble døpt den 18. mars 1821 i Molde kirke. Faddere: Svein Kristofferssen ved Ledet, Andrena Jonsdotter på Kringstad, Olina Eriksdatter Høvik og Marta Sørensdotter o.a.²
Annet navn: Petrine Larsdotter på Haukabøen, nevnt 1865.³
Hun bodde i Fræna fra høsten 1865.³
Hun bodde i Vestadvika, Fræna.¹
Annet navn: Petrine Larsdotter Stavik.⁴

Petrine døde den 29. august 1903 i Indre Stavika, Fræna, som plasskone (fattiglem), av et slagtilfelle.⁴ Hun ble gravlagt den 4. september 1903, og jordfestet 11. oktober.⁴

---

Gerhard ble født den 7. januar 1721 på Femø, Danmark.⁴ Gerhard ble døpt den 15. januar 1721 i Femø kirke, Danmark.⁴ Kloppenborg tjente hos Jakob Andreas Eg i Bud ca. 1745.⁵

Gerhard Kloppenborg, Svenborg Persdatter Vendel, Kirsten Karstensdatter og Inger Nilsdotter o.a. var faddere den 3. april 1747 i Bud kyrkje.⁶

Han var fadder ved dåpen til Ludvig Munthe den 1. mai 1747 i Bud kyrkje.³

Han ble titulert «monsieur» i 1747 og «seigneur» i 1762.^6,2
Gerhard giftet seg ca. 1748 med Kirsten Karstensdatter Kitlov.^7,8,3,9 Gerhard Kloppenborg var handelsmann (uten borgerskap) i Molde i 1748.¹⁰
Gerhard Kloppenborg kjøpte en grunn på Brenslen, Bud, den 5. mai 1749 av Jakob Mortensson Schultz. Kjøpesum: 70 daler. Skjøtet ble tinglyst 13. juni.¹¹
Gerhard Kloppenborg kjøpte en halvpart i et naust i Molde den 1. juli 1749 på auksjon etter Ivar Audensson Viderø. Bygget var avdelt med skillerom og hadde halvdelen av en avdelt brygge. Den andre delen tilhørte Morten Anderssen Lyng. Selgerens andel hadde fri grunn, unntatt 2 à 3 alen til naustets påler, som avdøde major Fitzens (eier av Reknes gård) tillot mot 12 skilling i årlig grunnleie (6 skilling for denne halvdelen). Kjøpesum: 31 daler. Skjøtet ble tinglyst 1. desember.^12,9
Gerhard Kloppenborg lånte 1 500 daler av Jakob Andreas Eg den 16. januar 1750. Kloppenborg pantsatte sine hus i Molde og Bud samt sine øvrige eiendeler. Obligasjonen ble tinglyst 9. februar samme år, og avlyst 29. november 1756.¹³

William Allan kjøpte en grunn med tømmerhus og brygge på mnr. 16, utpå Gata, Molde, den 15. desember 1753 av Søren Eschen Fitzens. Grunnen strakte seg fra Fitzens' stavnaust til Per Ågessen og Gerhard Kloppenborgs sjøhus (som delvis stod på Fitzens' tomt), alt langs sjøen like nedenfor Hans Erikssen Aures festetomt. Kjøpesum: 400 daler. Vitner: Peder Jalles og Daniel Steffenssen. Skjøtet ble tinglyst 22. april 1754.¹⁴

Fra boet til Gerhard Kloppenborg ble en halvpart i naust med brygge og grunn like ved Allan i Molde auksjonert bort den 20. juli 1756 til William Allan. (2 à 3 alen av grunnen tilhørte Reknes gård.) Jakob Andreas Eg hadde slått Kloppenborg konkurs. Kjøpesum: 85 daler. Skjøtet ble utstedt den 3. og tinglyst 21. februar året etter.¹⁵ Anders Olssen kjøpte Gerhard Kloppenborgs hus på mnr. 11, utpå Gata, Molde, i juni 1757 av Jakob Andreas Eg. Kjøpesum: 700 daler.¹⁶

Det ble holdt skifteregistrering etter Anders Olssen den 18. mai 1758 i Molde. Kontant: 500 daler, samt 153 daler 2 ort 2 skilling som enka hadde innkassert. Den 28. mai 1759 fordret Søren Eschen Fitzens blant annet 20 daler i bygselpenger for Kloppenborgs grunn og 10 daler i grunnleie for 2 år til sankthansdag 1759, 1 daler 2 ort i kjennelse av eldhusgrunnen for 3 år til samme dag, og 1 daler 1 ort for leie av (Reknes)røysan til klippfisktørking.^17,16

Det ble holdt skifte etter Kristoffer Andersson i Ravnegarden den 6. juli 1759. Gerhard Kloppenborg hadde pantsatt sengetøy for 6 daler 12 skilling i boet, og Per Ågessen en avlang eske med 16 daler i mynt, pantsatt for 8. Marta Jakobsdotter fordret 5 daler 1 ort 22 skilling i innestående arv (etter faren), og 18–3–10 etter Knut Jonsson i Sunde. Aktiva: 602 daler 3 ort 8 skilling. Passiva: 115–3–16. Arv: 486–3–16.¹⁸

Det ble holdt skifteslutning etter Anders Olssen den 28. februar 1760. Enkas våningshus (mnr. 80) med grunn, sjøhus og brygge var solgt til prost Meier for 1 200 daler. Huset hvor Gerhard Kloppenborg hadde bodd (mnr. 11) med sjøbod og brygge (uten grunn, vurdert til 500 daler) ble utlagt til arvinger. Aktiva: 8 991 daler 3 ort 6 skilling. Passiva: 1 397–1–21. Arv: 7 594–1–9.^19,20,21,22

Ingvar Ivarssen, Gerhard Kloppenborg, Lars Perssen på Torhaugen og Anna Feddersdatter Høyer o.a. var faddere den 30. august 1762 i Bud kyrkje.²

Han og Kirsten bodde på Brenslen i 1762 sammen med madam Maren Plockross. Gerhard eide hustomten.⁷

Gerhard hadde Margrete Jetmundsdotter o.a. i tjeneste i 1762.⁷

Gerhard Kloppenborg, madam Maren Plockross og Kristoffer Kloppenborg samt tjenestefolkene Ola Olsson og Margrete Jetmundsdotter bodde på Brenslen til august 1763. Det var ingen igjen i huset etter at de i begynnelsen av måneden flyttet til Molde – hvor kun Maren, Kristoffer og Margrete ble registrert som ankomne.^1,23

     Navnet hans ble skrevet Gerhard Kloffenborg i 1747.³

---

Mette giftet seg med Hans Nielsson Cimber.²

Hun var arving ved skiftet etter Nils Nilssen Marstrand den 20. september 1724: 3 daler 1 ort 11 skilling.³

Hun ble kalt madam Cimber, nevnt 1743.⁴

Morten Anderssen Lyng kjøpte hus med grunn (hvor Johan parykkmaker hadde bodd) i Molde den 23. april 1743 etter Nils Nilssen Marstrand og Hans Nielsson Cimber. Det ble vist til målebrev av 19. desember 1674. Tomten var ubebygd fra Lyngs plankegjerde og hus til major Fitzens' hus og planke. Eiendommen ble solgt på auksjon i avdøde Cimbers hus etter begjæring fra madam Cimber, og fra Jakob Andreas Eg på vegne av Marstrands barn. Kjøpesum: 170 daler. Skjøtet ble tinglyst 26. august.^4,5

Mette Nilsdotter solgte hus med grunn i Molde den 4. februar 1744 til Nikolai Olufssen. Kontrakten ble tinglyst 6. april.²

---

Ludvig ble født i 1747 i Bud.² Ludvig ble døpt den 1. mai 1747 i Bud kyrkje. Faddere: Gerhard Kloppenborg, Peter Bille, Maren Grønn, Svenborg Persdatter Vendel og Kirsten Karstensdatter o.a.²
Han bodde på Island fra 1771.⁴ Ludvig Munthe var pensjonert i 1801.⁴

---

Eli ble døpt den 28. februar 1751 i Bud prestegjeld. Faddere: Peter Bille, Per Isaksson, Kirsten Karstensdatter og Eli Andersdotter o.a.²

