Hovedinnholdet på dette nettstedet er utdrag fra genealogidatabasen, som inneholder drøyt 14 600 personer.
Jeg har også registrert informasjon om mange familier jeg ikke er i slekt med, særlig fra Molde-området.

Kirkebokekstrakter 1769–92 (menn), formuesskatten 1789 og folketellingen 1801 for Molde er inkorporert i sin helhet (altså er hele byens befolkning den 1. februar 1801 representert) og supplert med opplysninger fra andre kilder.

Språket er noe statisk på slektssidene ettersom setningene er generert fra en database, hvor opplysningene er brutt ned og lagret i separate poster (i programmet The Master Genealogist). Personbiografiene blir derfor en noenlunde kronologisk oppramsing av hendelser. På levende vesener står kun navn og familietilknytning. Mine forfedre og -mødre er merket med

Søk

+/- +/-

Ektefelle/partner

Far

Mor

Fritekstsøk:

Personnavn skrives på mange forskjellige måter opp gjennom tiden, og flere stavemåter er tilfeldige (eller påvirket av dansk). Det fantes ikke noen fast skrivemåte.
For historiske fornavn velger jeg en normert navneform som ligger nær lokal uttale. (Se f.eks. Norsk personnamnleksikon og Bygdebok for Eid, s. 116–121.)

Før 1900-tallet var det ikke vanlig med arvelig etternavn i Norge.
Folk ble gjerne identifisert ved fornavn, patronymikon (farsnavn) og gården hvor de bodde – og man kunne jo flytte flere ganger i løpet av livet. Jeg har satt inn en preposisjon foran bosted, f.eks. «Ola Tostensson på Hattrem». Etternavn uten preposisjon betyr at navnet var knyttet til personen/familien selv om vedkommende var fast bosatt annetsteds.
I byene var det litt vanligere med familienavn, men som regel i tillegg til patronymikon.

Patronymikon er standardisert til -sson/-sdotter for folk født på landet, og til -ssen/-sdatter i byene (etter 1700).

Årstall med «ca.» foran har anslagsvis en feilmargin på et par år. Der det står «omkr.», kan datoen være basert på skjønn.
Merk at Danmark-Norge brukte den julianske kalender til og med 18.2.1700.

Valuta angis noen ganger i formatet 1–2–3 eller 0–2–3 osv. Dette står da for daler, ort og skilling. 1625–1813: 1 riksdaler = 4 ort = 96 skilling (eller 1 daler = 6 mark = 96 skilling). 1816–75: 1 spesidaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen i 1875 sattes 1 spesidaler til 4 kroner. Se Norges Banks priskalkulator.

Jeg er takknemlig for beskjed om feil (e-post).