 |
Hovedinnholdet på dette nettstedet er utdrag fra genealogidatabasen, som inneholder drøyt 15 000 personer. Kirkebokekstrakter 1769–92 (menn), formuesskatten 1789, folketellingen 1801 og branntaksten 1807 for Molde er inkorporert i sin helhet og supplert med opplysninger fra andre kilder. Språket på slektssidene er litt «krøkkete» ettersom setningene er generert fra en database, hvor opplysningene er brutt ned og lagret i separate poster og felter (i programmet The Master Genealogist). Personbiografiene blir derfor en noenlunde kronologisk oppramsing av hendelser. På levende vesener står kun navn og familietilknytning. Mine forfedre og -mødre er merket med |
Personnavn skrives på mange forskjellige måter opp gjennom tiden, og flere stavemåter er tilfeldige (eller påvirket av dansk). Det fantes ikke noen fast skrivemåte. Før 1900-tallet var det ikke vanlig med arvelig etternavn i Norge. Folk ble gjerne identifisert ved fornavn, patronymikon (farsnavn) og gården hvor de bodde – og man kunne jo flytte flere ganger i løpet av livet. Jeg har satt inn en preposisjon foran bosted, f.eks. «Ola Tostensson på Hattrem». Etternavn uten preposisjon betyr at navnet var knyttet til personen/familien selv om vedkommende var fast bosatt annetsteds. I byene var det litt vanligere med familienavn, men som regel i tillegg til patronymikon. Patronymikon er standardisert til -sson/-sdotter for folk født på landet, og til -ssen/-sdatter i byene (etter 1700). |
Årstall med «ca.» foran har anslagsvis en feilmargin på et par år. Der det står «omkr.», kan datoen være basert på skjønn. Valuta angis noen ganger i formatet 1–2–3 eller 0–2–3 osv. Dette står da for daler, ort og skilling. 1625–1813: 1 riksdaler = 4 ort = 96 skilling (eller 1 daler = 6 mark = 96 skilling). 1816–75: 1 spesidaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen i 1875 sattes 1 spesidaler til 4 kroner. Se Norsk historisk leksikon og Norges Banks priskalkulator. Jeg er takknemlig for beskjed om feil (e-post). |
 |