Hun var arving ved skiftet etter Kristoffer Andersson i Ravnegarden den 6. juli 1759: 34 daler 3 ort 2 skilling, samt en sølvskje merket ECD (Eli Kristoffersdotter), tinnfat på 6 merker, o.a.³

Hun var myndling av Anders Andersson på Eikrem i 1759.¹

---

Åge ble døpt den 7. juni 1760 i Bud kyrkje. Faddere: madam Kirsten Kloppenborg o.a.¹

---

Christoffer ble født ca. 1680 i Nykøbing Falster, Danmark.^2,3 Han studerte på Københavns Universitet, Danmark, fra 1700. Han ble baccalaureus 4. mai året etter, og cand.theol. 9. oktober 1702. Karakter: non contemnendus.^4,5,6
Han ble kalt Christoffer Kloppenborg den yngre i 1705 (til forskjell fra faren).¹ Han arbeidet ved latinskolen i Nysted, Danmark, i 1705.¹ Han var prest på Femø, Danmark, fra 10. november 1719. Christoffer var «en smuk Præstemand, som hver Dag læste i Bibelen, skyede alvorligt Dands, Kortspil og verdslige Selskaber». Han virket til sin død.³
Christoffer giftet seg i 1720 med Maren Jensdatter Lindholm.⁷

Christoffer døde i 1732 på Femø.^2,3 Han ble gravlagt den 7. mai 1732.²

     Navnet hans ble skrevet Christophorus Cloppenburg fra 1700 til 1701 (latin).^4,5

---

Hans ble født i 1685.³ Han var tollbetjent i Molde i Romsdal i 1710. Han kaltes også kontrollør i 1717, og visitør i 1723.^4,5,3

Bergsvein Larsson Årø kjøpte hus med grunn i Molde den 10. desember 1715 av Kirsten Persdotter. Ovenfor kjørselveien (gaten): en stue med jernkakkelovn, loft, kjøkken og bryggerhus; en storstue, en liten borgstue samt hageplass. Nedenfor kjørselveien: en sjøbod med stue, jernkakkelovn, kammer og kjøkken, båtnaust og brygge. Årlig kjennelse til Reknes gård (grunnens opprinnelige eier) var 2 ort. Selger skulle ha førsterett på tilbakekjøp. Vitner: Hans Brun og Knut Bendiksson. Skjøtet ble også underskrevet av Svein Persson (Kirstens bror og verge), og tinglyst 1. februar.^6,2

Hans Brun kjøpte hus med innhegnet grunn, jernkakkelovn, kjøkken og to loft (under ett tak) samt vedskott i Molde den 25. juni 1717 av Mattias Jakobsson Ravn. Tomten gikk i bredden 22½ alen fra avdøde Just Perssons husnov i vest, i lengden 64 alen fra nederste til øverste gjerdehjørne, og mot sjøen så langt det kunne bygges utover. (Mesteparten av eiendommen var utlagt til kreditorer ved skiftet etter Ravns far og senere kjøpt tilbake av Mattias.) Kjøpesum: 120 daler. Brun bodde allerede i huset. Ravn signerte skjøtet egenhendig i Røvik (bevitnet av morbrødrene Auden Audensson og Åge Audensson), og det ble tinglyst 18. oktober.⁵

Han var fadder ved dåpen til Per Larssen Berg den 1. mars 1722 i Molde kirke.⁷

Hans døde i 1723 i Molde, 37 år 8 måneder 3 uker 6 dager gammel.³ Han ble gravlagt den 31. mars 1723 i Molde kirke, om ettermiddagen.³ Skiftet etter ham ble sluttet den 17. september 1723. Kreditorer: Knut Bendiksson, Johan Alertsson Hyssing, Brit Pålsdotter, Erik Eriksson og Magrete Simensdotter.⁸ o.a. Huset med grunn (etter skjøte av 25. juni 1717), et siden tilbygd sengekammer med vindovn og spiskammer samt vedskottet på sørsiden var vurdert til 130 daler og ble utlagt til kreditorer. Aktiva: 252 daler 2 ort 17 skilling. Passiva: 178–1–6 ⁷/₁₀. Arv: 74–1–10 ³/₁₀

---

Anders ble født ca. 1637.¹
Anders giftet seg med Kirsten Persdotter.^2,3 Anders Knutsson var kiper og husmann i Molde i 1690.⁴
Han bodde i Molde i 1701, på Reknes-siden.¹

Anders døde før 1708.²

---

Kirsten ble født i 1642.⁴
Kirsten giftet seg med Anders Knutsson.^2,1 Kirsten Persdotter eide en grunn med storstue og en liten brønn nedved sjøen mellom hennes og Just Perssons sjøbod i 1708 i Molde. Hun hadde arvet tomten etter mora (Anne), som bodde der i sin tid, men skjøtet ble ødelagt ved et uhell – så på forespørsel utstedte Kristian Tønder et nytt den 4. juni, tinglyst 13. juli. Årlig kjennelse skulle fremdeles betales til Reknes gård, grunnens opprinnelige eier.^2,5
Kirsten Persdotter ble stevnet av Johan Alertsson Hyssing til tinget i Fanne tinglag den 28. januar 1715. Hun hadde opprettet bekreftet testament datert 31. juli 1711 til fordel for Johans kone, som han mente Kirsten måtte holde seg til og ikke gi mobilier og løsøre til fremmede. Joris Sveinsson møtte og påstod at stevningen ikke gjaldt ettersom hans far, Svein Persson, som enkas verge ikke var stevnet, og leverte deretter kontrastevning mot Dorte Justsdotter. Hun hadde giftet seg med Johan uten mostra Kirstens viten og «meget mindre» henne samtykke, i strid med kontrakten (testamentet). Simen Karstensson og Nils Ågesson hadde 12. november 1712 bevitnet et dokument hvor Dorte lovte ikke å være så halsstarrig mot mostra, men skulle siden ha gjort det motsatte, og 13. juli 1714 utstedte Kirsten en oppsigelse av kontrakten. Joris påstod også at Johan og kona hadde brukt opp mesteparten av Kirstens midler.
     Johan på sin side hevdet at hun i 1713 gav sitt samtykke i nærvær av Simen, Per Justsson og hans stemor. Dorte og mannen hadde lovt å ta seg av Kirsten og hennes sengeliggende søster, Anne Persdotter (som siden var død), og gi dem en passelig begravelse. De hevdet at Kirsten hadde tvunget dem til å flytte inn i det nedre huset, og at de ikke hadde nytt noe av hennes midler. Dom ble avsagt 11. mars 1715. Det ble funnet at kontrakten var lovstridig, at Dorte uansett ikke hadde oppfylt vilkårene i den, og at hun og mannen skulle flytte ut av Kirstens hus innen en måned, slik at hun kunne selge det og betale sine kreditorer.^6,7
Kirsten Persdotter solgte hus med grunn i Molde den 10. desember 1715 til Bergsvein Larsson Årø. Ovenfor kjørselveien (gaten): en stue med jernkakkelovn, loft, kjøkken og bryggerhus; en storstue, en liten borgstue samt hageplass. Nedenfor kjørselveien: en sjøbod med stue, jernkakkelovn, kammer og kjøkken, båtnaust og brygge. Årlig kjennelse til Reknes gård (grunnens opprinnelige eier) var 2 ort. Selger skulle ha førsterett på tilbakekjøp. Vitner: Hans Brun og Knut Bendiksson. Skjøtet ble også underskrevet av Svein Persson (Kirstens bror og verge), og tinglyst 1. februar.^8,9

Kirsten døde i 1721 i Molde, 78 år 9 måneder gammel.⁴ Det ble holdt likpreken over henne den 26. mars 1721 i Molde kirke av Erik Pedersson Lekanger.⁴

---

• Han kan ha vært far til Henrik Johansson.

