For 100 år sia bodde en familie ved navn Tanner på bruket Cecilienfryd under gården Bjørset i senere Molde kommune. Faren i huset, Johannes Tanner (Jean [1]), kom til Norge fra Sveits i begynnelsen av oktober 1859 gjennom Det kongelige Selskap for Norges Vel. I Bolsøy blei han en ansett mann og benytta både i og utafor prestegjeldet som sakkyndig i fe- og jordbruk. I mange år blei han regelmessig tilkalt når bønder hadde sjuke dyr, og fikk etter hvert rykte på seg for å være en vellykka dyrlege. «Av alle dei sveitsarane som kom hit til landet i 50–60-åra, er det vel knapt nokon som har fått so mykje å seie for jordbruket i det distrikt dei verka som Tanner.» [2] «Han var baade Foregangsmand og Rydningsmand i Ordets fulde Betydning paa omtrent alt som kunde løfte og høine Gaardbrukerstanden.» [3] 3.11.1994 vedtok Molde kulturstyre enstemmig å kalle opp en vei etter ham – Tanners veg. Men i dagens Molde er det nok få som kjenner til personen J. Tanner.

Han blei født 19.8.1837 på gården Egg i Richterswil, Horgen, kanton Zürich. Foreldrene var brannsjef Hans Jakob Tanner, døpt 12.2.1799 i Richterswil, og hustru Katharina Amsler, født 2.6.1815 i Meilen, kanton Zürich, datter av Hans Amsler og Anna Wunderli. Johannes blei døpt 27.8.1837 i Richterswil kirke. Dåpsvitnene var bomullsfabrikant og stattholder Johannes Hürlimann i Richterswil og Anna Amsler-Wunderli fra Meilen. Sistnevnte kan for øvrig ha vært mormora til Johannes.

Jakob tok i 1839 over et bruk på Egg etter sin far, brannsjef og pengeforvalter i kommunestyret Rudolf Tanner. Eiendommen besto av et halvtømra hus, låve med «Trotthaus» (vinhus?) og «Trottwerk» (vinpresse?) i, gårdsplass, eng, beite og myr. En låve på moen og sveisermeierihytta på Egg hørte òg til bruket. Jakob døde allerede 10.11.1850, bare 51 år gammal. Ingen av ungene hans var da myndige, og kunne dermed ikke ta over bruket. Johannes var på det tidspunktet bare 13 år gammal. Formynderskapet trådte i aksjon, og i 1851 blei eiendommen auksjonert bort til Jacob Leuthold for 8000 gylden.

Ungene til Jakob blei satt i lære etter hans død. Johannes blei sveisermeierist etter to års læretid. Tidlig i 1859 søkte han formynderskapet om tillatelse til å praktisere håndverket sitt for egen regning. Men formynderskapet anså mulighetene til ei vellykka utvikling i faget, de unormalt høge melkeprisene tatt i betraktning, for ugunstige og avslo. De ba søkeren om først å skaffe seg den nødvendige erfaring som trengtes til uavhengig meieridrift. Som en følge av dette bestemte Johannes seg for å flytte til Norge, slik at han kunne bedre si utvikling som meierist. Han hadde lest et avertissement fra Furland, Vestnes, i ei avis, der det blei etterlyst en utdanna sveisermeierist. Han søkte og blei antatt. Formynderen støtta denne plana, og på hans anmodning bevilga formynderskapet Johannes 200 franc fra sparepengene hans til betaling av nødvendig utstyr. Etter Johannes hadde reist, blei det gjort kjent at Maria Magdalena Eschmann i Schönenberg, Horgen, hadde reist farskapssak mot ham. Men saken blei avskrevet av Horgen herredsrett 23.1.1860 fordi ungen døde.

