Hovedinnholdet på dette nettstedet er utdrag fra genealogidatabasen, som inneholder drøyt 15 900 personer. Jeg har også registrert informasjon om mange familier jeg ikke er i slekt med, særlig fra Molde-området.

Kirkebokekstrakter 1769–92 (menn), formuesskatten 1789, jordfestelser 1798–1810, folketellingen 1801 og branntaksten 1807 for Molde er inkorporert i sin helhet og supplert med opplysninger fra andre kilder.

Språket på slektssidene er litt «krøkkete» ettersom setningene er generert fra en database, hvor opplysningene er brutt ned og lagret i separate poster og felter (i programmet The Master Genealogist). Personbiografiene blir derfor en noenlunde kronologisk oppramsing av hendelser. På levende vesener står kun navn og familietilknytning. Mine forfedre og -mødre er merket med

Personnavn skrives på mange forskjellige måter opp gjennom tiden, og flere stavemåter er tilfeldige eller påvirket av dansk (som Birgitte, Oluf og Peder i stedet for Brit, Ola og Per). Det fantes ikke noen fast skrivemåte. For historiske fornavn velger jeg en normert navneform som ligger nær lokal uttale. Se f.eks. Norsk personnamnleksikon, Bygdebok for Eid (s. 116–121) og Ivar Kleivens «Namn og namnskikk».
Før 1900-tallet var det ikke vanlig med arvelig etternavn i Norge. Folk ble gjerne identifisert ved fornavn, patronym (farsnavn) og gården hvor de bodde – og man kunne jo flytte flere ganger i løpet av livet. Jeg har satt inn en preposisjon foran bosted, f.eks. «Ola Tostensson på Hattrem». Etternavn uten preposisjon betyr at navnet var knyttet til personen/familien selv om vedkommende var fast bosatt annetsteds. I byene var det litt vanligere med familienavn, men som regel i tillegg til patronym (som er standardisert til -sson/-sdotter for folk født på landet, og til -ssen/-sdatter i byene etter 1700).

Årstall med «ca.» foran har anslagsvis en feilmargin på et par år. Der det står «omkr.», kan datoen være basert på skjønn. Merk at Danmark-Norge brukte den julianske kalender til og med 18.2.1700.

Valuta angis noen ganger i formatet 1–2–3 eller 0–2–3 osv. Dette står da for daler, ort og skilling. 1625–1813: 1 riksdaler = 4 ort = 96 skilling (eller 1 daler = 6 mark = 96 skilling). 1816–75: 1 spesidaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen i 1875 sattes 1 spesidaler til 4 kroner. Se Norsk historisk leksikon og Norges Banks priskalkulator.