Johan Henriksson var kiper.^1,2

Johan døde før 1692.¹

Simen Karstensson solgte hus østenfor elva (i Moldefjæra) i Molde den 4. oktober 1692. Simen hadde huset fra avdøde Johan Henriksson. Skjøtet ble bevitnet av Mats Klausson og Niels Hanssen Cimber, og tinglyst 18. januar året etter.¹

Johan Alertsson Hyssing kjøpte en sjøgrunn med bod mellom avdøde Ivar Jenssons sjøbod og avdøde Johan Henriksson kipers hus i Molde den 25. april 1716 av Lars Guttormsson. Mål: 21 sjællandske alen i lengden fra gaten ned til sjøen, 12 alen i bredden på nedre og øvre sider. Selgerens stesønn Mikkel Jørgensson Ørholm hadde kjøpt tomten fra arvingene til Jørn Lambertsson og senere solgt den videre til Lars. Stuen med kjøkken og sval som stod over sjøboden, skulle Hyssing sette opp på plassen ved smia til Lars; men selve boden skulle kjøperen beholde mot 16 skilling i årlig kjennelse til grunnens opprinnelige eier. Lars signerte egenhendig skjøtet, som ble bevitnet av Karsten Simensson og Per Justsson, og tinglyst 19. oktober.^2,3

---

Hun var arving ved skiftet etter Jens Ivarsson den 18. september 1723.¹

---

Dorte giftet seg med Johan Alertsson Hyssing.^1,3

Johan Alertsson Hyssing stevnet Kirsten Persdotter til tinget i Fanne tinglag den 28. januar 1715. Hun hadde opprettet bekreftet testament datert 31. juli 1711 til fordel for Johans kone, som han mente Kirsten måtte holde seg til og ikke gi mobilier og løsøre til fremmede. Joris Sveinsson møtte og påstod at stevningen ikke gjaldt ettersom hans far, Svein Persson, som enkas verge ikke var stevnet, og leverte deretter kontrastevning mot Dorte Justsdotter. Hun hadde giftet seg med Johan uten mostra Kirstens viten og «meget mindre» henne samtykke, i strid med kontrakten (testamentet). Simen Karstensson og Nils Ågesson hadde 12. november 1712 bevitnet et dokument hvor Dorte lovte ikke å være så halsstarrig mot mostra, men skulle siden ha gjort det motsatte, og 13. juli 1714 utstedte Kirsten en oppsigelse av kontrakten. Joris påstod også at Johan og kona hadde brukt opp mesteparten av Kirstens midler.
     Johan på sin side hevdet at hun i 1713 gav sitt samtykke i nærvær av Simen, Per Justsson og hans stemor. Dorte og mannen hadde lovt å ta seg av Kirsten og hennes sengeliggende søster, Anne Persdotter (som siden var død), og gi dem en passelig begravelse. De hevdet at Kirsten hadde tvunget dem til å flytte inn i det nedre huset, og at de ikke hadde nytt noe av hennes midler. Dom ble avsagt 11. mars 1715. Det ble funnet at kontrakten var lovstridig, at Dorte uansett ikke hadde oppfylt vilkårene i den, og at hun og mannen skulle flytte ut av Kirstens hus innen en måned, slik at hun kunne selge det og betale sine kreditorer.^4,5

Dorte døde ca. 1718.²

---

Anne Persdotter bodde hos Per skredder og Anne i Molde i 1681. Dattera Anne forsørget seg og foreldrene med sying og veving.³

Anne døde i 1714 i Molde. Den 19. juni ble det betalt 1 ort 8 skilling for kirkegårdsjorden.¹

Johan Alertsson Hyssing stevnet Kirsten Persdotter til tinget i Fanne tinglag den 28. januar 1715. Hun hadde opprettet bekreftet testament datert 31. juli 1711 til fordel for Johans kone, som han mente Kirsten måtte holde seg til og ikke gi mobilier og løsøre til fremmede. Joris Sveinsson møtte og påstod at stevningen ikke gjaldt ettersom hans far, Svein Persson, som enkas verge ikke var stevnet, og leverte deretter kontrastevning mot Dorte Justsdotter. Hun hadde giftet seg med Johan uten mostra Kirstens viten og «meget mindre» henne samtykke, i strid med kontrakten (testamentet). Simen Karstensson og Nils Ågesson hadde 12. november 1712 bevitnet et dokument hvor Dorte lovte ikke å være så halsstarrig mot mostra, men skulle siden ha gjort det motsatte, og 13. juli 1714 utstedte Kirsten en oppsigelse av kontrakten. Joris påstod også at Johan og kona hadde brukt opp mesteparten av Kirstens midler.
     Johan på sin side hevdet at hun i 1713 gav sitt samtykke i nærvær av Simen, Per Justsson og hans stemor. Dorte og mannen hadde lovt å ta seg av Kirsten og hennes sengeliggende søster, Anne Persdotter (som siden var død), og gi dem en passelig begravelse. De hevdet at Kirsten hadde tvunget dem til å flytte inn i det nedre huset, og at de ikke hadde nytt noe av hennes midler. Dom ble avsagt 11. mars 1715. Det ble funnet at kontrakten var lovstridig, at Dorte uansett ikke hadde oppfylt vilkårene i den, og at hun og mannen skulle flytte ut av Kirstens hus innen en måned, slik at hun kunne selge det og betale sine kreditorer.^4,5

---

Anne giftet seg med Per skredder.¹
Hun og Per bodde i Molde i 1681 sammen med Anne Persdotter. Dattera Anne forsørget seg og foreldrene med sying og veving.²

Anne gav festeseddel på en grunn i Molde til Just Persson den 29. april 1689.¹

Kirsten Persdotter eide en grunn med storstue og en liten brønn nedved sjøen mellom hennes og Just Perssons sjøbod i 1708 i Molde. Hun hadde arvet tomten etter mora (Anne), som bodde der i sin tid, men skjøtet ble ødelagt ved et uhell – så på forespørsel utstedte Kristian Tønder et nytt den 4. juni, tinglyst 13. juli. Årlig kjennelse skulle fremdeles betales til Reknes gård, grunnens opprinnelige eier.^3,4

---

Dorte giftet seg med Just Persson.^1,3
Hun og Just bodde i Molde i 1681.⁴

Dorte døde i 1694 i Molde. Den 8. februar ble det betalt 2 ort for kirkegårdsjorden og bruk av likkledet.¹

---

Annet navn: Tore Tølløvsson på Horne.²
Tore ble født i 1758 på Horne, Eresfjord.^2,3 Han fikk bygselseddel på bnr. 1, Solhjell, Eresfjord, den 23. oktober 1783. (Forrige bruker var Synnøv Lassesdotter, s.d.) Han kjøpte bruket 4. september 1792.¹
Tore giftet seg i 1784 med Mildrid Matsdotter på Hanset.¹
Han og Mildrid var brukere på bnr. 1 i 1803. Utsæd: 6 tønner havre, 1 kvartel bygg. Avling: 40 tønner havre, 2 tønner bygg. Buskap: to hester, 16 storfe, 25 småfe. Takst: 270 daler. Sønnen Jon fikk skjøte og Mildrid fikk kår i 1821.⁴

Tore døde i 1814 på Solhjell, Eresfjord.⁴

---

Annet navn: Mildrid Matsdotter på Hanset.²
Mildrid ble født i 1760 på Hanset, Vistdal.²
Mildrid giftet seg i 1784 med Tore Tølløvsson på Solhjell.¹
Hun og Tore var brukere på bnr. 1, Solhjell, Eresfjord, i 1803. Utsæd: 6 tønner havre, 1 kvartel bygg. Avling: 40 tønner havre, 2 tønner bygg. Buskap: to hester, 16 storfe, 25 småfe. Takst: 270 daler. Sønnen Jon fikk skjøte og Mildrid fikk kår i 1821.³