22 år gammal kom så Johannes til bruket Furland under gården Flate i Vestnes kommune. Der fikk han jobb som fjøsrøkter og meierist hos konsul Jacob Jervell. [4] På Furland anla Johannes blant anna et ysteri, som han styrte sjøl; men etter to år gikk Jervell konkurs. Fra 1861 forpakta Tanner fjøset på gården Leirgrovvik i senere Molde kommune. Seinere bygsla han hovedbruket og dreiv det intenst og kraftig. Blant de produkta han fremstilte og daglig forsynte kjøperne med, var nysilt, skumma og sur melk, og fløte, smør og ost. Han vant opp gjennom åra mange premier for produktene sine, både i og utafor distriktet. I Leirgrovvik hadde han mange lærlinger i fjøs- og melkestell. Johannes skal òg ha vært fjøsmester på Moldegård ei stund. I 1861 blei han utnevnt til prisdommer ved amtets første kvegutstilling. Dette vervet hadde han i lange tider.

Johannes gifta seg 5.6.1862 i Molde kirke med Anne Birgitte Andersdotter Innholm, født 18.4.1834 på Innholm i Rauma kommune. Johannes og Anne blei vigsla av pastor Roggen, prest i Molde. Anne var visstnok en sterk personlighet. Ho hadde kun to uker skolegang i heile sitt liv, men lærte seg å skrive på egen hånd etter ho blei gift. Etter hvert leste ho svært mye, spesielt religiøs og politisk litteratur. Anne lærte ungene sine å lese, og ho lærte dem katekisma. I sine eldre år skreiv ho artikler for lokalavisa om religiøse spørsmål.

14.7.1866 kjøpte Johannes Cecilienfryd av konsul Ole Ohlsen, men flytta nok ikke dit før cirka 1869, året Johannes bygde stabburet som fremdeles står på bruket. Kanaliseringa og uttørkinga av den svært djupe og sumplendte myra på Cecilienfryd var vel begynt under konsul Ohlsen, men ellers lå, både i hans og tidligere eieres tid, den dyrka jorda hovedsakelig i bakkeskråningen ved og ovafor tunet. Tanner fullførte i hvert fall avgrøftinga av heile myra ved en stor, noen steder over to meter djup, hovedkanal tvers over myra fra nordøst til sørvest i Bjørsetbekken med dreneringsgrøfter som førte ut i kanalen. Etterpå la han de slik tørrlagte arealene under plog. Da han i 1908 avslutta «livsverket» sitt på Cecilienfryd, var heile bruket, vel 80 mål, fullstendig oppdyrka og under kultur. «Denne Gaard drev han op til et Mønsterbruk», skreiv Romsdals Budstikke noen år seinere. [5] Men det var ikke bare Johannes som fortjente ros for gårdsdrifta. Ungene hans måtte arbeide svært hard på bruket, blant anna med jordbruk og gjetning; og det var aldri på tale med noen slags lønn for arbeidet.

Johannes blei tidlig kjent som foredragsholder og reiste ofte rundt og holdt foredrag for Møre Landbruksselskap si regning. I 1880 fikk selskapet mange oppfordringer til foredrag ved Tanner. Styret gjorde da følgende vedtak: «Tanner antages til, efter nærmere Bestemmelser af Administrationen at reise om i Amtsdistriktet for at holde Foredrag og give Veiledning i Kreaturstel og hvad dermed staar i Forbindelse. Paa Reiser tilstaaes han Skydsgodtgjørelse efter Regulativets 4de Klasse samt Diætgodtgjørelse pr. Dag Kr. 4,80». [6] Denne ordninga varte i flere år.

