Hovedinnholdet på dette nettstedet er uttrekk fra genealogidatabasen, som inneholder drøyt 16 800 personer fra all slags steder. Jeg har også registrert informasjon om mange familier jeg ikke er i slekt med, særlig fra Molde og Romsdal.
Slektsopplysningene er brutt ned og lagret i separate poster og felter i programmet The Master Genealogist. Databasen blir så behandlet i programmet Second Site, som genererer nettsidene. Men siden all informasjon ikke egner seg til å presenteres i tabeller og skjema, har jeg valgt en såkalt narrativ stil, hvor opplysningene flettes inn i setningsmaler. Personbiografiene er derfor en noenlunde kronologisk oppramsing av hendelser. Poesi er det ikke, og på levende vesener står kun navn og familietilknytning. Mine forfedre og -mødre er merket med |
| • Personnavn skrives på mange forskjellige måter opp gjennom tiden, og flere stavemåter er tilfeldige eller påvirket av dansk (som Birgitte, Oluf og Peder i stedet for Brit, Ola og Per). Det fantes ikke noen fast skrivemåte. For historiske fornavn velger jeg en normert navneform som ligger nær lokal uttale. Se f.eks. Norsk personnamnleksikon, Karl Myskjas Bygdebok for Eid (s. 116–121) og «Skrivemåten på namn i lokalhistoriske arbeid», og Ivar Kleivens «Namn og namnskikk». • Før 1900-tallet var det ikke vanlig med arvelig etternavn i Norge. Folk ble gjerne identifisert ved fornavn, patronym (farsnavn) og gården hvor de bodde – og man kunne jo flytte flere ganger i løpet av livet. Jeg har satt inn en preposisjon foran bosted, f.eks. «Ola Tostensson på Hattrem», men har ikke brukt dativ. Etternavn uten preposisjon betyr at navnet var knyttet til personen/familien selv om vedkommende var fast bosatt annetsteds (det var altså blitt et «ekte» etternavn). I byene var det litt vanligere med familienavn, men som regel i tillegg til patronym (som er standardisert til -sson/-sdotter for folk født på landet, og til -ssen/-sdatter i byene etter 1700). • Årstall med «ca.» foran har anslagsvis en feilmargin på et par år. Der det står «omkr.», kan datoen være basert på skjønn. Merk at Danmark-Norge brukte den julianske kalender til og med 18.2.1700. • Valuta angis noen ganger i formatet 1–2–3 eller 0–2–3 osv. Dette står da for daler, ort og skilling. 1625–1813: 1 riksdaler = 4 ort = 96 skilling (eller 1 daler = 6 mark = 96 skilling). 1816–75: 1 spesidaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen i 1875 sattes 1 spesidaler til 4 kroner. • (Land)skyld angis ofte som 1 våg = 3 pund = 72 merker. |
For Molde er følgende inkorporert i sin helhet (og supplert med opplysninger fra andre kilder): sjøinnrullerte 1740, sjømanntallet 1747, kirkeboklister for sjøinnrulleringen 1769–92, formuesskatten 1789, jordfestelser 1798–1810, folketellingen 1801 og branntaksten 1807. For Fanne tinglag er tiendeskatten 1521 registrert.