Mildrid døde den 28. april 1848 på Solhjell, Eresfjord.¹

---

Annet navn: Mats Toresson på Solhjell.³
Mats ble født i 1789 på Solhjell, Eresfjord.³
Mats giftet seg i 1818 med Brit Persdotter på Sira.² Mats Toresson fikk bygselseddel på 2 våger på Reiten, Sira, Eresfjord, fra Per Persson og Kari Persdotter den 23. oktober 1821. Per og Kari skulle ha årlig kår: 1. 1 tønne bygg, ½ tønne rug, 2½ tønne halvbygg, 1 tønne ringere halvbygg, 3 tønner havre, 2 tønner ringere havre – halvparten i slutten av oktober og resten i mars. 2. Fôr, fjøs og røkt av tre melkekyr og åtte småfe, og husrom for en gris. 3. Ved kårhuset et jordstykke delvis anlagt til hage, innhegnet mot nord, øst og sør, og for det meste også mot vestsiden, som vendte mot bruket. Stykket gikk videre fra vestkanten av kårhuset til en nedsatt stein, og derfra til gjerdet på nordsiden mot byttet med nabogården. De skulle også ha åkerland til ½ tønne halvbygg, samt 13 vognlass hestegjødsel og 13 lass fra småfe, og vanning til hagen. 4. Hvis kreftene til jordbruk tok slutt, skulle de i stedet få 8 tønner potet, 1½ tønne kålrabi, 1 bismerpund godt lin, jord nok til et godt vinterlass høy, og kunne fremdeles bruke hagen. 5. ¹/₃ av brukets laksefangst. 6. Ett par nye sko til Kari. 7. 1 bismerpund god talg, opphugget brenneved og bruk av hest etter behov. 8. Bruk av eldhuset til brygging, brenning og baking, samt korntørking både der og i badstuen. 9. Skulle de bli for svake til å tørke eller male sitt korn og malt, ville kåryteren gjøre det. 10. Bruk av et kammer (med kakkelovn) de selv hadde innredet mot dagligstuen i hovedhuset, og fritt melkerom. 11. Rom til et sengested på loftet i sengeboden, og rom i naustet til en seks- eller fireåret båt. 12. Kårhus de selv hadde satt opp på ny tomt med to stuer, kjøkken og overværelser samt stabbur og vedskott, skulle tilhøre dem på livstid. 13. Brukerne skulle holde ei tjenestejente til å ta seg av kårfolket så lenge de levde. Når den ene døde, bortfalt kun fôret til ei ku og to småfe. – Vitner: Aslak Bårdsson Åse o.a. Dokumentene ble tinglyst samme dag.^1,4
Han og Brit var brukere på Sirareiten i 1845. Utsæd (i tønner): rug ¹/₈, bygg ½, havre 8, potet 2. Buskap: to hester, 16 storfe, 36 sauer, én gris. Sønnen Peter fikk skjøte i 1864 fra sine søsken, som arvinger etter Brits far.^5,2,6

Mats døde den 18. juni 1860 på Sira, Eresfjord.²

     Navnet hans ble skrevet Mads Thoresen Siira i 1821.¹

---

Brit ble født i 1794 på Sira, Eresfjord.²
Brit giftet seg i 1818 med Mats Toresson på Solhjell.¹ Mats Toresson og Brit Persdotter fikk bygselseddel på 2 våger på Reiten, Sira, Eresfjord, fra Per Persson og Kari Persdotter den 23. oktober 1821. Per og Kari skulle ha årlig kår: 1. 1 tønne bygg, ½ tønne rug, 2½ tønne halvbygg, 1 tønne ringere halvbygg, 3 tønner havre, 2 tønner ringere havre – halvparten i slutten av oktober og resten i mars. 2. Fôr, fjøs og røkt av tre melkekyr og åtte småfe, og husrom for en gris. 3. Ved kårhuset et jordstykke delvis anlagt til hage, innhegnet mot nord, øst og sør, og for det meste også mot vestsiden, som vendte mot bruket. Stykket gikk videre fra vestkanten av kårhuset til en nedsatt stein, og derfra til gjerdet på nordsiden mot byttet med nabogården. De skulle også ha åkerland til ½ tønne halvbygg, samt 13 vognlass hestegjødsel og 13 lass fra småfe, og vanning til hagen. 4. Hvis kreftene til jordbruk tok slutt, skulle de i stedet få 8 tønner potet, 1½ tønne kålrabi, 1 bismerpund godt lin, jord nok til et godt vinterlass høy, og kunne fremdeles bruke hagen. 5. ¹/₃ av brukets laksefangst. 6. Ett par nye sko til Kari. 7. 1 bismerpund god talg, opphugget brenneved og bruk av hest etter behov. 8. Bruk av eldhuset til brygging, brenning og baking, samt korntørking både der og i badstuen. 9. Skulle de bli for svake til å tørke eller male sitt korn og malt, ville kåryteren gjøre det. 10. Bruk av et kammer (med kakkelovn) de selv hadde innredet mot dagligstuen i hovedhuset, og fritt melkerom. 11. Rom til et sengested på loftet i sengeboden, og rom i naustet til en seks- eller fireåret båt. 12. Kårhus de selv hadde satt opp på ny tomt med to stuer, kjøkken og overværelser samt stabbur og vedskott, skulle tilhøre dem på livstid. 13. Brukerne skulle holde ei tjenestejente til å ta seg av kårfolket så lenge de levde. Når den ene døde, bortfalt kun fôret til ei ku og to småfe. – Vitner: Aslak Bårdsson Åse o.a. Dokumentene ble tinglyst samme dag.^3,4
Hun og Mats var brukere på Sirareiten i 1845. Utsæd (i tønner): rug ¹/₈, bygg ½, havre 8, potet 2. Buskap: to hester, 16 storfe, 36 sauer, én gris. Sønnen Peter fikk skjøte i 1864 fra sine søsken, som arvinger etter Brits far.^5,1,6

Brit døde den 10. desember 1858 på Sira.¹

---

Per ble født i 1769 på Sira, Eresfjord.³
Per Persson kjøpte 2 våger på Reiten, Sira, Eresfjord, den 3. februar 1789 av Per Hansson og Helge Persdotter. Kjøpesum: 200 daler og kår.³ Per Persson på Sira var (fungerende) lensmann i i Eresfjord tinglag i 1789. Han overtok etter faren og virket til sin død. I 1825 fikk Per borgerdådsmedaljen: Har i 30 Aar med Iver, Duelighed og Orden bestyret Lensmands-Ombuddet. Er en særdeles stræbsom og tænkende Jordbruger, der tildeels har antaget en nye og forbedret Dyrkningsmaade, ligesom han ved nyttige Rodvæxters og Frugttræers Indførelse har gavnet den forhen derfor fremmede Almue, hvoraf nu en stor Deel følger hans Exempel. Bøigdeveiene i Thinglauget skylde han for en stor Deel den gode Forfatning, hvori de nu ere.^1,4,5
Per giftet seg i 1792 med Kari Persdotter i Oppigard. De var søskenbarn.^6,3
Han og Kari var brukere på Sirareiten i 1803. Utsæd: 8 tønner havre, 1 kvartel bygg. Avling: 50 tønner havre, 3 tønner bygg. Buskap: to hester, 14 storfe, 30 småfe. Takst: 320 daler.⁷ Per Persson på Sira var valgmann ved riksforsamlingsvalget i Molde den 30. mars 1814.⁸

Per Persson og Kari Persdotter gav bygselseddel på 2 våger på Sirareiten til Mats Toresson og Brit Persdotter den 23. oktober 1821. Per og Kari skulle ha årlig kår: 1. 1 tønne bygg, ½ tønne rug, 2½ tønne halvbygg, 1 tønne ringere halvbygg, 3 tønner havre, 2 tønner ringere havre – halvparten i slutten av oktober og resten i mars. 2. Fôr, fjøs og røkt av tre melkekyr og åtte småfe, og husrom for en gris. 3. Ved kårhuset et jordstykke delvis anlagt til hage, innhegnet mot nord, øst og sør, og for det meste også mot vestsiden, som vendte mot bruket. Stykket gikk videre fra vestkanten av kårhuset til en nedsatt stein, og derfra til gjerdet på nordsiden mot byttet med nabogården. De skulle også ha åkerland til ½ tønne halvbygg, samt 13 vognlass hestegjødsel og 13 lass fra småfe, og vanning til hagen. 4. Hvis kreftene til jordbruk tok slutt, skulle de i stedet få 8 tønner potet, 1½ tønne kålrabi, 1 bismerpund godt lin, jord nok til et godt vinterlass høy, og kunne fremdeles bruke hagen. 5. ¹/₃ av brukets laksefangst. 6. Ett par nye sko til Kari. 7. 1 bismerpund god talg, opphugget brenneved og bruk av hest etter behov. 8. Bruk av eldhuset til brygging, brenning og baking, samt korntørking både der og i badstuen. 9. Skulle de bli for svake til å tørke eller male sitt korn og malt, ville kåryteren gjøre det. 10. Bruk av et kammer (med kakkelovn) de selv hadde innredet mot dagligstuen i hovedhuset, og fritt melkerom. 11. Rom til et sengested på loftet i sengeboden, og rom i naustet til en seks- eller fireåret båt. 12. Kårhus de selv hadde satt opp på ny tomt med to stuer, kjøkken og overværelser samt stabbur og vedskott, skulle tilhøre dem på livstid. 13. Brukerne skulle holde ei tjenestejente til å ta seg av kårfolket så lenge de levde. Når den ene døde, bortfalt kun fôret til ei ku og to småfe. – Vitner: Aslak Bårdsson Åse o.a. Dokumentene ble tinglyst samme dag.^6,9