Familien Tanner var aktivt religiøs. Johannes hørte til den reformerte, kristne kirka under den sveitsiske reformatoren Zwingli. Resten av familien tilhørte Den norske kirke. De var tydeligvis misfornøyde med språket til en stor del av arbeiderne på Cecilienfryd: «Språket deres var ofte skittent; banning og besvergelser var en del av deres samtaler», [7] skreiv eldste sønn i huset, pastor Jacob Tanner. Han og søskena blei, mot moras vilje, påvirka av dette språket. Men alle tjenerne kan ikke ha vært like ille, for 4.3.1881 fikk Johannes en unge med ei av tjenestejentene på bruket, Elen Marie Olsdotter Loftsgard fra Sel. Johannes ville ikke vedkjenne seg farskapet og fikk overtalt jenta til å oppgi en anna person som barnefar. Men 4.3.1885 skreiv Elen et forklarende brev til prost Randers [8] i Bolsøy: «Jeg vil nu Undertegne og erkjende herved baade for Dig og andre at han J. Tanner Chisilienfryd per Bjørset, ved Molde er virskelig Far til Pige barnet «Anna Marie» [...] Aarsagen til at jeg indsatte en anden Far en han J. Tanner; var, at baade han Tanner selv og R. Christoffersen og samt Ole Tverli i Frenen  dem var det som talte mig til at gjøre sådant [...] Den første Dagen jeg kom til Andrias Nielsen Kvam saa var Ole Tverli med mig, og han gik til Tanner ifra mig og han Kom igjen med et Brev og 8. Kroner som var ifra J. Tanner og i Brevet stod der at jeg skulde ikke tage ham til Far  nemlig han Tanner; og jeg maatte tage en som var reist til Amerika eller en som var ude til Søs, Brevet læste han Ole Tverli og han skal være til vidne paa at det er saaledes [...]». [9] Elen fikk sannsynligvis hjelp av prost Randers. For etter dette blei Tanner alltid ført som barnefar for ungen, som for øvrig var temmelig lik sin far av utseende.

Oppsamling og bruk av flytende gjødsel var en av spesialitetene til Johannes. I 1881 utga han et skrift i Molde på 31 sider: «Om flydende Gjødning. Gjødselvand, Lauche, Gylle. Et Skrift for den norske Landmand. Fig. Kom. hos Jacob Dybwad i Kra.» Der fremholdt Johannes blant anna at «det er Gaardens bedste Kraft som rinder bort». [10] Ifølge ubekreftete kilder skal denne publikasjonen fremdeles være i bruk. Han arbeidde ellers mest med feal og melkestell. Høsten 1897 blei han ansatt av landbruksselskapet som vandrelærer i disse faggreinene i Nordmøre futedømme da Anders L. Koksvik slutta. Johannes skulle reise i vintermånedene og ha kroner 100,– per måned i lønn. Han slutta i 1901.

I åra 1883–1889 var Tanner første gang styremedlem i Møre Landbruksselskap. Han var visst ikke særlig velkommen, men det brydde han seg ikke om. Johannes hadde arbeida lenge for å komme inn i administrasjonen; og da han først hadde klart det, ville han virke for den saken han var så oppglødd over. Alt i ett kom han med framlegg om nye tiltak. Han var sterkt interessert i fremskritt innafor jordbruket. På grunn av sin idérikdom har Johannes blitt sammenligna med sogneprest Peter Vogelius Deinboll. [11] Men Tanner likte seg visst ikke under det gamle, aristokratiske embetsstyret. Sjøl om han fikk igjennom noen forslag, blei mange gode lagt til side med vakre talemåter som gravskrift. Han blei snart misfornøyd med selskapets arbeid, det gikk for seigt og trått for ham. I 1889 blei Johannes kasta fra styret og N. Ødegård innvalgt i stedet. Tanner var til da den eneste bonden som hadde vært styremedlem i landbruksselskapet. Han blei forresten ofte kalt proprietær. Ikke fordi Cecilienfryd var en stor gård, men fordi han som kunnskapsrik innflytter fra Sveits halvveis tilhørte de kondisjonerte. Sjøl kalte han seg gårdbruker. Etter utkastelsen tok Johannes for alvor opp arbeidet for ei omskipning av selskapet. Utafor amtstinget var det vel særlig han, forstassistent Sam. Sandved og redaktør Lars Nøsen [12] som var talsmenn for opposisjonen. På årsmøtet i 1891 gjorde Tanner følgende framlegg: «Til at tage landhusholdningsselskabets love under revision og betids inden næste aars generalforsamling at fremkomme med betænkning og forslag til saadan forandring, at lovene bliver mere passende til nutidens krav, vælges idag en komite af 3 – tre – medlemmer og 2 – to – suppleanter. For sit arbeide hermed tilstaaes medlemmerne skyds og diæt som for ordførere bestemt, hvilket udredes af landhusholdningsselskabets kasse.» [13] Forslaget blei vedtatt mot fire stemmer. Sandved, Tanner og landbruksskolestyrer B. Klokk blei valgt til lovnemnd. Ludvig Arnoldus Leth [14] og Nils Grønningsæter blei varamenn. Johannes blei på nytt styremedlem i åra 1892–1908. I det nye styret hadde han og Klokk de beste teoretiske og praktiske forutsetninger for vervene. Tanner blei da òg sittende lengst av de nye styremedlemmene. I 1908 blei han tildelt selskapets sølvmedalje med diplom «for fortjenstfuld virksomhed på landbrugets område og i selskabets tjeneste».