Per døde den 9. mai 1836 i Eira, Eresfjord, om morgenen. Han druknet seg etter lang tid med dyp tungsindighet. Liket ble snart funnet, og etter amtets beslutning av 13. mai gravlagt i stillhet på kirkegården (uten seremoni). Det ble fortalt at Per var «eit framifrå godt menneske».^10,11,8
I 1990-årene fantes fremdeles en del bøker etter Per Persson på Sirareiten. Kisten merket PPSS 1799 stod fremdeles i stuen. Andre ting fra lensmannstiden: pennalhus fra 1742, skrin fra 1757 etter faren Per Hansson, kister, to gyllenlærsstoler, skatoll og veggskap.⁸

     Navnet hans ble skrevet Peder Siira fra 1821 til 1836.^6,2

---

Annet navn: Kari Persdotter i Oppigard.³
Kari ble født i 1767 i Oppigard (bnr. 11), Eikesdal, Eresfjord.³
Kari giftet seg i 1792 med Per Persson på Sira. De var søskenbarn.^1,2
Hun og Per var brukere på Reiten, Sira, Eresfjord, i 1803. Utsæd: 8 tønner havre, 1 kvartel bygg. Avling: 50 tønner havre, 3 tønner bygg. Buskap: to hester, 14 storfe, 30 småfe. Takst: 320 daler.⁴

Per Persson og Kari Persdotter gav bygselseddel på 2 våger på Sirareiten til Mats Toresson og Brit Persdotter den 23. oktober 1821. Per og Kari skulle ha årlig kår: 1. 1 tønne bygg, ½ tønne rug, 2½ tønne halvbygg, 1 tønne ringere halvbygg, 3 tønner havre, 2 tønner ringere havre – halvparten i slutten av oktober og resten i mars. 2. Fôr, fjøs og røkt av tre melkekyr og åtte småfe, og husrom for en gris. 3. Ved kårhuset et jordstykke delvis anlagt til hage, innhegnet mot nord, øst og sør, og for det meste også mot vestsiden, som vendte mot bruket. Stykket gikk videre fra vestkanten av kårhuset til en nedsatt stein, og derfra til gjerdet på nordsiden mot byttet med nabogården. De skulle også ha åkerland til ½ tønne halvbygg, samt 13 vognlass hestegjødsel og 13 lass fra småfe, og vanning til hagen. 4. Hvis kreftene til jordbruk tok slutt, skulle de i stedet få 8 tønner potet, 1½ tønne kålrabi, 1 bismerpund godt lin, jord nok til et godt vinterlass høy, og kunne fremdeles bruke hagen. 5. ¹/₃ av brukets laksefangst. 6. Ett par nye sko til Kari. 7. 1 bismerpund god talg, opphugget brenneved og bruk av hest etter behov. 8. Bruk av eldhuset til brygging, brenning og baking, samt korntørking både der og i badstuen. 9. Skulle de bli for svake til å tørke eller male sitt korn og malt, ville kåryteren gjøre det. 10. Bruk av et kammer (med kakkelovn) de selv hadde innredet mot dagligstuen i hovedhuset, og fritt melkerom. 11. Rom til et sengested på loftet i sengeboden, og rom i naustet til en seks- eller fireåret båt. 12. Kårhus de selv hadde satt opp på ny tomt med to stuer, kjøkken og overværelser samt stabbur og vedskott, skulle tilhøre dem på livstid. 13. Brukerne skulle holde ei tjenestejente til å ta seg av kårfolket så lenge de levde. Når den ene døde, bortfalt kun fôret til ei ku og to småfe. – Vitner: Aslak Bårdsson Åse o.a. Dokumentene ble tinglyst samme dag.^1,5

Kari døde den 16. januar 1857.²

---

Anton ble født den 20. november 1877 på Sira, Eresfjord.^1,4 Han ble konfirmert den 1. oktober 1893 i Nesset prestegjeld.³ Han ble utdannet ved lærerskolen i Levanger til 1898.⁵ Han var folkeskolelærer på Plassen, Alvdal, fra 1900 til 1942.^6,2
Anton giftet seg den 22. januar 1910 i Alvdal kirke med Mina Golette Mortensdotter Litrøen.^3,2
Han og Mina bodde på Plassen i 1910 og 1930, i lærerboligen på Plassen skole.^2,7 Anton Sira var forretningsfører ved trygdekassen i Alvdal fra 1912 til 1948, unntatt i årene 1916–18, da han var sekretær i Norges Lærerlag.^4,6
Han var kommunestyrerepresentant for Venstre og leder av skole- og forsorgsstyrene.⁶
Han og Mina bodde i Husanteigen, Storsteia, Alvdal, fra 1932. De eide bruket. Etter dem overtok sønnen Magne.^5,8

Anton døde den 9. april 1966 i Grue.¹ Han ble gravlagt den 14. april 1966 på Alvdal kirkegård.⁹

---

Mina Golette ble født den 19. desember 1884 i Litrøa, Lian, Alvdal.^2,1
Mina Golette giftet seg den 22. januar 1910 i Alvdal kirke med Anton Sira.^1,3 Hennes navn som gift var Mina Golette Sira (folkeregistrert som Mina Goletta).^2,4
Hun og Anton bodde på Plassen, Alvdal, i 1910 og 1930, i lærerboligen på Plassen skole.^3,5

Hun og Anton bodde i Husanteigen, Storsteia, Alvdal, fra 1932. De eide bruket. Etter dem overtok sønnen Magne.^6,7

Mina døde den 18. februar 1971 i Alvdal.^2,4 Hun ble gravlagt den 26. februar 1971 på Alvdal kirkegård.^4,8

---

Per Magnar ble født den 12. mars 1911 i Alvdal.^1,5
Han ble konfirmert i 1925 i Alvdal kirke.¹ Han avla eksamen ved feltartilleriets befalsskole i 1932. Han tok den akademiske graden cand.jur. i 1936.³ Han var ansatt ved trygdekassen i Alvdal fra 1932 til 1934. Han var sakfører 1936–37, sekretær i Kirkedepartementet 1937–44 og fra mai 1945, sekretær i Justisdepartementet og politifullmektig 1945–49, kontorsjef i Prisdirektoratet 1949–54 og konsulent i Justisdepartementet fra 1954.³
Han bodde i St. Olavs gate 31, Oslo, i 1940.⁶
Per Magnar giftet seg den 27. juli 1940 i Moster med Lydia Bergitte Robberstad.^1,3

Per Magnar døde den 25. juli 1960 i Oslo.^2,5 Han ble gravlagt den 29. juli 1960 på Nordstrand kirkegård, Oslo.²

---

Lydia Bergitte ble født den 3. mars 1909 i Herdla.^1,3 Hun vokste opp på bnr. 7, Hidle, Moster.⁴ Hun ble konfirmert i 1923 i Lykling kyrkje, Bremnes.¹
Lydia Bergitte giftet seg den 27. juli 1940 i Moster med Per Magnar Sira.^1,5 Hennes navn som gift var Lydia Robberstad Sira.^6,7

Lydia døde den 27. desember 1963 i Oslo.^3,7 Hun ble gravlagt den 2. januar 1964 på Nordstrand kirkegård, Oslo.⁷

---

Marit ble født i 1769 på Indre Skorga, Nesset.²
Annet navn: Marit Hallvardsdotter på Skorga, nevnt 1795.³
Marit giftet seg den 12. juli 1795 i Eresfjord kyrkje med Aslak Bårdsson Åse (forlovere: Jon Ivarsson på Syltebø o.a.)^3,1
Hun og Aslak var selveiere på bnr. 3, Sira, Eresfjord. Etter dem overtok sønnen Bård.^1,4

Marit døde den 8. desember 1857.¹

---

Annet navn: Marit Aslaksdotter i Oppigard.¹
Marit ble født i 1803 i Eikesdal, Eresfjord.²
Marit giftet seg i 1828 med Bård Aslaksson på Sira.¹
Hun og Bård var selveiere på bnr. 3, Sira, Eresfjord, fra 1828 til 1853.^1,3