Men Johannes tok òg del i lagvirksomheter utafor landbruksselskapet. Etter han overtok Cecilienfryd, begynte han å delta mer i offentlig styre og stell. Han var i ei årrekke medlem av Bolsø Herredsstyre og ei tid medlem av Bolsø Skolestyre. Tre ganger var Johannes valgmann for Bolsøy og deltok i den tida atskillig i det politiske liv. Sammen med daværende lensmann i Bolsøy, Albert Dessen, [15] stifta Tanner Bolsøy og Kleive sokneselskap. Han skal så og si ha vært den bærende i dette selskapet i over en mannsalder, og var formann inntil noen år før han døde. Johannes var dessuten med på å stifte Fogderilandbruksforeningen, der han i mange år var formann, viseformann og styremedlem. Han var òg både medstifter og formann i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse. I juli 1896 blei han første formannen (1896–1898) i Romsdals Landmannslag. Det var først og fremst han og bøndene Lars Vik [16] og Iver A. R. Ræstad som gikk i brodden for å få i stand dette laget. Seinere, fra før 1905, blei «Torgdagen» i Molde en egen institusjon med Tanner som bestyrer. Først blei dagen holdt bare én gang i måneden, men etter hvert oftere. Johannes hadde gratis kontorplass hos Romsdals Dampskipsselskap hver torgdag.

Han ville for øvrig at eldstesønnen Jacob skulle bli meierist og ta over Cecilienfryd, men han hadde andre planer. Så ved skjøte av 18.1.1908 solgte Johannes eiendommen til Ola Fladmark. [17] Ekteparet Tanner flytta så inn til byen. Der starta Johannes forretninga J. Tanner «lige ved Rødseths Læderbutik i Molde». J. Tanner dreiv «Agentur prima Landbrugsmaskiner og Redskaber. Leverance af alle Sorter prima Græsfrø, Turnips og Kjøkkenhavefrø, Vikker, Frugttrær og Bærbuske, Daugals giftfri, udmærkede Kreatur- og Faarevask, Heste-, Svin-, Fjøs- og Hønsekrybber af haardbrændt glasseret Ler, Dræinsrør, Kloakrør, Gjødning, Kraftfoder, Transportspand, Raad og Medicin ved Kvæg-sygdomme o. a. m.» [18] 5.6.1912 feira ekteparet gullbryllup. På et fotografi fra den store dagen ser alt bra ut, men Johannes var plaga av sukkersjuke. Til tross for legebehandlinga døde han av det 25.6.1914. «Med ham er en av vort Amts mest strævsomme og for Landbruket interesserte Gaardbrukere gaaet bort», skreiv Romsdals Budstikke. [19] 30.6. blei Johannes gravlagt under stor deltakelse på Nedre kirkegård i Molde. [20] Sogneprest Nyhagen talte ved grava. Ingen av de tre gjenlevende ungene kom hjem fra USA til begravelsen, men de sendte krans og telegram. Johannes var kanskje ikke særlig godt likt blant ungene sine. Jacob skreiv i sin sjølbiografi: «Mitt liv hjemme var aldri lykkelig. Vi barna var redde for far. Snarsint som han var, var han også svært raskt ute med slagene sine. Jeg, som den eldste av guttene, fikk ikke bare min andel, men også en stor del av det som skulle ha gått til mine brødre. Han holdt på med dette til jeg ble så stor at han ikke torde gi meg ørefiker, eller på noen annen måte påføre meg fysisk vond behandling.» [21] Men det ser ikke ut til at Anne noen gang kom over ektemannens bortgang. Sjøl om ho var gammal og skrøpelig, besøkte ho visst gravstedet til Johannes hver dag. Og der skal Anne til slutt ha dødd av hjerteattakk.