Marit døde den 18. november 1878.¹

---

Aslak ble født i 1775 i Eikesdal, Eresfjord.¹
Aslak giftet seg i 1800 i Lesja med Eli Johansdotter i Kvam.^3,4
Han var selveier i Oppigard (bnr. 11), Eikesdal, Eresfjord, fra 1798 til 1816.^1,5

Aslak døde den 8. februar 1865.¹

---

Annet navn: Eli Johansdotter i Øverlie.²
Eli ble født i 1780 i Øverlie, Lesja.²
Annet navn: Eli Johansdotter i Kvam.²
Eli giftet seg i 1800 i Lesja med Aslak Persson i Oppigard.^2,3

Eli døde den 24. september 1866 i Oppigard (bnr. 11), Eikesdal, Eresfjord, som kårenke.³ Hun ble jordfestet den 3. oktober 1866 på Eikesdal kyrkjegard, Eresfjord, som ble innviet samme dag.^3,4

---

Annet navn: Marit Hansdotter i Bjøkne.²
Marit ble født i 1756 i Bjøkne, Lesja.²
Marit giftet seg i 1775 med Johans Niklasson i Øverlie.³
Hun og Johans var brukere i Øverlie, Lesja. Johans overtok etter foreldrene i 1769 og fikk senere privilegium til å drive gjestgiveri der, trolig på plassen Mølme.^1,4
Annet navn: Marit Hansdotter i Kvam.³
Hun og Johans var selveiere i Sy, Kvam, Lesja, fra 1791 til 1807.³

Marit døde i 1828 i Kvam, Lesja.³

---

Annet navn: Johans Niklasson på Skotte.²
Johans ble født den 2. februar 1745 på Skotte, Lesja.² Johans ble døpt den 14. februar 1745 i Lesjaverk kirke, Lesja.²
Johans giftet seg i 1775 med Marit Hansdotter i Bjøkne.³
Han og Marit var brukere i Øverlie, Lesja. Johans overtok etter foreldrene i 1769 og fikk senere privilegium til å drive gjestgiveri der, trolig på plassen Mølme.^1,4
Annet navn: Johans Niklasson i Kvam.³
Han og Marit var selveiere i Sy, Kvam, Lesja, fra 1791 til 1807.³

Johans døde i 1829.³

---

Erling ble født den 5. mars 1923 i Alvdal.¹ Han ble utdannet på Gjermundnes landbruksskule, Vestnes, fra 1942 til 1943.⁴
Erling Sira kjøpte på Reiten, Sira, Eresfjord, den 23. februar 1945 av Peder Siira. Kjøpesum: 3 000 kroner og kår.⁴
Erling giftet seg i 1956 med Magda Steinsvoll.^4,2
Han og Magda var selveiere på Sirareiten. Sønnen Petter fikk skjøte i 1986.^4,5

Erling døde den 10. mai 2001 i Nesset.¹ Han og Magda ble gravlagt på Eresfjord kyrkjegard.⁶

---

Peder ble født den 29. mai 1875 på Sira, Eresfjord.^1,3
Han var selveier på Reiten, Sira, Eresfjord. Peder fikk skjøte allerede 16. november 1891 for 2 400 kroner.⁴ Han var ordfører i i Eresfjord og Vistdal kommune fra 1931 til 1933.^4,5
Peder Siira solgte på Sirareiten den 23. februar 1945 til Erling Sira. Kjøpesum: 3 000 kroner og kår.⁵

Peder døde den 3. mai 1966 i Volda.^1,2 Han ble gravlagt den 9. mai 1966 på Eresfjord kyrkjegard.^2,6

---

Annet navn: Nils Persson på Helland.
Nils giftet seg med Anne Persdotter.¹
Han og Anne var husfolk på lnr. 189, Fiskarstranda, Borgund på Sunnmøre.² Nils Persson på Fiskarstranda var kiper.¹

Nils døde ca. 1692 på Fiskarstranda, Borgund på Sunnmøre.¹ Det ble holdt skifte etter ham den 25. april 1693. Arvinger: Anne Persdotter på Fiskarstranda, Ivar Persson på Helland, Kristoffer Persson på Helland, Jødda Persdotter, Anne Persdotter på Haukabøen, Gjøri Persdotter på Brastad, Mali Persdotter på Kyrkjesylte, Marit Persdotter i Breivika, Gunnhild Persdotter på Kyrkjesylte og Maren Olsdotter. Bygningene ble vurdert til 19 daler, men utelatt fra boet fordi grunnleie ikke var betalt på 5 års tid. Aktiva: 40 daler 1 mark. Passiva: 28 daler 4 mark 14 skilling. Arv: 11–2–2.³

---

Anne giftet seg med Nils Persson på Helland.¹
Hun og Nils var husfolk på lnr. 189, Fiskarstranda, Borgund på Sunnmøre.²

Hun var arving ved skiftet etter Nils Persson på Fiskarstranda den 25. april 1693: 5 daler 4 mark 1 skilling, pluss 4–5–0 til begravelse.³

Anne giftet seg med en uregistrert person.⁴

Hun var myndling av Hans Møller i 1726.⁵

---

Hun var arving ved skiftet etter Nils Persson på Fiskarstranda den 25. april 1693: 3 mark 4 skilling.³

---

Hun var arving ved skiftet etter Nils Persson på Fiskarstranda den 25. april 1693: 3 mark 8 skilling.²

---

Annet navn: Ola Larsson på Hjortdal.^3,2
Ola ble født i 1740 på Hjortdal, Sykkylven.^2,4
Ola giftet seg i 1761 med Kari Persdotter på Brunstad.^1,2
Han og Kari bodde på Hjortdal i 1761 og 1764.⁵
Han og Kari var brukere Heimi garden, Sandvika, Ørskog, fra 1766. Sønnen Lars overtok i 1793.⁵

Ola døde i 1788 i Sandvika, Ørskog.² Det ble holdt skifteregistrering etter ham den 18. juli 1788. Arvinger: Kari Persdotter og Lars Olsson. Aktiva: 92 daler 2 mark 8 skilling. Passiva: 43–0–4. Arv: 49–2–4. Følgende ble utlagt til kreditorer: kua Kyndelei, svartsidet hornet ku, rødflekket kollet ku, okse på 2 år, årsoksekalv, to voksne sauer med lam, to sauer uten lam, fem voksne geiter med kje, tre fjorshainer, færing, djupsagn med blystein, kopperkjele, gryte, bakstehelle, skjerding, eikeanker, tre vannbøtter, tre daller, kiste med lås, messingstake, stornavar, hakkegrev, to gamle drøftinger, boløks, skinnstakk, svart vadmelsbukse, sjøstøvler, grårandet rye med ullnapp.⁶

---

Annet navn: Kari Persdotter på Brunstad.^3,2
Kari ble født i 1728 på Brunstad, Sykkylven.^2,4
Kari giftet seg i 1761 med Ola Larsson på Hjortdal.^5,2
Annet navn: Kari Persdotter på Hjortdal.
Hun og Ola bodde på Hjortdal, Sykkylven, i 1761 og 1764.⁶
Hun og Ola var brukere Heimi garden, Sandvika, Ørskog, fra 1766. Sønnen Lars overtok i 1793.⁶

Hun var arving ved skiftet etter Ola Larsson i Sandvika den 18. juli 1788: 24 daler 4 mark 2 skilling, utlagt i ei rød hvithodet ku, halvpart i et skjut, halvpart i tømmernaust, seksdel i åttring med seil og redskap og naust, halvpart i kastenot med tau, ca. 60 favner garnstreng, line på ca. 150 favner med angler, vevstol med redskap, tolv melkeringer, og et kar på 3 tønner(?).⁷

Kari døde i 1795.²

---

Kolbein ble født i 1757 på Myklebust, Stranda.³ Kolbein ble døpt den 27. mars 1757 i Stranda kyrkje.³
Kolbein giftet seg i 1791 med Synneva Persdotter på Sløgstad.⁴
Annet navn: Kolbein Jonsson på Myklebust, nevnt 1792.^5,3
Kolbein Jonsson på Myklebust kjøpte 1 pund 12 merker Frami garden, Sandvika, Ørskog, den 9. januar 1792. Kjøpesum: 75 daler. Leilendingen avstod bruket grunnet svakhet, og fikk kårkontrakt på tinget 29. mai.^6,7,4
Han og Synneva var selveiere Frami garden fra 1792. Etter Kolbeins død overtok sønnen Jon.⁴

Kolbein døde den 18. juli 1823 i Sandvika, Ørskog, som kårmann.¹ Han ble jordfestet den 27. juli 1823.¹ Skiftet etter ham ble sluttet den 23. juni 1827. Arvinger: Synneva Persdotter, Jon Kolbeinsson og Per Kolbeinsson o.a. Bruket med bygninger ble vurdert til 160 spesidaler. I boet var blant annet 5 daler i Norges Bank, andeler i Ørskog kyrkje og kornmagasin, og en andel i kvern med hus og tilbehør. Aktiva: 310 daler 2 ort 10 skilling. Passiva: 116–2–14. Hjemmefølger: 107–0–0. Arv: 86–4–20.^8,9

     Navnet hans ble skrevet Colbeen Johnsen Sandvig i 1827.²

---

Annet navn: Synneva Persdotter på Sløgstad.³
Synneva ble født i 1758 på Sløgstad, Stranda.³
Synneva giftet seg i 1791 med Kolbein Jonsson på Myklebust.²
Hun og Kolbein var selveiere Frami garden, Sandvika, Ørskog, fra 1792. Etter Kolbeins død overtok sønnen Jon.²

Hun var arving ved skiftet etter Kolbein Jonsson i Sandvika den 23. juni 1827: 43 daler 2 ort 10 skilling, pluss 3 daler til begravelse.^4,5

Synneva døde i 1830.²

---

Jon ble født i 1795 i Sandvika, Ørskog.³
Jon giftet seg i 1823 med Oline Andrine Einarsdotter på Svorta.⁴
Han og Oline var brukere Frami garden, Sandvika, Ørskog, fra 1823. Jon står som oppsitter i matrikkelen fra 1840, men broren (Per) overtok på den tiden.^3,5

Han var arving ved skiftet etter Kolbein Jonsson i Sandvika den 23. juni 1827: 14 daler 2 ort 11 skilling, pluss 81–2–12 etter fordring, og 47–2–12 i hjemmefølge – utlagt i 21 ³³/₄₀ mark i bruket, o.a.^6,7

Jon Kolbeinsson kjøpte 21 ³³/₄₀ mark Frami garden den 26. april 1832 på auksjon etter Oline Einarsdotter. Grunnet manglende betaling ble det holdt ny auksjon 22. oktober året etter, hvor Per Kolbeinsson var høystbydende med 64 daler. Skjøtet ble utstedt 5. mai 1837 og tinglyst 1. juli.⁸
Jon giftet seg, trolig med Marte Jonsdotter.^9,10
Annet navn: Jon Kolbeinsson på Svartebekk, nevnt 1840.^2,11
Han var husmann i Norvika, Svartebekk, Sykkylven, i 1840.^2,12,13
Jon fikk barn med en uregistrert person i 1851.^9,14

Jon døde den 7. november 1864 på Svartebekk, Sykkylven, som kårmann.¹¹ Han ble jordfestet den 18. desember 1864 på Sykkylven kyrkjegard.^11,15

---

Annet navn: Oline Andrine Einarsdotter på Svorta.¹
Oline Andrine ble født i 1802 på Svorta, Skodje.³
Oline Andrine giftet seg i 1823 med Jon Kolbeinsson i Sandvika.³
Hun og Jon var brukere Frami garden, Sandvika, Ørskog, fra 1823. Jon står som oppsitter i matrikkelen fra 1840, men broren (Per) overtok på den tiden.^1,4

Oline døde i 1831 i Sandvika, Ørskog.¹
Boet etter Oline auksjonerte bort 21 ³³/₄₀ mark Frami garden den 26. april 1832 til Jon Kolbeinsson. Grunnet manglende betaling ble det holdt ny auksjon 22. oktober året etter, hvor Per Kolbeinsson var høystbydende med 64 daler. Skjøtet ble utstedt 5. mai 1837 og tinglyst 1. juli.²

---

Marte ble født ca. 1794.²
Marte giftet seg, trolig med Jon Kolbeinsson.^3,2 Marte Jonsdotter på Svartebekk var fadder den 10. juli 1842.¹
Annet navn: Marte Jonsdotter i Norvika.²

Marte døde den 26. januar 1856 i Norvika, Svartebekk, Sykkylven.² Hun ble jordfestet den 24. mars 1856 på Sykkylven kyrkjegard.^2,4

---

Gotfred Julius ble født den 22. juni 1887 på Banken, Fredrikshald.^3,6 Gotfred Julius ble døpt den 24. juli 1887. Faddere: Gulette Oline Johnsen o.a.^3,7 Gotfred Julius Johnsen bodde hos Julius Bernhard August Johnsen og Gulette Oline Johnsen på mnr. 479, Fredrikshald, i 1891.^8,9 Gotfred losjerte i bakbygningens annen etasje i St. Olavs gate 11, Kristiania, i desember 1910.¹⁰ Han var elektriker i 1910. Den 7. november 1918 fikk han patent på en elektrisk varmtvannskolbe. Året etter startet han Hamar elektriske verksted sammen med Thorleif Alme, hvor Gotfred fremdeles var elektriker i 1955.^10,2,11,1
Gotfred Julius giftet seg med Signe Marie Bigum.¹
Han og Signe Marie bodde i Vang i Hedmark iallfall fra 1918 til 1919.^2,11
Han og Signe Marie bodde i Olav Aukrusts gate 26, Hamar, i 1955. Gotfred eide huset.¹

Gotfred døde den 20. januar 1958 i Hamar.^12,6 Han ble gravlagt den 28. januar 1958 på Hamar kirkegård.¹²

---

Signe Marie ble født den 20. april 1892 i Sponvika, Berg i Smålenene.^5,6 Signe Marie ble døpt den 22. mai 1892 i Metodistkirken, Fredrikshald.⁵ Hun bodde hos Søren Bigum og Josefine Albertine Bigum på mnr. 855 A, Peder Ankers gate, Fredrikshald, i 1900.⁷ Hun bodde hos Søren og Josefine Albertine Bigum på mnr. 519-520, Oscars gate, Fredrikshald, i 1910. Signe Marie gjorde husarbeid.¹
Signe Marie giftet seg med Gotfred Julius Johnsen.⁸ Hennes navn som gift var Johnsen.^6,8
Hun og Gotfred bodde i Vang i Hedmark iallfall fra 1918 til 1919.^9,10
Hun og Gotfred Julius bodde i Olav Aukrusts gate 26, Hamar, i 1955. Gotfred eide huset.⁸

Signe Marie døde den 6. oktober 1978 i Hamar. Hun «sovnet fredfullt inn».^6,2 Hun ble gravlagt den 12. oktober 1978 på Hamar kirkegård, med påfølgende minnesamvær i metodistkirken.^11,2

---

Julius Bernhard August ble født den 13. januar 1853 i Sandesund, Sarpsborg, utenom ekteskap.² Julius Bernhard August ble døpt den 2. oktober 1853 i Borge kirke i Smålenene.^2,5 Han bodde hos Anders Pedersen og Anne Lovise Hansdatter i Slottet, Gretnes, Borge i Smålenene, i 1865.^6,7
Han bodde i Fredrikshald fra ca. 1883.⁸
Julius Bernhard August giftet seg med Gulette Oline Molkersrød.^9,10
Han og Gulette bodde på Banken, Fredrikshald, i 1887.^9,11 Julius var bryggearbeider i 1887 og trelastarbeider i 1891.^11,9,1
Han og Gulette Oline bodde på mnr. 479, Fredrikshald, i 1891, på ett rom og kjøkken, sammen med Gotfred Julius Johnsen og Lovise Pedersen o.a.^1,12


Julius døde den 29. mars 1898 i Ashland County, Wisconsin, USA.^3,13

---

Gulette Oline ble født den 1. september 1853 i Fredrikshald.^1,5 Gulette Oline ble døpt den 23. oktober 1853 i Immanuels kirke, Fredrikshald.^1,4
Gulette Oline giftet seg med Julius Bernhard August Johnsen.^2,6 Hennes navn som gift var Johnsen.^5,3
Hun og Julius bodde på Banken, Fredrikshald, i 1887.^2,7