Flere av ekteparet Tanners amerikanske barnebarn har vært på besøk i Molde opp gjennom åra, men først 9.6.1995 blei medlemmer fra den norske og amerikanske delen av slekta «gjenforente» ved et møte i Molde.

Johannes (Jean) Tanner, sveisermeierist, bonde, dyrlege og handelsmann, født 19.8.1837 på Egg, Richterswil, Horgen, Sveits, døpt 27.8.1837 i Richterswil kirke, emigrerte høsten 1859 til Furland, Flate, Vestnes, arbeidde der fra oktober 1859 til 1861, forpakta så Leirgrovvik, Molde, til cirka 1868, bodde deretter på Cecilienfryd, Bjørset, Molde, som eier og bruker, flytta 1908 til Molde by, døde der 25.6.1914, begravd 30.6. på Nedre kirkegård, Molde. Han fikk en unge utafor ekteskap med Maria Magdalena Eschmann, født i Schönenberg, Horgen:

1. ? Eschmann, født 20.12.1859 i Sveits, døde der 31.12.1859. Hankjønn.

Jean gifta seg 5.6.1862 i Molde kirke med Anne Birgitte Andersdotter Innholm, født 18.4.1834 på Innholm, Rauma, datter av Anders Anderson Innholm og Kristine Olsdotter Marstein, døde etter 1914 i Molde by. 6 barn:

2. Anna Klara Katrine Tanner, født 19.10.1862 i Leirgrovvik, Molde, døde 15.7.1882 på Cecilienfryd, Bjørset, Molde av lungebetennelse, begravd 22.7. i Molde by. Ugift.

3. Jacob J. Tanner, professor, pastor, forfatter og jordbruker, født 15.10.1865 i Leirgrovvik, Molde, emigrerte 13.5.1893 til Story City, Iowa, USA, bodde seinere i nordøstre Iowa; Brooklyn, New York; Minneapolis, Minnesota; Alberta, Canada; Milnor, North Dakota, USA; Moorhead, Minnesota; Fergus Falls, Minnesota og Forest City, Iowa, døde 1964 i USA. Han gifta seg 21.4.1893 med Ingeborg Sophie Aarøe, født 24.11.1865 på Årø, Molde, datter av Ole Olson og Beret Andersdotter Aarøe. 5 barn, levende etterslekt.

4. Johan Arnold Tanner, født 5.1.1868 i Molde, døde 1887/1888.

5. Rudolf Kristian Tanner, født 10.6.1870 på Cecilienfryd, Bjørset, Molde, døde 4.10.1875 på Cecilienfryd, begravd 10.10 i Molde.