Hun var fadder ved dåpen til Gotfred Julius Johnsen den 24. juli 1887.^2,7

Hun og Julius Bernhard August bodde på mnr. 479, Fredrikshald, i 1891, på ett rom og kjøkken, sammen med Gotfred Julius Johnsen og Lovise Pedersen o.a.^8,9
Gulette Oline Johnsen var metodist i 1910. Hun var i mange år «et ivrig medlem av metodistmenigheten i Halden».^5,10 Hun var sømmerske og fikk (økonomisk) hjelp av barna i 1910.⁵ Ved folketellingen av 1. desember 1910 bodde Gulette Oline på mnr. 102 A-B, Elvegata, Fredrikshald, på ett rom og kjøkken i første etasje. Husleie: 9 kroner.⁵
Hun bodde i Øvre Bankegate, Halden, i 1933, og var «frisk og kjekk».¹¹

Gulette døde den 28. mars 1939 på Halden sykehus, «fredfullt». Hun var avholdt av alle hun kom i berøring med, på grunn av sitt gode humør, som hun bevarte til det siste. Blandt den store venneskare vil hun efterlate sig et stort savn, skrev Halden Arbeiderblad.^12,10

---

Anne Lovise ble født den 6. oktober 1820 på Gripen, Gretnes, Borge i Smålenene, utenom ekteskap.^3,4 Anne Lovise ble døpt den 29. oktober 1820 i Borge kirke i Smålenene.³ Hun ble vaksinert mot kopper.⁵
Hun bodde i Fredrikstad forstad i 1852.²
Anne Lovise fikk barn med John Olsen i 1853.²
Hun bodde i Sandesund, Sarpsborg, i 1853 og 1860.^2,1
Anne Lovise giftet seg den 9. november 1860 i Borge i Smålenene med Anders Pedersen.^1,6
Hun og Anders bodde i Slottet, Gretnes, Borge i Smålenene, i 1865 sammen med Julius Bernhard August Johnsen o.a. Lovise var fremdeles der i 1881.^6,4 Hennes navn som gift var Lovise Pedersen, nevnt fra 1891 til 1895.^7,8 Lovise Pedersen bodde hos Julius Bernhard August Johnsen og Gulette Oline Johnsen på mnr. 479, Fredrikshald, i 1891.^9,10

Lovise døde den 22. juli 1895 på Banken, Fredrikshald, av magekreft (dr. Tandberg). Hun var fattiglem, og det var ingenting å skifte.^8,11 Hun ble gravlagt den 26. juli 1895.⁸

     Navnet hennes ble skrevet Lovise Hansen i 1866.⁶

---

Anders ble født den 12. august 1813 i Sandesund, Borge i Smålenene.^3,1 Han ble vaksinert mot kopper.⁴
Anders giftet seg den 20. august 1841 med en uregistrert person.^3,5
Anders giftet seg den 9. november 1860 i Borge i Smålenene med Anne Lovise Hansdatter.^1,6 Anders Pedersen var kapper (sagbruksarbeider) i 1865.^6,2
Han og Anne Lovise bodde i Slottet, Gretnes, Borge i Smålenene, i 1865 sammen med Julius Bernhard August Johnsen o.a. Lovise var fremdeles der i 1881.^6,5

Anders døde den 12. mai 1877 i Slottet.^3,5

---

John Olsen var matros i Fredrikstad forstad i 1852.¹
John fikk barn med Anne Lovise Hansdatter i 1853.¹

---

Johannes ble født den 7. januar 1823 i Fredrikshald.⁴ Han ble vaksinert mot kopper den 25. juni 1828.⁵
Han bodde i Kirkebakken, Fredrikshald, i 1849.⁶
Johannes giftet seg den 12. august 1849 i Immanuels kirke, Fredrikshald, med Anna Maria Nilsdotter. Ei datter ble døpt samme dag.^6,5 Johannes Anderssen var tobakksspinner iallfall fra 1849 til 1853. Han var handelsmann i 1867 og 68, men kaltes forhenværende tobakksspinner i 1897.^5,7,3,2,1
Han og Anna Maria bodde i Fredrikshald i 1853, i Borgerskansen eller Borgergata.^7,8
Johannes giftet seg den 17. april 1868 i Metodistkirken, Fredrikshald, med en uregistrert person.²
Han bodde i Elvegata, Fredrikshald, i 1897.¹

Johannes døde den 16. september 1897 i Fredrikshald. Det var ingenting å skifte.¹

---

Anna Maria ble født den 18. april 1822 i Gudebo, Skee, Sverige, utenom ekteskap.^2,1 Anna Maria ble døpt den 21. april 1822 i Skee kirke, Sverige.²
Hun bodde på Kitteröd, Skee, Sverige, i 1846. Kristendomskunnskap: forsvarlig. Anna Maria flyttet derfra 9. oktober.¹ Anna Maria tjente hos Hans Liholt i Fredrikshald fra 24. oktober 1846. Hun hadde flytteattest av 18. oktober.^3,4
Anna Maria giftet seg den 12. august 1849 i Immanuels kirke, Fredrikshald, med Johannes Anderssen. Ei datter ble døpt samme dag.^5,4
Hun og Johannes bodde i Fredrikshald i 1853, i Borgerskansen eller Borgergata.^6,7 Hennes navn som gift var Molkersrød, nevnt 1867.⁸

Anna Maria døde den 13. april 1867 i Fredrikshald, av barselfeber.^9,8,10 Hun ble gravlagt den 18. april 1867 på Metodistkirkegården, Fredrikshald.^8,10

     Navnet hennes ble i Norge skrevet Anne Marie Nilsdatter, nevnt fra 1849 til 1853.^4,7

---

Søren ble født 17. juni eller august 1856 i Berg i Smålenene.^4,6,7 Søren ble døpt den 19. juni 1857 i Berg kirke i Smålenene (samme dag som foreldrene giftet seg).^4,5 Han ble vaksinert mot kopper.⁸ Han bodde hos Johannes Severin Bigum og Magdalena Gunnarsdotter i Sponvika, Berg i Smålenene, i 1865.⁹ Søren Bigum ble konfirmert den 24. september 1871 i Berg kirke. Karakter: godt. Etter konfirmasjonen seilte han i 10 år med skuter fra Fredrikshald og 4 år med engelske.^8,10,7
Søren giftet seg den 4. februar 1884 i Immanuels kirke, Fredrikshald, med Andrea Emilie Kristiane Martinsdatter.^3,11 Søren Bigum var matros i Fredrikshald i 1884, og dessuten fisker i 1886.^6,11
Han og Andrea Emilie Kristiane bodde på Rødsbergs plass, Fredrikshald, i 1886.¹¹ Ved folketellingen av 1. januar 1891 bodde Søren Bigum på mnr. 56, Sponvika, Berg i Smålenene, hos Magdalena Bigum.^12,13
Søren giftet seg den 6. mai 1891 i Metodistkirken, Fredrikshald, med Josefine Albertine Johannesen.^2,14
Han og Josefine bodde i Sponvika i 1891 og 1893.^14,15,16 Søren Bigum var fiskehandler i 1891 og 1900.^14,17
Han og Josefine bodde på mnr. 855 A, Peder Ankers gate, Fredrikshald, i 1900, på to rom og kjøkken i forhusets annen etasje, sammen med Signe Marie Bigum o.a. De var metodister.¹⁷
Han og Josefine Albertine bodde på mnr. 519-520, Oscars gate, Fredrikshald, i 1910, sammen med Signe Marie Bigum o.a., på fire rom og kjøkken i sidebygningens første etasje (uten bad). Husleie: 300 kroner i året.¹⁸
Søren Bigum var fiskehandler med kjørerforretning (vognmann) i Fredrikshald i 1910. I 1922 hadde han en 32 hestekrefters Davis-drosjebil med registreringsnummer B 1023. Søren drev fiskeforretning til ca. 1933. Nervene var det forbud som møtte ham og siden har han måttet holde sig hjemme, skrev J. K. i Smaalenenes Amtstidende i anledning av 80-årsdagen.^18,19,7
Han bodde på Sjømændenes Aldershjem, Halden, i 1936. Bigums helse har ikke vært helt god den siste tid og han har vanskelig for å komme ut, men følger elers med i alt som foregår. Hukommelsen er meget god enda.⁷

Søren døde den 10. januar 1940 på St. Josephs hospital, Halden.^20,21 Han ble gravlagt den 15. januar 1940 på Os gravlund, Halden.^1,21