6. Kristian Wilhelm Tanner, i tømmerbransjen og sivilingeniør, født 4.6.1873 på Cecilienfryd, Bjørset, Molde, arbeidde i Sveits før han gifta seg, emigrerte 1904 til USA, bodde i Seattle, Washington og Canada, døde 1934 i USA. Han gifta seg 1904 i St. Paul, Minnesota, USA med Oleanna Margrethe Olsdotter Hovdenakk, [22] født 1874 på Hovdenakken, Molde, døde 1956 i USA, datter av Ole Olson Ora og Marit Nilsdotter Hovdenakk. 5 barn, levende etterslekt.

7. Rudolph Annæus Tanner, født 8.8.1876, sivilingeniør, emigrerte til USA, arbeidde seinere i Canada og Minneapolis, Minnesota, USA, slo seg til slutt ned i St. Paul, Minnesota. Minst 1 barn, levende etterslekt.

Jean fikk en unge utafor ekteskap med Elen Marie Olsdotter Loftsgard, født 29.7.1856 på Loftsgardseie, Loftsgard, Sel, døde cirka 1941 på Vorpen, Ersnes, Smøla, datter av Ole Anderson Havneie og Anne Johannesdotter Bækkeneie:

8. Anna Marie Loftsgard, husholder, bryggearbeider og syerske, født 4.3.1881 i Tverli, Fræna, bodde seinere i Molde; Åndal, Gjemnes; Hovdenakken, Molde; Molde by; Ålesund og «Bergly», Gjeitnes, Molde, døde 9.2.1975 på Molde alders- og sjukeheim, begravd på Tøndergård gravlund, Molde. Ho gifta seg 30.7.1905 i Molde kirke med Anders Larsen (Hattrem), født 25.6.1879 på Turhus, Nesset, døde 6.1.1968 i Molde by, begravd 11.1. på Tøndergård gravlund, sønn av Lars Tostenson Hattrem og Anne Karine Andersdotter Frisvoll, ekteskapet opphørte 3.4.1923 i Molde by. 3 barn, blant dem min farfar. Anna blei samboer med Knut A. Sivertsen, født 12.4.1894, døde 31.10.1976 i Molde by, begravd på Tøndergård gravlund, utenomekteskapelig sønn av Sivert Hansen Mauseth i Molde. [23]

Nota bene: Molde betyr i denne teksta Molde kommune viss ikke anna er oppgitt.

Kilder

Brev fra Kirkevergen i Molde

Brev fra Staatsarchiv des Kantons Zürich, Sveits

Brev fra Borghild Annetta «Bubs» Stokes, Washington, USA

Brev fra Jakob Tanner, Richterswil, Sveits

Folketellinger for Bolsøy

Kirkebøker for Bolsøy og Molde

Muntlige kilder

Adressebog for Romsdals amt med skatteligninger. S. M. Brydes Forlag og Tryk, Kristiania 1909.

Amdam, Per og Parelius, Nils: Professor dr. theol. Tanner f. i Molde 1865 forteller fra sin ungdomstid i Molde. Lydbåndopptak. Molde kommunale kulturvern 17.12.1957. Tilhører Romsdalsmuséet, Molde.

Bolsøy sokneprest: Brev- og journalsaker. 1884–1906. Statsarkivet i Trondheim (555 I.2d.4).

Johnsen, Mette: Moldetrykk 1842–1899. Fortegnelse over publikasjoner trykt i Molde på 1800-tallet. Romsdal Sogelag og EKH trykk, Molde 1992.

Olafsen-Holm, Jørgen (redaktør): Bolsøyboka. En natur- og samfundshistorisk skildring av Bolsøy prestegjeld og herred. Første og annen del. Molde 1939–48.

Petersen, Diderik: Fortegnelse over stemmeberettigede ved samlagsafstemningen i Molde 1907 og 1913.

Romsdals Budstikke

de Seve, Niels: Molde bys historie. Bind II. 1838–1916. Eksportby – turistby – industriby. Molde kommune 1963.

Solemdal, Arnold: Bygdebok for Vågane. Vågane ungdomslag, Molde 1992.

Solli, Gunnar: Møre Landbruksselskap. Møre Landbruksselskap 1931.

Autobiography of Dr. Jacob Tanner. Camp Nidaros, summer 1960.

Vilnes, B[ernt] og Talsethagen, Asbjørn: «Navning av veg – reguleringsplan Cecilienfryd.» Saksframlegg, sak 94/0060. Kultursjefen, Molde kommune 25.10.1994.


[1] I Norge blei Johannes ofte omtalt som Jean, den franske versjonen av navnet. Han blei òg kalt bare J. Tanner. Dette kan ha vært grunnen til at «Molde bys historie» omtalte Johannes og sønnen Jacob som én og samme person. [Jacob kalte faren Johannes Arnold Tanner i sin selvbiografi, men det synes å være en sammenblanding med Johan Arnold Tanner.]

[2] Solli, Gunnar: Møre Landbruksselskap. Møre Landbruksselskap 1931; side 292.

[3] Romsdals Budstikke 122/1914

[4] Jacob Jervell (1817–70), kjøpmann i Molde. Drenerte Myra, som seinere (etter hans slektning Claus Gørvell) blei heitende Gørvell-marka.

[5] Romsdals Budstikke 122/1914

[6] Solli, Gunnar: Møre Landbruksselskap. Møre Landbruksselskap 1931; side 292.

[7] Autobiography of Dr. Jacob Tanner. Camp Nidaros, summer 1960; side 7. Oversatt fra amerikansk engelsk av artikkelforfatteren.

[8] Christian August Randers (f. 1811), prost, sogneprest i Bolsøy 1868–87.

[9] Bolsøy sokneprest: Brev- og journalsaker. 1884–1906. Statsarkivet i Trondheim (555 I.2d.4); B S 1885.

[10] Romsdals Budstikke 122/1914

[11] Peter Vogelius Deinboll (1783–1874), prost, sogneprest i Bolsøy og Molde 1832–57. Var en av de mest fremtredende personligheter som har hatt dette embetet og en virksom forfatter i blad og særskrifter.

[12] Lars Nøsen (1857–1934), telegrafbestyrer, redaktør, ordfører i Molde 1900–02.

[13] Solli, Gunnar: Møre Landbruksselskap. Møre Landbruksselskap 1931; side 227.

[14] Ludvig Arnoldus Leth (18.8.1836–1902), født i Molde, fut i Romsdal 1877–93, amtmann 1893–1902, ridder av Sankt Olavs Orden.

[15] Albert Dessen (1851–1930), født i Skjærstad i Lofoten, lensmann, bankdirektør, ordfører i Molde 1896–99, ridder av Sankt Olavs Orden 1896.

[16] Lars Vik (1871–1958), gårdbruker.

[17] Ola Fladmark (f. 4.7.1876 i Molde). Utdanna blant anna som agronom. I sine yngre år redaktør av Romsdals Budstikke, Drammens Dagblad og Ryggja Tidende, sistnevnte i Stavanger. Starta sammen med boktrykker Kristian Larsen bondebladet Fylket.

[18] Adressebog for Romsdals amt med skatteligninger. S. M. Brydes Forlag og Tryk, Kristiania 1909; side 17*.

[19] Romsdals Budstikke 122/1914

[20] Grava har bygselsnummer 457. Den blei tatt opp i 1957. Per 1995 lå Gunhild og Karl Hjelvik der.

[21] Autobiography of Dr. Jacob Tanner. Camp Nidaros, summer 1960; side 4. Oversatt fra amerikansk engelsk av artikkelforfatteren.

[22] De blei vigsla av pastor Jacob Tanner, bror av Kristian.

[23] [I den trykte utgaven står «sannsynligvis utenomekteskapelig sønn av en storbonde i Molde».]